Uten handling blåser ambisjonene fra Nordsjøtoppmøtet bort i vinden

For et enkelt energiinitiativ var Nordsjøtoppmøtet i Oostende i Belgia sist mandag uvanlig høyt profilert. Til stede var regjeringssjefene fra Belgia, Danmark, Tyskland, Nederland, Luxembourg, Frankrike, Irland, Norge og EU-kommisjonen (mens Storbritannia sendte en minister av andre rang)

Tidligere var det ellers bare arrangementer som innvielser av store gassrørledninger som fikk tilsvarende politisk oppmerksomhet fra høyeste hold. Tenk bare på det beryktede bildet av den daværende tyske kansleren Angela Merkel med daværende Russlands president Medvedev omgitt av andre jublende europeiske ledere da gassstrømmen gjennom Nord Stream-rørledningen ble åpnet i november 2011 – en dyster påminnelse om en ikke så fjern fortid.

Den nye europeiske energivisjonen om storskala fornybar, klimavennlig elektrisitetsproduksjon i Nordsjøen, som ble diskutert på toppmøtet i Oostende, fortjener imidlertid også mye oppmerksomhet av minst tre grunner:

1. For det første representerer visjonen et testcase for hvordan Europa samtidig skal kunne nå sine tre største energipolitiske mål – sikkerhet, konkurranseevne og bærekraft.
2. For det andre signaliserer visjonen også hvordan energiomstillingen kan skape attraktive industrielle muligheter i Europa, ettersom noen av de involverte landene også er globalt ledende innen vindturbinproduksjon.
3. For det tredje illustrerer Nordsjøinitiativet verdien av internasjonalt samarbeid når det gjelder energiomstilling, ikke bare innenfor EU, men også med eksterne partnere som Norge og Storbritannia.

Mer enn vindmøller

Nordsjølandene har som mål å nå en offshore vindproduksjonskapasitet på 120 gigawatt (GW) i år 2030 og så mye som 300 GW i 2050. Dette er en ekstremt massiv utvidelse. EU har i dag totalt 200 GW vindkapasitet installert på land og til havs, men kun 15 GW av dette er installert til havs som havvindkapasitet.

Installasjon av vindturbiner over hele Nordsjøen er imidlertid bare en del av utfordringen dersom målene skal nås. Parallelt med fysisk bygging av vindturbiner må det også bygges et integrert strømnett i hele regionen. For jo mer sammenkoblet landene er, jo lettere vil det også være å håndtere de økende mengder av varierende vindkraft som følger med skiftende vær.

I denne forbindelse er kunngjøringen av planene fra de nederlandske og britiske energiministrene om å etablere en ny kraftforbindelse – kalt Lion Link – og dermed koble offshore vindproduksjon mellom Nederland og Storbritannia, et svært viktig skritt i riktig retning.

Selv om myndighetene snakker og snakker, ble det ikke tatt endelige beslutninger om å investere i en eneste stor havvindpark i Europa i løpet av hele 2022.

Simone Tagliapietra
Seniorforsker ved Bruegel

Alt i alt har regjeringene i Nordvest-Europa store planer for havvind i Nordsjøen, noe som er veldig kjærkomment, da Europa som helhet må utnytte sitt store potensial for havvind best mulig for å nå klimamålet om netto nullutslipp innen år 2050.

Mer havvind vil også bidra til å takle et annet problem som ellers ofte blir oversett i den offentlige debatten om Europas energiomstilling, nemlig mangelen på egnede landområder for bygging av vindturbiner og solceller, som er en truende flaskehals for utrullingen av fornybar energi i et relativt tett befolket kontinent.

Er det realistisk?

Men for å levere på det sentrale målet om å øke andelen private investeringer i fornybar energi, må målene også være troverdige og realistiske. Her kan det være et problem. For selv om regjeringene snakker og snakker, ble det ikke tatt endelige beslutninger om å investere i en eneste stor havvindpark i Europa i løpet av hele 2022.

Det var det laveste nivået på ti år (og er selvfølgelig påvirket av ulike faktorer, inkludert høy inflasjon i innsatskostnader, stigende renter og volatile energimarkeder). Likevel er vindenergiinvesteringene i Europa fortsatt langt under hva de burde være for å kontinentet kan ha realistiske forhåpninger om å nå sine høye energi- og klimamål. Slik sett legger også manglende omsetning fra idé til handling en demper på ambisjonene i Nordsjøen: Er de i det hele tatt realistiske?

selv om regjeringene snakker og snakker, ble det ikke tatt endelige beslutninger om å investere i en eneste stor havvindpark i Europa i løpet av hele 2022

Simone Tagliapietra
Seniorforsker ved Bruegel

Uansett illustrerer satsingen i Nordsjøen at implementering av politikk som tar sikte på å legge til rette for bygging av store fornybar energiprosjekter i Europa er avgjørende for om målene nås eller om de til slutt forblir på papiret.

For å sikre at det ikke bare er ord og erklæringer, trengs det mye sterkere nasjonal handling for å fjerne byråkratiske flaskehalser og forsinkelser i byggingen av energiprosjektene.

På EU-nivå er det også behov for sterkere handling for å skape et gunstigere regelverk for grønne investeringer og nødvendige økonomiske støtteordninger for å fremme infrastrukturutvikling – spesielt når det skal skje på tvers av landegrenser og på tvers av ulike europeiske interesser.

Og til slutt er det behov for sterkere handling fra industri og produksjon med en langt mer inngripende grønn industripolitikk på EU-nivå som skal fremme produksjon av grønn teknologi på kontinentet.