Helge Arnli: Ungdommen følger EUs kompasskurs

I 1994 sluttet Russland seg til Natos «Partnerskap for fred», og Ukraina godtok å sende sine kjernevåpen til Russland mot respekt for sine grenser. Optimismen rådet.

På 1990-tallet rådet optimismen i Europa. I dag ser verden annerledes ut, med nye trusler som presser på, skriver Helge Arnli, sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen.Foto: REUTERS/Fabrizio Bensch

Del
Del
Del
Print
Lagre

Helge Arnli

Sikkerhetspolitisk rådgiver, Europabevegelsen, flaggkommandør (p)

Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Verden ser annerledes ut nå. Unge voksne forstår trolig dagens sikkerhetsutfordringer bedre enn mange av oss eldre. Innenfor et kort liv har de opplevd pandemi og erfart storkrig i Europa. De har sett migrasjonskriser og flyktninger brukt som våpen. Til overmål står de overfor en klimakrise og teknologisk revolusjon med uanede konsekvenser. For å nevne noe.

Trusselbildet tvinger ungdommen til å reflektere over sikkerhet i et bredere sektorovergripende samfunnsperspektiv.
Helge Arnli
Sikkerhetspolitisk rådgiver, Europabevegelsen

Trusselbildet tvinger ungdommen til å reflektere over sikkerhet i et bredere sektorovergripende samfunnsperspektiv. De må erkjenne problemene som sin arv og utfordring.

Vi eldre ser gjerne på sikkerhet som et renere militært anliggende. Under den kalde krigen, og i kampen mot internasjonal terrorisme tidlig på 2000-tallet, ble trusler i hovedsak adressert gjennom forsvarspolitikken i rammen av en langsiktig konsensusbasert utenrikspolitikk.

Svaret på de fleste sikkerhetsutfordringer ble den gang søkt gjennom FN, USA og/eller Nato. EU var sjelden på den sikkerhetspolitiske agendaen.

Felles strategisk kultur

Nye trusler presser på, og kan i verste fall komme til å true eksistensgrunnlaget for hele regioner og stater. Utfordringene ligger ofte i andre domener enn det militære, og må adresseres på tvers av sektorgrenser. Nettopp her kommer EU inn.

Den europeiske union jobber hardt for å trygge sine medlemsland og innbyggere gjennom økt strategisk autonomi og selvforsyning, også militært.

Les også

Han styrer EUs pengesekk for risiko-innovasjon: – Norge er alltid ett steg bak

I mars 2022, kort tid etter Russlands overfall på Ukraina, vedtok EU sitt strategiske kompass. Målsettingen er å styrke unionens sikkerhets- og forsvarspolitikk mot 2030, herunder å etablere en felles strategisk kultur.

Vår egen regjering erkjenner EUs økende rolle i europeisk sikkerhetspolitikk, unionens økende betydning i håndteringen av forholdet til Russland og Kina, og det nære samarbeidet mellom Nato og EU som «bidrar til å løse dagens utfordringer». Ifølge en nylig Ipsos-måling mener da også et flertall av den norske befolkningen at EU vil ha positiv innflytelse på verdenspolitikken.

Alvorlig skremmeskudd

Som avisen Nordlys påpekte for noen måneder siden, er det et generasjonsskifte på gang i synet på EU. Mange unge orienterer seg nå etter EUs kompasskurs og vurderer det som best om Norge blir med på laget. Forklaringene på en slik trend er nok mange og sammensatte.

Jeg vet ikke hvor Selma Kristiansen Kolltveit, nestleder i Rogaland AUF, står i EU-spørsmålet, men i et leserinnlegg i VGs «unge meninger» hevder hun at det ikke er rart at hennes generasjon ikke vil ha barn. «Er det ikke selvopptatt å få barn i en verden hvor det står så dårlig til?» spør hun retorisk. Dette bør leses som et litt alvorlig skremmeskudd!

Kanskje er det ikke mer komplisert enn at ungdommen søker til EU for trygghet?
Helge Arnli
Sikkerhetspolitisk rådgiver, Europabevegelsen

Kanskje er det ikke mer komplisert enn at ungdommen søker til EU for trygghet? Under vekten av vår tids kompliserte utfordringer, og i en situasjon der verdens liberale demokratier er satt under press, ønsker de, som Europeisk Ungdom foreslår, å bygge broer og ikke murer mot sine forbundsfeller. 450 millioner venner på kontinentet er ingen ubetydelig flokk.

Og så er det selvsagt slik at ethvert sikkerhetstiltak, om det gjelder å styrke Forsvaret eller å delta i internasjonalt forpliktende samarbeid, har en kostnadsside. Nordmenn i alle aldre må være villige til å betale den prisen. Innenforskap gir innflytelse, det skaper trygghet og det vil tjene ungdommen og kommende generasjoner vel!

Les også