Spørsmålene sto i kø på NATO-møtet. Men Mark Rutte hadde noen gode nyheter

Det er alliansens fremtid som står på spill når USAs utenriksminister Marco Rubio møter NATO-allierte i Helsingborg, Sverige, fredag for å diskutere forsvarsutgifter, støtte til Ukrainas kamp mot Russland og USAs angrep på Iran.
Ved ankomst til Helsingborg understreket Marco Rubio også at alliansen måtte være attraktiv for alle parter. Underforstått: USA tar byrden, andre gjør ikke nok.
– Til syvende og sist, som i enhver allianse, må det være bra for alle involverte. Det må være en klar forståelse av hva forventningene er. Så vi vil legge grunnlaget for det, sa USAs utenriksminister på vei inn til møtet på Hotel Clarion ved havnen i Helsingborg.
Pengene kommer inn
Møtet i den svenske havnebyen bør sees som en forløper til det store NATO-toppmøtet i juli i Tyrkia, hvor USAs president Donald Trump skal delta.
Og Trump-administrasjonen har ikke lagt skjul på at USA ikke er fornøyd med Europas og Canadas økonomiske forpliktelse til alliansen.
Mange allierte forplikter seg mer og mer, og akselererer veien til fem prosent.
Mark Rutte
Natos generalsekretær
Men det er endringer på vei, sa NATOs generalsekretær Mark Rutte.
– Den gode nyheten er selvfølgelig at pengene virkelig kommer inn. Mange allierte forplikter seg mer og mer, og akselererer veien til fem prosent. Og det betyr bokstavelig talt at det over årene er hundrevis av milliarder i ekstra forsvarsutgifter, sa Mark Rutte, med henvisning til at på et toppmøte i Haag i juni i fjor forpliktet forsvarsalliansens medlemsland seg til å bruke fem prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar og beredskap.
Utenriksministeren Espen Barth Eide (Ap) sendte også et signal om at europeerne ikke bare har hørt amerikanerne, men også har begynt å handle på det de har hørt.
– Jeg er glad for å kunne si at Europa gjør mer. Og jeg vil også minne våre venner på den andre siden av Atlanteren om at Nato også er bra for dem, sa Espen Barth Eide.
Europa har fått budskapet
En annet aktuelt irritasjonsmoment for administrasjonen i Washington er at europeiske land ikke støtter USAs krig mot Iran fullt ut. I hvert fall ikke så lenge krigen pågår.
Mark Rutte ante allerede den amerikanske skuffelsen over europeere da han var i Washington i april og møtte USAs president Donald Trump.
Fredag forsikret Nato-sjefen at Europa hadde forstått budskapet og påpekte at flere europeiske land har gjort baser tilgjengelige for amerikanske fly som deltar i krigen mot Iran.
Være til nytte
Når fiendtlighetene er over, vil europeerne være der for å hjelpe til med å gjenåpne det strategisk viktige Hormuzstredet, sa han.
20 prosent av verdens oljeproduksjon passerer gjennom stredet.
Rutte påpekte at mange europeiske land allerede sørger for å flytte noen av sine viktigste skip og annet utstyr nær operasjonsområdene, som mineryddingsutstyr, mineryddingsskip eller ubemannede mineryddingsfartøy.
– Ved å gjøre dette kan vi være mest til nytte som europeiske allierte av USA for å se hvordan vi kan sikre fri navigasjon – og det er det som står på spill her, sa Mark Rutte.
Som krusninger i vannet
Nylig har det vært historier om at Iran og Oman arbeider med en avtale om å kreve toll for skip som skal passere gjennom Hormuzstredet. En idé amerikanerne er sterkt imot, påpekte Marco Rubio.
Fordi det ville være en idé som raskt kunne spre seg som ringvirkninger til andre land.
Også Danmark er nå klar til å ta ansvar og bidra til å sikre fri, trygg og fri passasje i Hormuzstredet, sa fungerende utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) på vei til toppmøtet.
– Selv om vi faktisk befinner oss i en litt annen politisk situasjon i Danmark fordi vi ikke har en regjering, har vi også med bred støtte fra det danske parlamentet indikert at vi ønsker å gjøre en kapasitet tilgjengelig. Men omstendighetene må være riktige. Det er viktig å kommunisere dette i dag, sa Lars Løkke Rasmussen.
Tar mer plass
En tredje stein i skoen for Natos enhet er støtte til Ukraina. Washington mener absolutt ikke at det for øyeblikket er særlig jevnt fordelt blant NATOs allierte.
Men det vil snart endre seg, forsikret Mark Rutte.
– Det dere vil se fremover er en trinnvis prosess hvor europeere er mer fremtredende, noe som er veldig viktig. Amerikanerne erkjenner dette, sa generalsekretæren.
Eide ikke megler-kandidat
Et av spørsmålene den norske utenriksministeren fikk på vei inn til møtet, handlet om mulige forhandlinger mellom EU og Moskva. Han avviste at han er en aktuell kandidat til å inneha en meglerrolle i en slik prosess, slik Politico skrev for noen dager siden.
– Jeg anser meg ikke som en kandidat til dette, og vet heller ikke hvor de spekulasjonene kommer fra, sa Barth Eide.
Jeg anser meg ikke som en kandidat til dette, og vet heller ikke hvor de spekulasjonene kommer fra.
Espen Barth Eide
Norges utenriksminister
Han viste til at det skal være et såkalt Gymnich-møte neste uke, der Europa skal tydeliggjøre sin stemme i saken. Dette er et uformelt møte som foregår hver sjette måned mellom EUs utenriksministre.
– Diskusjonen vil bli tatt opp der. Og det er ikke snakk om noen meglerrolle, mer om en europeisk stemme. Det er veldig tidlig i prosessen. For oss er det en ting som er viktig, og det er å stille opp for Ukraina, la han til.
Stram bakkant
Etter Natos utenriksministermøte vil utenriksministrene fra de syv arktiske Nato-landene samles fredag ettermiddag til et raskt møte.
Et møte som danske Lars Løkke Rasmussen ser frem til.
På det møtet satser Løkke på at landene kan komme frem til en felles uttalelse når det gjelder syn på sikkerhet i Arktis.
– Det har vært en dansk prioritet i mange år å få NATO til å engasjere seg mer i det høye nord og i Arktis. Også som et svar på amerikanske sikkerhetsbekymringer i Arktis, sa Lars Løkke Rasmussen.
Innsikt

Himanshu Gulati spør Åsmund AukrustHvilke fondsmekanismer, og hvor mye, har Norge delt ut utviklingsstøtte gjennom de siste fem årene?Besvart
Kristoffer Sivertsen spør Terje AaslandMener statsråden det er akseptabelt med en stans i reservasjonen for nytt strømforbruk og vil statsråden gripe inn?Besvart
Bengt Fasteraune spør Andreas Bjelland EriksenVil statsråden revurdere innføring av EUs avløpsdirektiv i lys av den nye rapporten fra Oslo Economics og NIVA?Besvart
Siste

Verdens eldste atomavfall ligger i et boligområde i Norge. Ingen vet hvilken tilstand det er i

Krangler om atomavfall: – Det blir veldig vanskelig å ivareta sikkerheten når vi ikke får svar

Vestre om situasjonen for det norske atomavfallet: – Alvorlig, men håndterbar



















