På sporet av tapt ungdom
Ungdom som oppsøker NAV, sliter. Ofte med psyken. Og med økonomi. Kombinert med lite arbeidserfaring, blir det vanskelig å tenke jobb. Både for den det gjelder og for de som skal hjelpe, skriver spaltist Hans Christian Holte.
Hans Christian Holte
Arbeids- og velferdsdirektør, NAVOmkring 111 000 mennesker i alderen 20–29 år står utenfor arbeid og utdanning. Halvparten mottar trygd, mens den andre halvparten ikke mottar noe fra NAV.
I gruppen med trygd, mottar nær 19 000 arbeidsavklaringspenger (AAP), som forutsetter at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade. 17 000 er uføretrygdet.
Dette er mennesker som står på startstreken til voksenlivet. Som kanskje skal leve i 60 år til, eller enda lenger.
Vi er nødt til å hjelpe flere av dem som står utenfor og sliter med å få innpass.
Forrige mandag presenterte Riksrevisjonen rapporten «Arbeidsretta bistand frå styresmaktene til unge utanfor arbeidslivet». Myndighetene får kritikk for flere ting. Den arbeidsrettede bistanden har ikke bidratt nok til å få flere unge over i arbeid eller utdanning. Hjelpen som gis er ikke godt nok tilpasset unge med sammensatte utfordringer. I møte med unge med psykiske lidelser klarer ikke NAV og helsetjenesten å gi den helhetlige og koordinerte oppfølgingen som trengs.
Vi er nødt til å hjelpe flere av dem som står utenfor og sliter med å få innpass
Hans Christian Holte
NAV-direktør
Vi kjenner oss igjen i problembeskrivelsene. Hindringene som står i veien for å yte best mulig hjelp til vanskeligstilt ungdom er godt kjent for alle som hver dag går på jobb for å hjelpe dem. Vi jobber hele tiden for å utvikle kompetanse og samarbeide bedre på tvers, men det handler også om ressurser og virkemidler.
Dataene Riksrevisjonen bygger på, er samlet inn før regjeringens ungdomsgaranti trådte i kraft 1. juli i fjor. Den gir spesielle rettigheter til alle mellom 16 og 30 år som trenger hjelp fra NAV for å komme i arbeid. De får blant annet rett til fast kontaktperson og tett oppfølging.
Ungdomsgarantien gjør at ungdomsveilederne i NAV har færre personer å følge opp, og etter et drøyt års «drift», er erfaringene gode. For er det én ting som er viktig i arbeidet med å følge opp unge mennesker, så er det tid. Tid til å bli kjent og å sammen finne ut av hjelpebehovet. Tid til å skape trygghet. Tid til å gi dem tro på at de har noe å bidra med i samfunnet.
Mange av de unge som oppsøker NAV, har tung bagasje. De trenger å bygges opp og få trygghet og tro på at de kan bidra.
Da jeg var i Arendalsuka i midten av august, kom jeg i prat med tre ungdommer som skulle ut på et fire ukers seilas med Christian Radich. De delte åpent om både angst, rus og lovbrudd. Nå hadde de vært på samling om livsmestring, de hadde lært seg å klatre, og på seilasen skulle de møtes om kvelden og ta opp ting som var vanskelig.
I regi av Windjammer, som er et tilbud til unge mennesker mellom 16 og 25 år utenfor utdanning, opplæring eller skole, lærer de nå trinn for trinn å være en del av et mannskap. Høre til. Bli sosialt trygge. Få mestringsfølelse. De var på vei til noe bedre. Men det skjedde ikke fra en dag til den neste.
Er det én ting som er viktig i arbeidet med å følge opp unge mennesker, så er det tid
Hans Christian Holte
NAV-direktør
Utenforskap var et gjennomgående tema i Arendalsuka. Ett av dem var arrangementet Helt ung. Helt menneske. Helt innafor. Ungdommene som sto på scenen snakket på vegne av 200 på samme alder i Arendal. De la ikke fingrene imellom når de snakket om ungdom som ikke får den behandlingen de trenger. Om en strevsom hverdag. At de ikke blir inkludert i samfunnet. Og, ikke minst: Om å leve i fattigdom.
I fjor publiserte vi en undersøkelse om hva som kan være årsaken til den økende andelen unge som får innvilget uføretrygd. Forklaringene var at hensynet til fortsatt inntektssikring etter AAP, trumfet en grundigere avklaring i oppfølgingsløpene. Det er i tråd med en NAV-undersøkelse fra 2022, som viser at NAV-veiledere ønsker seg en egen ytelse for unge hvor man har bedre tid og fleksibilitet.
Veilederne forteller at unge AAP-mottakere skiller seg fra andre som oppsøker NAV. Manglende arbeidserfaring, ufullført videregående skole og lav systemforståelse og modenhet, er årsaker til at de trenger lenger tid enn andre til å avklare arbeidsevnen deres. Maksimumslengden på AAP er riktignok lengre i dag enn da dataene til undersøkelsene ble samlet inn, men det er fortsatt en midlertidig ytelse med sikte på å få eller beholde arbeid.
Økonomisk trygghet er avgjørende. I 2020 ble beregningsgrunnlaget for AAP redusert med en tredjedel for de under 25 år. Ungdomsveileder Philip Lyding ved NAV Kristiansand sa til NAVs internmagasin i fjor at det har fått en stor utilsiktet effekt: «nemlig at mange av de unge blir mer opptatt av å sikre seg penger, enn å bli frisk. Når du ikke har penger til mat i morgen, så har du ikke kapasitet til noe annet.»
Både AAP og det kommunale Kvalifiseringsprogrammet (KVP) har samme beregningsgrunnlag for de under 25 år: 2/3 av 2G i året, som i år er drøyt 165.000 kroner.
Vi må slippe dem inn, ikke stenge dem ute
Hans Christian Holte
NAV-direktør
For å klare seg, får unge ofte flere ulike ytelser fra NAV, som AAP, tiltakspenger, KVP, bostøtte eller sosialhjelp. Noen av ytelsene er statlige, mens andre er kommunale. Som en del av Tillitsreformen ønsker vi å prøve ut en ytelse som skal gi unge en mer forutsigbar inntekt enn i dag. “Et enklere NAV” er et samarbeidsprosjekt mellom NAV, statsforvalteren i Trøndelag og Trøndelag kommune.
Det er et spennende prosjekt som jeg har tro på. Og i disse dager venter vi på regjeringens arbeidsmarkedsmelding skal gi inntektsgaranti og jobbmuligheter for unge som sliter.
Dette er løsninger som gjør at unge mennesker ikke trenger å ha en langvarig helserelatert trygdeytelse for å ha en forutsigbar økonomi. Det sier seg selv at det er langt bedre enn så å si melde dem ut av arbeidslivet. Vi må slippe dem inn, ikke stenge dem ute.