KI kan forklare at antallet klager til Sivilombudet har eksplodert

I fjor mottok Sivilombudet 6190 klager, en økning på mer enn 20 prosent fra året før. I de seks årene fram til 2023 lå antallet ganske stabilt på rundt 4000 klager, men de to siste årene har antallet steget med mer enn 40 prosent.

I samme periode har det skjedd en nesten like kraftig økning – 1560 saker – i antallet som avvises av formelle grunner eller som avsluttes med begrunnelse «prioriteringshensyn eller uegnet for Sivilombudets behandling». 

Om vi legger til grunn at Sivilombudet ikke har endret praksis for vurdering av innkomne klager, kan dette tyde på at størstedelen av økningen kan skyldes klager som er formelt grunnløse eller av mindre alvorlig karakter.

Sivilombudet er etablert av Stortinget for å ivareta den enkeltes rettigheter i møtet med forvaltningen. Ombudet jobber primært på bakgrunn av klager fra enkeltpersoner og dekker alle deler av forvaltningen, både i stat og kommune. 

Det samme skjer i andre offentlige institusjoner

Tallene kommer fram av Sivilombudets årsmelding. Meldingen viser til at også mange andre offentlige instanser opplever økning i antallet klager, og at Sivilombudet i Danmark og Sverige opplever lignende økning.

Sivilombudet konkluderer ikke endelig på årsakene til økningen, men peker blant annet på lengre saksbehandlingstid i forvaltningen, noe Sivilombudet advarte om i fjor gjennom en «særskilt melding» til Stortinget.

Statistikken tyder på at det er en delforklaring: Økningen i antallet saker som er avvist fordi de ikke er ferdigbehandlet i forvaltningen, utgjør 40 prosent av den samlede økningen siste to år. Sivilombudet har ikke mandat til å behandle slike saker og de avvises derfor av formelle grunner.

KI gjør det enklere å klage

En annen forklaring som trekkes fram, er at det er blitt enklere å klage og at ulike klageordninger er mer kjent. Kunstig intelligens har bidratt til dette, men KI brukes også til å utforme klager. Det gir merarbeid for Sivilombudet. 

Vi erfarer også at det kan føre til svært lange henvendelser som viser til lovverk eller avgjørelser som ikke eksisterer. 

Sivilombudets årsmelding

– Det ser ut til at en voksende andel klager blir utformet ved hjelp av KI-tjenester. I noen tilfeller kan dette ha vært til god hjelp for klagerne. Men vi erfarer også at det kan føre til svært lange henvendelser som viser til lovverk eller avgjørelser som ikke eksisterer. Dette skaper merarbeid, står det i årsmeldingen.

Økning i alle instanser

Tallene viser ikke et tydelig mønster med tanke på hvem det klages på. Antallet klager har økt i langt de fleste departementsområder, i kommunal forvaltning og hos statsforvalterne. De eneste unntakene er i enheter med så små tall at tilfeldigheter spiller stor rolle.

Økningen er ujevnt fordelt på saksområder. Det er størst økning i «Trygd, sosialhjelp og barnebidrag» og «Politi- og påtalemyndighet», og reduksjon på «Offentlighet og innsyn» og «Plan og bygg».

Økende gap mellom rettigheter og kapasitet

Sivilombud Hanne Harlem peker i forordet på tre særlige utfordringer å være oppmerksom på fremover: 

• konsekvensene av økt digitalisering med tanke på rettssikkerhet
• soningsforholdene i fengslene
• Forholdet mellom innbyggernes rettigheter og forvaltningens kapasitet til gjennomføring

– Jeg ser et økende gap mellom innbyggernes lovbestemte rettigheter og krav, og forvaltningens kapasitet til å sikre at disse gjennomføres. Manglende kapasitet og kompetanse fører til at innbyggeres rettigheter ikke innfris og at riktig saksbehandling ikke gjennomføres. Situasjonen medfører at Stortingets vedtak ikke virker som forutsatt. Stortinget bør forvente god kunnskap om faktiske konsekvenser av endrede regler, oversikt over samlet effekt og vurdering av ulike måter å få til ønskete endringer på, skriver Harlem.

Reformarbeid å følge med på

Årsmeldingen viser også til pågående og framtidig reform- og utredningsaktivitet som er viktig å følge med på fremover, og nevner Kommunekommisjonen, pasient- og brukerrettighetslovutvalget, utvalget som skal revidere folketrygdloven, helsereformutvalget og ekspertutvalg for brukerstyrt personlig assistanse.