Blå Kors: Rusbehandling på kvinners premisser

Vi liker å tenke at samfunnet går i en retning hvor alt er likestilt, og kjønn nærmest skal viskes ut. Men om man har et alkoholproblem ser vi at det kommer med noen andre typer belastninger for kvinner sammenliknet med menn. Mange kvinner opplever det som for stigmatiserende, for belastende å oppsøke behandling, kanskje til og med å ta kontakt med fastlege og fortelle hvordan det står til. Dette er tabuer vi må tørre å snakke mer om!

Innen behandling av alkohol- og annen rusmiddelavhengighet utgjør kvinner en tredel av pasientene. Vi vet at menn drikker mer, oftere og mer risikofylt enn kvinner, så da kan vi slå oss til ro – eller?

Forskjell på kvinner og menn

Studier tyder på at forekomsten av rusavhengighet blant kvinner er høyere enn det faktiske antallet av kvinner i behandling. 

Studier tyder på at forekomsten av rusavhengighet blant kvinner er høyere enn det faktiske antallet av kvinner i behandling.

Avhengighet av alkohol er den hyppigste rusbrukslidelsen. Kvinner tåler ikke like mye alkohol som menn. Dette har blant annet sammenheng med at kvinner i snitt har mindre kropp, og leveren som bryter ned alkohol er mindre. Ny forskning tyder på at kvinner utvikler både avhengighet og leversykdom raskere enn menn.

Det er viktig å stille spørsmålet om det også er andre forklaringer enn forbruksmønster og biologiske faktorer bak kjønnsforskjellene vi ser i hvem som benytter behandlingstilbudet.

Kvinnehelse

2. mars la det regjeringsoppnevnte Kvinnehelseutvalget frem sin rapport. Målet med utredningsarbeidet er både kunnskapsoversikt, og forslag til tiltak som skal sikre likeverdighet. 

Dette er et veldig godt og viktig arbeid! Likeverdige helsetjenester må bygge på kunnskap og helhet. Blå Kors har tatt til orde for et kompetanseløft i regjeringens varslede forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet.

Å holde maska

I forbindelse med kvinnedagen ønsker Blå Kors å synliggjøre tabuer om kvinner og alkohol. Kvinner vi møter forteller at de opplever at det er mer stigmatiserende for kvinner enn menn å være avhengig av alkohol eller andre rusmidler, og ikke minst å søke behandling for det. 

Kvinner vi møter forteller at de opplever at det er mer stigmatiserende for kvinner enn menn å være avhengig av alkohol eller andre rusmidler, og ikke minst å søke behandling for det.

Å miste deler eller hele sin funksjon eller evne til å følge opp noen viktige oppgaver i hverdagslivet, ikke minst det å ta vare på andre, er det knyttet mer stigma til for en kvinne enn for en mann. Ikke minst gjelder det hvis kvinner tar imot et tilbud om døgnbehandling, og blir borte for en lengre periode fra hjemmet.

Det å «holde maska» og skjule et rusmisbruk kan paradoksalt nok for svært mange være eneste mulighet til å bevare både selvrespekt og selvbilde.

Hvordan drikker du?

En norsk studie viser at rusavhengighet oftere blir oversett hos kvinner, sammenliknet med menn. Dobbelt så mange menn fikk en diagnose på problematisk rusmiddelbruk i psykiatrisk akuttmottak, selv om det ikke var forskjell mellom kjønnene når det gjaldt antall positive blod- eller urinprøver.

Fire av ti med alkoholproblemer har vært i kontakt med helsetjenesten for en psykisk lidelse, men alkoholvaner er ikke problematisert.

«Hvordan drikker du?» bør derfor være en naturlig del av samtaler og oppfølging i helsetjenestene. Det kan også være et skritt på veien til å bryte stigma.

Flere kjønnsdelte tilbud og helhetlig hjelp

Innenfor behandling av rusbrukslidelser finnes det noen få kjønnsspesifikke behandlingstilbud i Norge. Våre fagfolk peker på at et tilrettelagt tilbud med en egen kvinnepost, slik vi har på Blå Kors klinikk Lade i Trondheim, bidrar til at vi har mange henvisninger og et jevnt høyt belegg til den avdelingen. Det at behandlingstilbudet tilpasses kvinner og planlegges opp mot familien og ivaretagelse av omsorgsforpliktelser kvinnen har, er etter vår erfaring essensielt for at kvinnen skal lykkes i sitt behandlingsløp. 

Det at behandlingstilbudet tilpasses kvinner og planlegges opp mot familien og ivaretagelse av omsorgsforpliktelser kvinnen har, er etter vår erfaring essensielt for at kvinnen skal lykkes i sitt behandlingsløp.

En kvinne sier det slik: «Jeg var innlagt i 14 uker, og det var selvfølgelig veldig vanskelig å være borte fra barna så lenge. Men barna ble trygget på at jeg fikk den hjelpen jeg trengte, og de fikk god oppfølging under hele oppholdet. Jeg fikk en herlig kommentar fra ett av barna mine her om dagen: – Mamma, du har funnet tilbake til smilet ditt».

Vi mener det bør bli flere kjønnsspesifikke behandlingstilbud. Det er også ett av forslagene fra Kvinnehelseutvalget. Dette er både et politisk og faglig ansvar.

Rusbehandling må bli mer på kvinners premisser. Kvinners liv og behov tilsier et mer fleksibelt tilbud som gir flere valgmuligheter og mer variasjon. Vi mener det er nødvendig med et kompetanseløft der kvinners særegne behov må inngå. Målet er at vi også bryter ned stigma og skam slik at kvinner får den behandlingen de trenger.