Kommentar av 
Hans-Erik Skjæggerud

YS-lederen: Lønnsoppgjøret handler om de store forskjellene

Forskjellene i Norge øker, og forhandlingsmodellen er under press. Velferdsstaten og arbeidslinja utfordres hvis vi tillater at dette fortsetter, skriver YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Praktiseringen av frontfagsramma må åpnes og bli mer fleksibel. Store grupper har hatt en svakere lønnsutvikling sammenlignet med andre grupper. YS mener vi må finne løsninger i årets oppgjør som gjør at vi henter inn etterslepet for disse gruppene, skriver YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Praktiseringen av frontfagsramma må åpnes og bli mer fleksibel. Store grupper har hatt en svakere lønnsutvikling sammenlignet med andre grupper. YS mener vi må finne løsninger i årets oppgjør som gjør at vi henter inn etterslepet for disse gruppene, skriver YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.Foto: NTB Kommunikasjon
Hans-Erik Skjæggerud
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Den siste uken ble vi kjent med resultatet av fjorårets lønnsoppgjør. Prisene har økt med 5,8 prosent, ifølge SSB. Lønningene økte med 4,1 prosent, viser den foreløpige rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). En nedgang i reallønna på 1,7 prosent i fjor er i seg selv alvorlig. Går vi dypere inn i tallene blir bildet enda mer urovekkende. Store grupper i arbeidslivet fikk en lønnsutvikling i tråd med frontfagsramma på 3,7 prosent. Disse arbeidstakerne hadde en reallønnsnedgang på 2,1 prosent. Når vi i tillegg vet at mange av disse ikke heller i 2021 fikk en lønnsutvikling som matchet prisveksten, bør alarmklokkene ringe. 

Vanlige arbeidsfolk står i matkø

I den grad det er mulig å toppe dette dystre bildet økte gjennomsnittslønna til lavtlønnsgruppene med fattige 2,3 prosent, fordelt på de ti siste årene. Veksten var på 3,2 prosent for alle arbeidsforhold. I samme periode havnet den gjennomsnittlige veksten i konsumprisindeksen på 2,7 prosent. Det lyder kanskje ikke så dramatisk i seg selv, men det er disse tallene som fører til at folk må stå i matkø hos de frivillige organisasjonene. Her finner vi vanlige arbeidsfolk med arbeidsinntekt. Økte priser på mat, drivstoff, strøm, boligrenter og lignende merkes mest for de som har minst fra før. YS aksepterer ikke at vanlige arbeidsfolk ikke lenger har penger til mat på bordet. 

Klarer vi ikke å bryte denne utviklingen, vil ikke bare frontfagsmodellen, men også arbeidslinja og velferdsstaten settes under press.

Hans-Erik Skjæggerud
YS-leder

Dystre TBU-tall for arbeidere

Forhandlingsmodellen vår hviler på at alle over tid skal få ta del i verdiskapningen. Tallene fra TBU viser at vi per i dag ikke lykkes med det. Samtidig avdekker de samme tallene at noen grupper stadig kommer godt ut av det, blant andre ledere i både privat og offentlig sektor: Direktørene i industrien fikk hele 9,6 prosent  lønnsvekst i 2022, mens industriarbeiderne bare fikk 3,5 prosent. 

Les også

I alles interesse å få alle med

En koordinert og sammenpresset lønnsdannelse har vært et viktig konkurransefortrinn for Norge. Relativt høy pris på arbeidskraft har stimulert til innovasjon og omstilling i arbeidslivet. Det har i sin tur bidratt til høy produktivitet og dermed høy verdiskapning. Det har kommet alle til gode. Tendensen til at vi slipper opp på dette, og tillater at noen grupper blir hengende etter i lønnsutviklingen, vil i sin tur kunne ramme innovasjon, produktivitetsvekst og verdiskapning. Det er med andre ord i alle lønnsmottakernes interesse å få alle inntektsgruppene med. 

Klarer vi ikke å bryte denne utviklingen, vil ikke bare frontfagsmodellen, men også arbeidslinja og velferdsstaten settes under press.

Ansvar for de svakeste

Lave lønninger rammer ikke bare arbeidsfolk, men også de som ikke kan jobbe, og som lever på ytelser fra det offentlig. For mange mottakere av slike ytelser strekker ikke inntekten lengre til for å dekke de mest nødvendige utgiftene. Samtidig vil myndighetene vegre seg mot å heve ytelsene til nivåer som overstiger det man kan forvente som lønnsinntekt. Arbeidslinja, som YS også støtter, innebærer at det skal lønne seg å jobbe. Det må vi få til uten at det rammer de som er avhengig av ytelser. Partene i arbeidslivet har dermed ansvar for at også de med lavest inntekt har en lønnsutvikling som bidrar til at det lønner seg å jobbe. Ytelsene til de som ikke kan jobbe, må løftes tilstrekkelig til at de kan leve gode liv. 

Det er ikke akseptabelt at en slik usolidarisk utvikling fortsetter når så mange sliter med å få lønna til å strekke til. 

Hans-Erik Skjæggerud
YS-leder

Det er rom for å ta ut mer i lønn

I fjor ble det skapt store verdier i norsk næringsliv. Bedriftene klarte i stor grad å skyve økte kostnader over på forbrukerne. Det gjorde de for å opprettholde egen fortjeneste, samtidig som de har dratt nytte av at det har vært reallønnsnedgang. 

Lønnsandelen bedriftseierne betaler ut til arbeidstakerne har nemlig gått betydelig ned. Den gjennomsnittlige lønnsandelen de 10 siste årene i industrien var på 83 prosent. I fjor lå den på kun 78 prosent.

Det forteller at eierne har sørget for å ta ut sin del av verdiskapingen, mens arbeidstakerne ikke har fått det tilsvarende. Det i seg selv taler for en endring. Det er ikke akseptabelt at en slik usolidarisk utvikling fortsetter, når så mange sliter med å få lønna til å strekke til. 

Hva skal til for å tette lønnsgapet?

De siste årene har NHO truffet dårlig med anslagene for hva som ville bli de endelige rammene i frontfaget. De har vært for forsiktige. Pandemi, krig og urolige økonomiske forhold bidro til det. Vi kommer likevel ikke unna at lønnsevnen til bedriftene har vist seg å være større enn frontfagsramma skulle tilsi. Veier vi dette opp mot hvor utfordrende det vil være med nok et år med reallønnsnedgang for store grupper i arbeidslivet, kan ikke anslaget i år være for konservativt.

I tillegg må praktiseringen av frontfagsramma åpnes og bli mer fleksibel. Store grupper har hatt etterslep i flere år; de har hatt en svakere lønnsutvikling sammenlignet med andre grupper. YS mener vi må finne løsninger i årets oppgjør som gjør at vi henter inn etterslepet for disse gruppene.

Negativ lønns- og prisspiral?

Norges Bank har advart mot at lønns- og prisveksten skal forsterke hverandre, slik at vi får en lønns- og prisspiral. Jeg er ikke bekymret for at et godt lønnsoppgjør i år vil føre til økt prispress. Den prisøkningen vi så i fjor skyldtes i all hovedsak kostnadene til energi og andre innsatsvarer. Ikke lønnsvekst. Å øke lønnsandelen til mer normale nivåer burde ikke i seg øke prisene. Det vil i stedet bidra til å stabilisere. 


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00