Advokat: Bygging av skogsbilveier foregår ikke uten lovregulering eller rettslig kontroll

Reguleringsplan medfører unødvendig dobbeltbehandling

Fordi bygging av skogsbilveier er så grundig regulert, er saksbehandlingen unntatt fra plan- og bygningslovens saksbehandlingsregler. Det har derfor aldri blitt stilt krav om reguleringsplan for skogsbilveier i landbruksvirksomhet. Et krav om reguleringsplan ville medført unødvendig dobbeltbehandling av samme spørsmål.

Konsekvensen ville vært mer byråkrati, beslag av offentlig saksbehandlingskapasitet og merkostnader for skogeiere, uten å oppnå noe mer. Det er uklart hva en reguleringsplan skulle tilført i tillegg til behandling etter dagens regelverk. For eksempel ville ikke et krav om reguleringsplan utløst andre krav til konsekvensutredning.

Det er uklart hva en reguleringsplan skulle tilført i tillegg til behandling etter dagens regelverk.

Peder Landfald
Advokat

Flere miljøorganisasjoner og enkelte stemmer i akademia hevder imidlertid at det også skal gjelde krav om reguleringsplan for skogsbilveier. Spørsmålet har nylig vært tema i et søksmål anlagt av ett av Naturvernforbundets lokallag mot en skogeier. Organisasjonen påstod at tillatelsen til å bygge skogsbilvei var ugyldig fordi det ikke forelå reguleringsplan. Søksmålet var forankret i et synspunkt i juridisk teori som enkelte jurister har tatt til orde for.

Lagmannsretten slo imidlertid fast at plan- og bygningslovens generelle krav om reguleringsplan ikke har rettsvirkning for skogsbilveier. Tillatelsen var derfor gyldig. Lagmannsretten delte seg i begrunnelsen: Flertallet la til grunn at det «kun er tiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, som utløser kommunens plikt til å utarbeide reguleringsplan». Mindretallet var enig, men begrunnet også resultatet med at et krav om reguleringsplan ville medført dobbeltbehandling med unødvendig ressursbruk i forvaltningen og merkostnader for grunneiere. Naturvernforbundets anke ble forkastet av Høyesterett, som enstemmig fant det klart at anken ikke kunne føre frem.

Mer fruktbart med debatt om lovendring

I den konkrete saken hadde skogeieren først søkt om en driftsoptimal vei. Etter flere høringsinnspill og befaringer, der det ble avklart påvirkning på miljøverdier, reviderte skogeieren søknaden til en miljøoptimalisert vei. Saken tilsier at vi har et tilfredsstillende regelverk, og at en reguleringsplan ikke ville tilført noe mer. En reguleringsplanplikt ville i stedet ført til ressurskrevende og kostbar dobbeltbehandling, noe som ville vært unødvendig.

I kronikken beskrives domstolene som «motvillige til å ta ansvar», og det vises til at Høyesterett «nektet å ta saken til behandling». Dette er ikke riktig.

Peder Landfald
Advokat

I kronikken beskrives domstolene som «motvillige til å ta ansvar», og det vises til at Høyesterett «nektet å ta saken til behandling». Dette er ikke riktig. Høyesteretts ankeutvalg har forkastet anken. At en anke forkastes betyr at Høyesterett har realitetsbehandlet saken, og enstemmig funnet det klart at Naturvernforbundets anke ikke kunne føre frem. 

Etter avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg har næringen og skogeierens advokat derfor hevdet at norske skogeiere kan bygge skogsbilvei uten å bli møtt med krav om reguleringsplan. For dette beskyldes vi for å forvirre med uriktig juss. Spørsmålet har blitt vurdert av tre rettsinstanser som alle har konkludert med at skogeiers tillatelse var gyldig. Når en samlet lagmannsrett har konkludert med at manglende reguleringsplan ikke har rettsvirkning for skogsbilveier, og at tillatelsen derfor er gyldig, er det krevende å skulle hevde at det likevel foreligger plikt til å utarbeide reguleringsplan ved bygging av skogsbilveier.

Dersom man er uenig i norske domstolers lovtolkning, er det min mening at det er mer fruktbart med en debatt om behov for lovendring, enn å rette skytset mot de som er uenige med kronikkforfatterne.

---

Red.anm.: Forfatteren av debattinnlegget har representert grunneier i den konkrete rettssaken som adresseres i kronikken «Skogbruk uten rettslig kontroll». Landfald var også prosessfullmektig for Skogeierforbundet, som trådte inn som partshjelp til støtte for grunneieren.