Samfunnsforskere: Debatten om skogkunnskapen er tjent med en mer inkluderende tone

Debatten om naturkartlegging er tjent med en mer inkluderende tone enn fortsatte beskyldninger om subjektiv og dårlig forskning, skriver samfunnsforskerne på NINA Håkon Aspøy, Ketil Skogen og Olve Krange som svar til Hans Asbjørn Sørlie i Norges Skogeierforbund.

Naturkartlegging er et godt eksempel på at ulike metoder, med forankring i ulike vitenskapelige tradisjoner, inngår i en kamp om å få definere hva som skal regnes som verdifull skog. Det skriver&nbsp;Samfunnsforskere ved NINA tilknyttet ECOREAL-prosjektet, Håkon Aspøy, Ketil Skogen og Olve Krange.<br>
Naturkartlegging er et godt eksempel på at ulike metoder, med forankring i ulike vitenskapelige tradisjoner, inngår i en kamp om å få definere hva som skal regnes som verdifull skog. Det skriver Samfunnsforskere ved NINA tilknyttet ECOREAL-prosjektet, Håkon Aspøy, Ketil Skogen og Olve Krange.
Foto: Torstein Bøe / NTB
Håkon Aspøy Ketil Skogen Olve Krange

I en kronikk på Altinget, hevder Hans Asbjørn Sørlie på vegne av Norges Skogeierforbund at Håkon Aspøy tar feil i sin kronikk om politisering av naturkartlegging. Men det Sørlie gjør, er stort sett å gjenta den samme gamle historien om at kunnskapen dagens skogbruk støtter seg på er «objektiv», mens kunnskap som trekker i andre retninger er «subjektiv». Slik ender han opp med å bekrefte Aspøys analyse.

I tillegg vil han nå trekke oss inn i kampen om hva som er gyldig kunnskap, ved å gjøre oss til forsvarere av noen kartleggingsmetoder framfor andre, og stille spørsmål ved vår forskningsmessige integritet. Men å lese Aspøys kronikk som et innlegg i kampen om naturkartlegging er i beste fall en misforståelse.

Dette er debatten:

Kunnskap om natur som maktkamparena

Aspøy argumenterte først for at kunnskap om natur er en viktig arena for maktkamp. Uenighet om hva som er god vitenskap handler også om politikk. Hvilken skognatur som får gjennomslag som verdifull med støtte i vitenskapen, vil ha konsekvenser for beslutningsprosesser og stille noen avgjørelser i dårlig lys. Naturkartlegging er et godt eksempel på at ulike metoder, med forankring i ulike vitenskapelige tradisjoner, inngår i en kamp om å få definere hva som skal regnes som verdifull skog. Vi mener at en viktig oppgave for vår forskning er å få dette fram i lyset.

Hvilken skognatur som får gjennomslag som verdifull med støtte i vitenskapen, vil stille noen avgjørelser i dårlig lys

Håkon Aspøy, Ketil Skogen & Olve Krange, Samfunnsforskere ved NINA tilknyttet ECOREAL-prosjektet

Sørlie bedyrer at Skogeierforbundets ønsker objektiv og nøytral kunnskap. Det er fint at en næringsaktør interesserer seg for vitenskapsteoretiske spørsmål. Men er det ikke litt av et sammentreff at den mest objektive kunnskapen alltid er den som tjener Skogeierforbundets interesser?

Sørlie kommenter også selve forskningsprosjektet ECOREAL. Han minner om Forskningsrådets forsøk på å styre prosjektets innretning, slik at det skulle oppnå «større legitimitet». Det framgår av intervju med prosjektleder på Forskning.no at dette vanskelig kunne oppfattes som annet enn et forsøk på å dempe det kritiske perspektivet som NFRs evalueringspanel hadde verdsatt, og at det var snakk om legitimitet blant de dominerende aktørene i skogbruket. Hvor dette ønsket egentlig kom fra, kan man bare spekulere i.

Forskningsprosjekt, ikke seminar

ECOREAL er et forskningsprosjekt og ikke et seminar. Prosjektet har en problemstilling, et teoretisk utgangspunkt og en serie hypoteser. Sammensetningen av forskerteamet er tilpasset dette, som i andre prosjekter. Et kritisk søkelys på norsk skogforvaltning – både lovverk, kunnskapsgrunnlag, forvaltningsregime, transparens og medvirkning – har stort sett manglet, og resultatene fra prosjektet fyller derfor et kunnskapshull.

Er det ikke litt av et sammentreff at den mest objektive kunnskapen alltid er den som tjener Skogeierforbundets interesser?

Håkon Aspøy, Ketil Skogen & Olve Krange, Samfunnsforskere ved NINA tilknyttet ECOREAL-prosjektet

Dialog med ulike interessegrupper knyttet til skog og skogbruk har vært sentralt, og i juni 2022 arrangerte ECOREAL et større dialogmøte om alternative driftsformer. Altså et svært anvendt tema

Her var det bred deltakelse, også fra skogbruket, men Norges skogeierforbund avslo invitasjonen. Det var selvfølgelig synd, men møtet var likevel vellykket, ikke minst gjennom gode diskusjoner på tvers av tradisjonelle skillelinjer mellom skogbruk og naturvern. Både utdanningsinstitusjoner innen skogbruk, forvaltningsorganer og offentlig og private skogeiere deltok, og mange så på møtet som et viktig skritt framover. Dette kan man lese om i en fyldig NINA-rapport. Selvfølgelig vil Skogeierforbundet bli invitert igjen til kommende arrangementer.

Debatten tjent med en mer inkluderende tone

Både skogforvaltning og skogbruk står overfor en utfordring som har å gjøre med åpenhet og transparens. Det er nesten umulig for folk som ikke allerede er en del av sektoren, å forstå seg på den.

Én av grunnene er at maktkampene som foregår er lite synlige og begripelige for den brede offentligheten. Vi mener at vår forskning er godt egnet til å belyse disse sidene ved norsk skogforvaltning for et større publikum. Til slutt tror vi at debatten om naturkartlegging er tjent med en mer inkluderende tone enn fortsatte beskyldninger om subjektiv og dårlig forskning.

Omtalte personer

Håkon Aspøy

Stipendiat i forskningsprosjektet ECOREAL, Norsk institutt for naturforskning
master i sosiologi (Universitetet i Oslo, 2017)

Ketil Skogen

Seniorforsker, Norsk institutt for naturforskning (Nina)

Hans Asbjørn Sørlie

Direktør for skogbruk og miljø, Norges Skogeierforbund
master i skogfag (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, 2012)

E-post Politikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon