Debatt

Tina Bru: Et stramt budsjett kan også være fremtidsrettet

Tiden er inne for å bruke mindre, men like viktig som hvor mye vi bruker, er hva vi bruker pengene på. Selv et stramt budsjett kan være fremtidsrettet, skriver Tina Bru (H).

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre
Tina Bru
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Tiden er inne for å bruke mindre. Gjennom vår tid i regjering tilpasset vi alltid pengebruken til den økonomiske situasjonen. Selv med de store krisepakkene under pandemien, brukte vi rundt 400 milliarder færre oljekroner enn det handlingsregelen tillot. Det fikk vi til ved å prioritere riktig, samtidig som vi senket skattene for folk og bedrifter. Men like viktig som hvor mye vi bruker, er hva vi bruker pengene på. Dette er tiden for å prioritere investeringer som bygger grunnlaget for verdiskaping og vekst i fremtiden. Da må vi også se på hvordan vi kan gjøre ting bedre, og få mer ut av skattebetalernes penger.  

Reversering av reformer og økte skatter

Regjeringspartiene har satt i gang en storstilt reversering av Solberg-regjeringens reformer, samtidig som vi har fått de største skatteøkningene på flere tiår. Det skal lages nye fylker, kommuner skal splittes opp, domstolsreformen skal reverseres, Jernbanereformen skal reverseres og det samme skal ABE-reformen. De to sistnevnte reformene vil spare eller har spart skattebetalerne for henholdsvis 12 og 15 milliarder kroner. Nettopp denne typen reformer hvor vi får et like godt eller bedre tilbud, men til en lavere pris for skattebetalerne er det vi trenger mer av. 

Regjeringen ser ut til å kjøpe seg fri fra å måtte prioritere ved å velte regningen over på næringslivet. Nå har regjeringen til og med økt skattene mer enn hva selv Rødt foreslo i sitt siste alternative budsjett. Samtidig som staten tjener massivt på høye energipriser, skal altså folk og bedrifter ut med enda mer slik at Støre og Vedum kan unngå å måtte ta tøffe valg.  

Statsrådene har stått i kø for å fortelle hvor stramt budsjettet blir på deres område. Vedum sa selv at skatteøkningene måtte til for å unngå kutt i sykehus og velferd. Likevel har kommunalministeren fått et unntak, og lover fylker som skal løses opp nærmest en blank sjekk. Regningen for Senterpartiets symbolsaker sendes over til folk og bedrifter.

Prioriteringer

Så vil det kreve harde prioriteringer når man må ta ned pengebruken og presset i økonomien. Prisene fortsetter å øke, og rentene følger på. Dersom man ikke vil overlate hele ansvaret til Norges Bank, er regjeringen nødt til å levere et stramt budsjett. For hver krone politikerne bruker på nye tiltak som ikke allerede ligger i statsbudsjettet for i år, så må noe annet kuttes eller oljepengebruken økes. Bruker vi for mye penger, må raskt vanlige folk og bedrifter plukke opp regningen over høyere renter.

Nettopp derfor er det så viktig å ikke la investeringer i fremtiden bli en salderingspost for å finansiere regjeringens symbolsaker. Det er viktigere å bruke penger på forskning enn det er å dele opp fylker. Det er også viktigere å investere i nødvendige vei- og togstrekninger slik at bedriftene kan frakte det de produserer, fremfor å reversere Jernbanereformen fordi man av prinsipp ikke ønsker konkurranse på skinnene.  

Skatteendringene trenger ikke å være dårlige isolert sett, spørsmålet er hva det kombineres med. Den fasiten får vi ikke før statsbudsjettet legges frem.

Tina Bru, stortingsrepresentant (H)

Regjeringen skal nå ta inn rundt 33 milliarder mer fra kraftkommuner og oppdrettsnæringen. Skatteendringene trenger ikke å være dårlige isolert sett, spørsmålet er hva det kombineres med. Den fasiten får vi ikke før statsbudsjettet legges frem. Men hvis dette nå bare legges oppå alle andre skatteendringer fra regjeringen, med økt formuesskatt og generelt større skattetrykk for bedriftene, kan det påvirke evnen deres til å investere mer og ansette flere negativt. Da får vi nok en gang en situasjon hvor regjeringens manglende evne til å prioritere går utover bedriftenes mulighet til å vokse, investere og skape jobber.  

Mot slutten av året legger skatteutvalget frem sin rapport, hvor de ser på skattesystemet i helhet. Jeg mener det ville vært klokt å vente på deres konklusjoner. Med de nye skattene vil regjeringen på nyåret ha økt skattebyrden med minst 40 milliarder kroner. Mens vanlige folk og bedrifter forventes å kutte i budsjettene og prioritere bedre, virker det fremmed for regjeringen at staten skal gjøre det samme.  

Det er riktig å tilpasse pengebruken den økonomiske situasjonen, men vel så viktig er hva vi bruker pengene på. Høyre mener at vi må investere i fremtiden. Selv et stramt budsjett kan være fremtidsrettet.  


E-post Politikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon