Vibeke Marøy Melstrøm: Med loven i hånd kan funksjonshemmede endelig få bestemme selv

Flere har de siste årene forsøkt via domstolen for å få innfridd den assistansen de har krav på. Så som praktisk assistanse til å ta ansvar for, og å kunne styre eget liv, ta utdanning, delta i samfunnet og være i jobb.
Hannah Lunden tapte i 2020. Jon Henrik Larsen har tapt i to rettsinstanser, og har anket til Høyesterett. Dette er to som har valgt å ta kampen for egne rettigheter. Med FN-konvensjonen innlemmet i menneskerettighetsloven, ville de antageligvis ha vunnet sin kamp i retten, uansett hva kommunene hadde ment.
Med regjeringens beslutning om at FN-konvensjonen skal tas inn i norsk lov, er en lang kamp for funksjonshemmedes rettigheter i ferd med å bli kronet med seier. Det er nærmere ti år siden Norge ratifiserte konvensjonen. Nå skal regjeringen vurdere hva det vil bety at konvensjonen også tas inn i Menneskerettsloven, og dermed får forrang for annen lovgivning. På samme måte som andre FN-konvensjoner for barns og kvinners rettigheter.
Stortinget valgte i 2013 å ratifisere FN-konvensjonen. Våre politikere har dermed selv valgt å ha ambisjoner for funksjonshemmedes rettigheter og likestilling. Det omfatter også assistanseordningene vi trenger for å leve likestilte liv.
Tar utgangspunkt i FN-konvensjonen
Regjeringen vurderer nå også lovgivningen for assistanse til funksjonshemmede (BPA). Jeg var selv en del av det regjeringsoppnevnte utvalget som leverte NOU 2021:11, og som er utgangspunktet for det regjeringen skal ta stilling til.
Regjeringen kan med andre ord ikke velge både å gjøre funksjonshemmede til pasienter og gjøre FN konvensjonen til norsk lov.
Vibeke Marøy Melstrøm
Mitt standpunkt som jeg delte med tre andre funksjonshemmede i utvalget, var klokkeklart: Utgangspunktet for framtidens assistanseordning må være FN-konvensjonen. Gjennom konvensjonen er Norge forpliktet til at funksjonshemmede skal få assistanse som sikrer styring og selvbestemmelse i eget liv, og deltagelse i samfunnet, arbeid og utdanning på lik linje med andre.
Nå får vi rett. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som er satt til å følge opp utvalgets utredning. Uansett om de deler synet til oss funksjonshemmede i utvalget og 39 organisasjoner for funksjonshemmedes interesser, eller helsebyråkratene som i høringsrunden har ment at ordningen fortsatt bør være forankret i helselovverket, må departementet ta innover seg at FN-konvensjonen i fremtiden vil være forpliktende for de som skal forvalte ordningen.
Regjeringen kan med andre ord ikke velge både å gjøre funksjonshemmede til pasienter og gjøre FN konvensjonen til norsk lov. I så fall vil de møte mange funksjonshemmede i retten, og vi vil få rett.
Stort gap mellom krav og opplevelse
Uloba presenterte nylig sin årlige tilstandskartlegging om BPA-ordningen. Denne viser gapet mellom det FN-konvensjonen krever av Norge, og det funksjonshemmede med assistansebehov opplever. Gapet er betydelig.
Som vi dokumenterer i vår tilstandskartlegging, er det mange som opplever brudd på rettighetene de har etter konvensjonen.
Vibeke Marøy Melstrøm
Mange opplever diskriminering, og at manglende assistanse gjør at de ikke kan delta i utdanning, arbeid og i aktiviteter som mange andre tar for gitt. Fortsatt opplever funksjonshemmede at kommunene prøver å erstatte personlig assistanse (BPA) med institusjonalisering og tradisjonelle helse -og omsorgstjenester, styrt av helsefagprofesjonene. Dette er klare brudd på Norges konvensjonsforpliktelser.
Regjeringen starter nå arbeidet med å ta inn konvensjonen i norsk lov. Dette er en konvensjon som har stor betydning for mange hundretusen funksjonshemmede i Norge.
Som vi dokumenterer i vår tilstandskartlegging, er det mange som opplever brudd på rettighetene de har etter konvensjonen. Den direkte betydningen konvensjonen har for mange, gjør at regjeringen bør ha rask fremdrift i arbeidet. Vi nærmer oss ti år siden konvensjonen ble ratifisert, og vil ikke lenger tåle brudd på våre grunnleggende rettigheter.
Innsikt
Kjell Ingolf Ropstad41 årI dag
Tidl. stortingsrepresentant (KrF)
Jo Bjørn Skatval59 årI dag
Nestleder i Norsk Flygerforbund, Leder bærekraftsarbeid europeiske piloter
Siv Jensen57 årI dag
Politisk rådgiver i Flyte, selvstendig næringsdrivende rådgiver og konsulent, seniorrådgiver i Jordanes Investments, styreleder i MeyerHaugen, Huseierne og Vergence AS, styremedlem i Kreftforeningen, Pharma Nordic, Public Property Invest, Toluma

Joel Ystebø spør Espen Barth EideHva mener statsråden konkret med betegnelsen «høylytte iranere»?Besvart
Alf Erik Bergstøl Andersen spør Kjersti StensengVil statsråden ta initiativ til å vurdere om de som har VTA-plass kan levere sykemelding digitalt fremfor i papir format?Besvart
Bjørnar Laabak spør Kjersti StensengRegnes en familie med to voksne og fem barn, med netto utbetaling inkludert bostøtte på 796 920 kroner i året, som vedvarende lavinntektsfamilie?Besvart
- Har boksamarbeid med Erna – skrev negativt om Sylvi i Dagblad-kommentar
- Økt barnetrygd har doblet statens utgifter. Syv av ni partier vil fortsette opptrappingen
- Flere norske datasentre har fått statlige lån. Ett av dem fikk over 700 millioner
- En terskel her og en plattform der – det blir fort bråk av slikt
- Ti klimaråd for en styrket klimapolitikk










