Fulgte Innovasjon Norge sine normale regler, prosedyrer og rutiner da Morrow fikk støtte på 1,5 mrd. kroner i desember 2024?

Som eier og oppdragsgiver setter departementet de overordnede rammene for Innovasjon Norges virksomhet. I tillegg gir blant annet økonomireglementet og statsstøtteregelverket sentrale retningslinjer for forvaltningen av selskapets ordninger. Departementet er imidlertid ikke involvert i saksbehandlingen av prosjektsøknader til Innovasjon Norges ordninger. Det er selskapets administrasjon og styre som har ansvar for at forvaltningen av oppdragene, herunder finansielle ordninger, skjer i tråd med formålet og innenfor gjeldende regelverk. Selskapet rapporterer til departementet både gjennom eierdialogen og gjennom oppdragsgiverdialogen, og melder inn ordningene til EFTAs overvåkingsorgan (ESA).
For å besvare representantens spørsmål har jeg derfor innhentet informasjon fra Innovasjon Norge. De har svart som følger:

«Alle Innovasjon Norges finansieringssaker er regulert av en rekke styrende dokumenter for å sikre kvalitet og likebehandling. Viktigst av disse er den overordnede finansieringspolicyen (lenke). I tillegg til denne er det egne policydokumenter som beskriver de særskilte kriteriene for hvert enkelt virkemiddel. Alle disse policyene er tilgjengelig på Innovasjon Norges nettsider (lenke).

I desember 2024 ble Morrow gitt et lavrisikolån på 500 millioner kroner med garantistillelse fra eiere, i kombinasjon med et risikolån gjennom ordningen Grønn industrifinansiering på 400 mill. kroner og et lavrisikolån på 600 millioner kroner dersom prosjektet tok lenger tid enn eierne forventet. Selskapet har benyttet 900 millioner kroner av dette tilsagnet fra 2024, mens de siste 600 millionene ikke er utbetalt. Eierne garanterer for hoveddelen av lånene, derfor blir Innovasjon Norges tap etter alt å dømme betydelig lavere enn lånesummen kan gi inntrykk av. 500 millioner kroner av lånene er sikret med garantier fra eierne, som vurderes som solide betalere. Risikolånet på 400 millioner kroner er sikret med pant i omløps- og anleggsmidler.

For alle tre lånene ble kravene til egenkapital etterlevd og var betydelig høyere enn det som normalt kreves. Selskapet har selv stått for mesteparten av finansieringen av prosjektet og sto for egenkapital på 3,3 mrd. kroner i forkant av lånetilsagnene fra Innovasjon Norge. Størrelsen på egenkapitalbeløpet stilt til rådighet var et viktig aspekt ved Innovasjon Norges finansieringsvurdering. Risikoeksponerte lån utgjorde dermed en lav andel av samlet finansiering av prosjektet. Som referert til i media av selskapet, stilte Innovasjon Norge også krav om at selskapet måtte ha en egenkapital på minst 40 prosent i låneperioden.

Innovasjon Norge benyttet også tredjeparter til å gjennomføre grundige vurderinger av pantet som stilte som sikkerhet for Grønn industrifinansieringslånet.

Andre krav til selskapet
Ordningen Grønn industrifinansiering skal realisere ny grønn industriutvikling eller omstille eksisterende industri. Derfor er det ikke noen alderskrav i ordningen. Selskapet var også godt kapitalisert og det ble stilt krav til fortsatt god soliditet og balanse gjennom låneengasjementet. Som referert til i media av selskapet, var dette noe av kravene selskapet ikke lenger oppfylte og som resulterte i at lånet var misligholdt.

Det ble vurdert at det var tilstrekkelig innovasjonshøyde. Prosjektet skulle utvikle ny batteriteknologi, rekruttere relevant kompetanse og bygge ny produksjonslinje. Prosjektet ville også bli en av få batteriprodusenter i Europa.»

Basert på dette svaret, har jeg ingen grunn til å tro noe annet enn at Innovasjon Norge har fulgt normale prosedyrer i denne saken.