Debatt

Professorer: Hvorfor mangler naturkartlegging tillit?

Uavhengig og sektornøytral kartlegging kan øke tilliten til naturkart.

Grunnleggende interessemotsetninger preger debatten om naturkartleggelse. Mistilliten peker i flere retninger. For det første er det ikke enighet om hva som faktisk skal kartlegges. For det andre er det ikke enighet om hvordan kartleggingen skal utføres.
Grunnleggende interessemotsetninger preger debatten om naturkartleggelse. Mistilliten peker i flere retninger. For det første er det ikke enighet om hva som faktisk skal kartlegges. For det andre er det ikke enighet om hvordan kartleggingen skal utføres.Foto: Børre K. Dervo / Artsdatabanken
Rune Halvorsen
Anders Bryn
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Kartlegging av natur setter dagsorden i mediene. Fra ulike hold uttrykkes dyp mistillit til naturkartlegging utført av institusjoner som er tilknyttet andre sektorer eller som har andre agendaer enn dem selv. Grunnleggende interessemotsetninger preger debatten. Mistilliten peker i flere retninger.

For det første er det ikke enighet om hva som faktisk skal kartlegges. For det andre er det ikke enighet om hvordan kartleggingen skal utføres. For det tredje stilles det spørsmåltegn ved hvor pålitelig kartene er. Og for det fjerde er det mistillit til beslutningene som tas på grunnlag av kartinformasjonen.

Én konsekvens av manglende tillit er at det hvert år brukes store summer på å kartlegge områder som nylig har vært kartlagt av andre. En annen konsekvens er at det tar lang tid å fatte beslutninger om hvordan arealer skal forvaltes, for eksempel utbygging eller vern. Hvordan kan tilliten til naturkartlegging styrkes?

Les deg opp på debatten om naturkartlegging i Altinget:

Utvikling av et sektoruavhengig system

Vårt utgangspunkt for å ta del i debatten er at vi, som forskere ved Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo), leder den faglige utviklingen av systemet «Natur i Norge«» (NiN).

NiN er Artsdatabankens system for å beskrive og typeinndele natur. Etter beste evne utvikler vi systemet uavhengig av sektorinteresser. Vi forsker også på metodikk for naturkartlegging. I 2015 bestemte storting og regjering at NiN-systemet skal legges til grunn for all offentlig finansiert naturkartlegging.

NiN skulle gi grunnlag for en kostnadseffektiv naturkartlegging som alle sektorer kunne ha tillit til. Mangelen på tillit til naturkart viser at dette målet ikke er nådd.

Hva skyldes den utbredte mistilliten til naturkart?

Én konsekvens av manglende tillit er at det hvert år brukes store summer på å kartlegge områder som nylig har vært kartlagt av andre.

Rune Halvorsen & Anders Bryn
Professorer, Naturhistorisk museum, UiO

Vårt inntrykk er at én viktig årsak til mistillit er oppfatningen om at kartlegging i regi av én sektor, uansett hvilken, ikke skiller klart mellom hvilken natur som finnes hvor og sektorens verdivurderinger og prioriteringer.

Vi mener det er mulig å etablere naturkart som et sektornøytralt faktagrunnlag ved å la kartleggingen være et uavhengig første trinn i en totrinnsprosess. I trinn to kan naturkartet tas i bruk som kunnskapsgrunnlag for sektorenes egne analyser og vurderinger. Kanskje en slik framgangsmåte kan øke tilliten til selve faktagrunnlaget?

Behov for en omforent standard

Gjennom arbeidet med NiN er målet vårt å bidra til et system for inndeling av natur som, så langt det overhodet er mulig, er basert på faglige prinsipper og objektive kriterier. Vi arbeider hver dag for at NiN-systemet skal fortjene alle sektorenes tillit.

Men hva som faktisk skal kartlegges (tema og utvalg) bestemmes av de som trenger kartene som beslutningsgrunnlag. Det er forståelig at ulike sektorer kartlegger ulike temaer (arter, typer og egenskaper). Men allerede her ligger en kime til mistillit fra sektorer med ulike agendaer. Vi mener et skritt i riktig retning vil være at de ulike sektorene samles for å etablere en omforent standard for hva som skal kartlegges.

En slik prosess vil imidlertid, med dagens interessemotsetninger, kreve politisk vilje og styring.

Gjensidig spørsmål om motpartens kvalitet

Vi mener et skritt i riktig retning vil være at de ulike sektorene samles for å etablere en omforent standard for hva som skal kartlegges.

Rune Halvorsen & Anders Bryn
Professorer, Naturhistorisk Museum, UiO

Mistilliten er også et uttrykk for tvil om hvorvidt kvaliteten i dagens naturkartlegging, uansett sektor, er god nok som grunnlag for vedtak om arealbruk – for eksempel om en skogteig skal vernes eller hogges.

Dette handler både om hvordan kartleggingen gjennomføres og hvem som utfører den.

Har kartleggerne, konsulentselskapene eller institusjonene koblinger til spesifikke sektorinteresser?Har kartleggerne tid nok til å lage pålitelige naturkart? Er kartleggerne godt nok skolert for jobben? Er kartleggerne tilstrekkelig kalibrert, slik at kartene ikke farges av hvilke enkeltpersoner som har lagd dem? Er kvalitetskontrollen god nok, og bidrar den til systematisk forbedring av kartseriens eventuelle svakheter?

Økt tillit forutsetter svar på disse spørsmålene

Ti år med forskning på naturkart gir noen av svarene. Forskningen viser at naturkartlegging er en svært kompetansekrevende oppgave.

Det skyldes at det er få klare grenser i naturen. To kart over samme område, lagd med samme kartleggingsinstruks, blir derfor aldri helt like. Dessuten er naturen så kompleks at kartleggingssystemet (NiN) blir omfattende. Og jo flere typer og egenskaper kartleggeren må forholde seg til, desto vanskeligere er det å velge rett.

Utfordringene er mange, men forskningen identifiserer flere tiltak som kan styrke brukernes tillit til kvaliteten i naturkartene.

Forskning løser ikke naturkartleggingens tillitskrise, men den kan bidra til å dempe konfliktnivået.

Rune Halvorsen & Anders Bryn
Professorer, Naturhistorisk Museum, UiO

Kart tegnet av erfarne kartleggere er likere og bedre enn kart tegnet av uerfarne kartleggere. Det viser at kompetanse er sentralt. En naturkartlegger må ha inngående kjennskap til arter, økologi, arealbruk, NiN-systemet og kartleggingsmetodikken. Det er behov for å styrke opplæring og kalibrering av feltpersonell. Metoder for kvalitetskontroll finnes, og må tas i bruk.

Behov for omforent og sektornøytralt program

Forskning løser ikke naturkartleggingens tillitskrise, men den kan bidra til å dempe konfliktnivået. Vi tror imidlertid at det viktigste tiltaket for å styrke den allmenne tilliten til naturkart, på tvers av ulike sektorer, er å opprette ett omforent og nasjonalt program for naturkartlegging.

Vi tror ansvaret for implementeringen av dette programmet bør gis til en sektoruavhengig faginstitusjon som også får ansvaret for å samordne de ulike sektorenes kartleggingsbehov. Programmet bør ha som mål å etablere en sektornøytral, standardisert, kvalitetssikret og ajourført kartserie som leverer den stedfestete naturinformasjonen kunnskapssamfunnet etterspør.

Om programmet organiseres på en god måte, kan det bidra til større tillit mellom ulike sektorer og interessegrupper. Kanskje det også kan danne grunnlaget for bedre og mer effektiv forvaltning av norsk natur?

Les også
Les også
Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00