Innen søndag skal denne mannen hindre at over 33.000 går ut i streik

Dette mekler de om

Partene har absolutt taushetsplikt under meklingen, og det ble heller ikke sagt noe ut over generelle formuleringer ved meklingens åpning.

– Forventningene er at vi har kommet til gode og produktive dager her. Det ligger tøffe krav på bordet. Vi er avhengig av å finne fram til en enighet som begge partene kan leve med, var det administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solberg, hadde å melde.

Dette er imidlertid kravene som Fellesforbundet og Norsk Industri skal forhandle om:

• Reallønnsvekst. I år betyr det at lønningene skal stige med mer enn 3,2 prosent, som er det anslaget for prisvekst som partene binder seg til å legge til grunn, gjennom teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). Arbeidsgiversiden har allerede meldt at de vil imøtekomme dette, men nøyaktig hvor rammen skal ende, er fremdeles et forhandlingspunkt.
• Fellesforbundet vil kreve at en forholdsvis stor andel av tillegget skal gis sentralt, mens NHO vil kreve at mest mulig fordeles i lokale forhandlinger. 
• Forskuttering av syke-, foreldre- og pleiepenger. Dette er blitt holdt frem av arbeidsgiversiden som det vanskeligste kravet å imøtekomme.
• Rett til permisjon med lønn for å følge barn under 12 år til lege, helsestasjon eller tannlege.
• Innbetalt obligatorisk tjenestepensjon (OTP) skal måtte synliggjøres på lønnsslipp, i tillegg til en rekke andre tekniske krav, som neppe skaper store problemer i meklingen.

Streikeuttaket er rekordhøyt, men udramatisk

Streikeuttaket fra arbeidstakersiden er rekordhøyt. Dersom det skulle bli brudd i meklingen søndag, vil 33.235 personer umiddelbart fratre sine arbeidsplasser.

Grunnen til at dette uttaket er høyere enn tidligere år, har imidlertid en direkte sammenheng med den økende aktiviteten i industrien i samme periode. Det er ganske enkelt flere som er er omfattet av industrioverenskomsten, som er den tariffavtalen det faktisk forhandles om i frontfagsopggjøret.

Det er noen klare formelle regler for hvordan et streikeuttak gjøres:

• Ved oppstart av forhandlingene leverer arbeidstakersiden inn en kollektiv plassoppsigelse for alle som er omfattet av avtalen det forhandles om. Dette betyr at arbeidsgiver formelt sett sier opp arbeidskontrakten for dem dette gjelder. Det er ikke lov å streike uten at en slik plassoppsigelse er levert.
• Senest fire dager før meklingsfristen, leveres plassfratredelse for dem arbeidstakersiden ønsker å ta ut i første streikeuttak. Det kan tas ut nye uttak når som helst etter dette første uttaket, så lenge det finnes noen igjen som har fått plassoppsigelse, å ta av. Men det må altså gå fire dager fra plassfratredelse er meldt, til den settes i kraft.

Det er vanlig i frontfagsoppgjør at Fellesforbundet tar ut alle eller nesten alle de kan ta ut, fra dag én. For to år siden gjorde de imidlertid et unntak, hvor de delte uttaket i to, med første uttak i starten av meklingen, og andre halvdel rett før meklingsfristen gikk ut. 

Som andel av dem som det er levert plassoppsigelse for, er antallet som blir tatt ut fra dag én faktisk lavere enn det som har vært det normale de siste 20 årene.