Ville skifte ut Helge Lund som styreleder etter senkede klimaambisjoner

Bakgrunnen for at Helge Lund nå har møtt motbør, er at han som styreleder for BP har godkjent at selskapet senker målet om klimakutt fra 35–40 prosent til 20–30 prosent, samtidig som de trapper opp fossile prosjekter.

Flere medier har omtalt konflikten. Flere statlig støttede pensonsfond, som Nest, Universities Pension Scheme, LGPS Central, Brunel Pension Partnership og Border to Coast, ville skifte ut styreleder Lund.

NBIM, det norske oljefondet, stemte ikke mot Helge Lunds kandidatur. Fredag ble Lund gjenvalgt med som styreleder med klar margin, skriver Finansavisen, som viser til nettavisen Proactive Investors.

83 prosent av investorene, inkludert det norske oljefondet, var enige med selskapet om at karbonmålene for selskapene måtte nedjusteres. 

Oljefondet stemte for Lunds kandidatur

Marthe Skaar, kommunikasjonsdirektør i NBIM, sier til Altinget at aksjonærforslaget om å kaste Helge Lund omfatter et «viktig, men komplisert tema».

Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, har en eierandel på 2,73 prosent i BP. 

– Vårt mål er at selskapene skal ha netto nullplaner som er tidfestet og tallfestet på kort, mellomlang og lang sikt. Vi har derfor en tett dialog med BP om utviklingen i klimarisiko og klimaplaner.
Vi vurderer disse forslagene individuelt, og her har det vært vesentlig hva selskapet allerede gjør. For andre selskaper vil konklusjonene kunne bli annerledes, sier Skaar. 

Hun påpeker at det ikke er selve forslaget NBIM er imot. 

– Klimaplaner og klimaovergangen er av stor betydning for oljebransjen. I denne saken har BP tilpasset strategien sin. Vi falt likevel ned på å støtte selskapet. Vi er samtidig klare på at dette er kompliserte problemstillinger og forstår at andre investorer kan komme til en annen konklusjon, sier Skaar til Altinget.

BP skriver i sin klimaplan at deres plan for karbonkutt fortsatt er i tråd med målene i Parisavtalen. Ifølge Financial Times har BP-topp Bernard Looney beskrevet strategiendringen som et svar på bekymringer rundt energitilgangen i verden, etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Han sier at selskapet fortsatt har som mål å nå netto null utslipp innen 2050.