Kysten mot resten – slik stemte Norge

8. september 2025 kl. 22:53
- Det er nå rødgrønt flertall i 9 av landets 19 valgkretser. Dette gjelder samtlige av de fem nordligste distriktene – Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag – samt de tre innlandsfylkene Telemark, Oppland og Hedmark, i tillegg til Sogn og Fjordane og hovedstaden Oslo. Disse områdene har tradisjonelt vært dominert av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og de rødgrønnes sterke posisjon viser tydelig fortsatt oppslutning i distriktene og i nord.
- Langs kysten er bildet et helt annet. Her dominerer de borgerlige partiene. Dersom bare kystfylkene fikk bestemme valgutfallet, ville det blitt en klar borgerlig seier. I særlig grad gjør Fremskrittspartiet seg gjeldende i Sørvest-Norge og på Vestlandet. Partiet er største parti i fire valgkretser: Vest-Agder, Aust-Agder, Rogaland og Møre og Romsdal. Dette vitner om sterk oppslutning i områder der olje- og næringspolitikken står sentralt, samt i mer tradisjonelt konservative fylker preget av næringsliv og småbedrifter. I Vestfold er styrkeforholdet tett: Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ligger omtrent likt.
- De borgerlige står også sterkt i Østfold, Vestfold og Akershus, hvor Høyre har hatt et solid grunnlag gjennom flere tiår. Oslo skiller seg derimot markant fra nabofylkene. Hovedstaden er tydelig grønn- og heller mot venstre: Hele 55 prosent av velgerne stemmer på rødgrønne partier. Miljøpartiet De Grønne sikrer seg hele 10,3 prosent i Oslo, noe som er tilstrekkelig til at partiet passerer sperregrensen nasjonalt. MDGs sterke posisjon i urbane områder har dermed fått avgjørende betydning for partiets gjennomslag på Stortinget.
- Arbeiderpartiet er fortsatt landets største parti med 28,2 prosent av stemmene. Partiet er størst i alle valgkretser bortsett fra dem der Fremskrittspartiet eller Høyre har særskilt sterke posisjoner. Arbeiderpartiets aller høyeste oppslutning finner vi i de tradisjonelle bastionene i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag, hvor partiet henter støtte langt over landsgjennomsnittet.
Stemningen sto i taket på MDGs valgvake. Oslos velgere trakk partiet over sperregrensen. I hovedstaden fikk MDG over 10 prosent av stemmene. Foto: Terje Pedersen / NTB - For Høyre har dette vært et skuffende valg. 14,6 er et av de dårligste valgresultatene i partiets historie. Høyre går tilbake i samtlige fylker, men beholder fortsatt en viss styrke i Oslo, Akershus og statsminister Erna Solbergs hjemfylke Hordaland, som fremstår som Høyres kjerneområder. Likevel er tilbakegangen merkbar også her.
- Senterpartiet Senterpartiet gjør et svakt valg og mister en rekke profilerte stortingsrepresentanter. Partiet har en viss oppslutning i sine tradisjonelle distriktsområder, med særlig gode resultater i Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. Likevel er nivåene lavere enn ved tidligere valg, noe som peker på at partiet sliter med å mobilisere utenfor enkelte kjerneområder. Med et resultat på 5,6 prosent av stemmene, går Sp tilbake 7,9 prosent fra forrige valg.
- KrF klarer å bryte den magiske sperregrensen, og får 4,2 prosent oppslutning. De gjør det best i det klassiske bibelbeltet, men går faktisk noe tilbake både i Rogaland og Agder-fylkene. Men selv i disse kjerneområdene opplever KrF tilbakegang, spesielt i Rogaland og Agder-fylkene, som tradisjonelt har vært partiets sterkeste områder.
- Venstre Venstre faller under sperregrensen nasjonalt, men klarer å sikre seg mandater gjennom sterke resultater i Oslo og Akershus, hvor partiet fortsatt har en fast kjerne av urbane og liberale velgere. Partiet går fire tøffe år i møte på Stortinget med kun tre mandater.
- Blant de mindre partiene på venstresiden skjer det en jevn kamp. SV og Rødt konkurrerer tett i flere distrikter. SV gjør sitt sterkeste valg i Oslo, der de appellerer til unge og progressive velgere med klima- og fordelingspolitikk som viktigste profil. Rødt, på sin side, henter særlig styrke i deler av Vestlandet, spesielt i Rogaland, samt i Nord-Norge, der partiet til dels utfordrer Arbeiderpartiet i industrifylkene.
Her kan du se hvordan Norge stemte, valgdistrikt for valgdistrikt.
Profiler forsvinner – nye profiler er inne
Her kan du også se hvordan stortingsplassene fordeles etter hvert som de siste stemmene telles og utjevningsmandatene fordeles. Det kan fortsatt komme endringer i beregningen av de siste utjevningsmandatene.
Innsikt

Tom Staahle spør Jens StoltenbergKan statsråden redegjøre for hvorfor Tsjad er en god parallell til Norge i diskusjonen om redusert matmoms?Besvart
Morten Stordalen spør Terje AaslandMener statsråden energikartleggingsforskriften er treffsikker når den påfører SMBer høye kostnader for kjent energibruk?Besvart
Kathy Lie spør Jan Christian VestreHva mener helseministeren om beslutningen om å legge ned ultralydutdanningen for jordmødre ved NTNU?Besvart


















