Lanserer partiprogram: Åpner for flere Nato-styrker i Norge og skjerper norsk linje mot Kina

Reform av norsk basepolitikk, eksamenssystem og formueskatt, er noen av overskriftene når Sveinung Rotevatn i dag lanserer Venstres førsteutkast til partiprogram. – Vi mener at vi ikke kan tillate oss å ha selvpålagte begrensninger om allierte styrker på norsk jord.

En svensk tank ruller inn på Setermoen under Nato-øvelsen «Cold Response» i 2022 med over 30.000 tropper fra Nato-landene og Sverige og Finland. Den gang deltok Sverige og Finland i øvelsen som ikke-medlemer.
En svensk tank ruller inn på Setermoen under Nato-øvelsen «Cold Response» i 2022 med over 30.000 tropper fra Nato-landene og Sverige og Finland. Den gang deltok Sverige og Finland i øvelsen som ikke-medlemer.Foto: Yves Herman / Reuters
Jakob Bjørnøy

– Jeg mener vi adresserer de store samfunnsutfordringene: Klimagassutslippene som er alt for høye, utenforskapet i arbeidslivet, omstillingen til en grønnere økonomi og ikke minst fullføring og læringstrykket i videregående skole, sier Sveinung Rotevatn (V) til Altinget.

Som programkomiteens leder har han nettopp presentert Venstres førsteutkast til partiprogram, som nå sendes ut på høring i partiet. Her foreslår komiteen en rekke skjerpinger og endringer i partiets politikk. De største, nye grepene oppsummeres slik:

Les alle forslagene på hver av Altingets nisjer nederst i saken.

  • Mer Nato i Norge: Den norske basepolitikken har siden 50-tallet vært at allierte soldater ikke skal stasjoneres fast på norsk jord i fredstid. Nå går programkomiteen inn for å mykne opp dette prinsippet ved å åpne for større nærvær av Nato-allierte på norsk territorium. Programkomiteen går også inn for å si nei til bilateral handelsavtale med Kina.
  • Eksamen i alle fag: Programkomiteen går inn for mer bruk av modulfag og å innføre obligatorisk avsluttende eksamen i alle fag på videregående skole.
  • Reform av formueskatten: Komiteen foreslår å fjerne formueskatten på arbeidende kapital, som etter Venstres anslag vil koste staten rundt 20 milliarder kroner. For å delvis kompensere for det, åpner de for å øke selskapsskatten noe, øke miljøavgifter og beholde grunnrenteskatten på havbruk.
  • Reform av sykelønnsordningen: Komiteen går inn for at sykepenger reduseres til 80 prosent etter seks måneders fulltidsfravær. Komiteen går også inn for en gradert sykemeldingsordning hvor den totale perioden for når man kan være sykmeldt kan utvides til 18 måneder, senere 24, dersom man er delvis sykemeldt. For den som er 100 prosent sykmeldt, skal perioden fortsatt være maks 12 måneder. Begge tiltakene foreslo Sysselsettingsutvalget i 2019.
  • Norge inn i EU: I tråd med prinsipprogram-vedtaket fra 2020, går programkomiteen inn for at Norge skal meldes inn i EU, og at dette skal avgjøres etter folkeavstemming.

– Dere mykner opp norsk basepolitikk - hvorfor nå?

– Det har skjedd så mye i sikkerhetspolitikken de siste årene. Vi mener at vi ikke kan tillate oss å ha selvpålagte begrensninger på allierte styrker på norsk jord. Dersom det er nyttig og ønskelig for tilstrekkelig avskrekking mot Russland, mener jeg vi må åpne for å ha den type samarbeid med våre nære allierte, sier Rotevatn.

– Er det særlig USA du vil ha mer tilstedeværelse av?

– Ikke nødvendigvis. Noe som har skjedd den siste perioden er at Finland og Sverige har blitt med i NATO. Det betyr i praksis at hele nordkalotten blir et felles operasjonsområde hvor en kan drive felles militærplanlegging. Og da man også vil kunne tenke nytt om baser.

Disse sitter i programkomiteen

Sveinung Rotevatn, Vestland (leder)
Elisabeth Hals, Trøndelag (nestleder)
Ingvild W. Thorsvik, Agder (nestleder)
Even Aronsen, Troms og Finnmark
Stig Vaagan, Innlandet
Marit Vea, Oslo
Håvard Sandvik, Viken
Inger Noer, Innlandet
Ane Breivik (Unge Venstre)
Solveig Schytz (Venstrekvinnelaget)
Jens Håkon Birkeland (Liberale studenter)

Sekretariat:

Christian Grønlie Herzog (Venstres hovedorganisasjon)
Karl Arthur Giverholt

Brodd mot Kina

Forslaget inneholder enkelte skjerpinger av norsk linje mot Kina. De vil blant annet redusere avhengigheten av Kina innen kritiske råvarer og infrastruktur, i tillegg til å si nei til en bilateral handelsavtale med Kina.

– Jeg tror ikke nå er tidspunktet for å inngå en omfattende frihandelsavtale med et autoritært, kommunistisk regime i øst. Vi skal selvsagt ha ryddige relasjoner til Kina, men jeg tror vi også må klare å sikre våre egne verdikjeder, sier Rotevatn.

Sveinung Rotevatn (V) presenterte i dag førsteutkastet til programmet partiet skal gå til valg på i 2025.
Sveinung Rotevatn (V) presenterte i dag førsteutkastet til programmet partiet skal gå til valg på i 2025. Foto: Arthur J. Cammelbeeck/Altinget

De vil også «sørge for at normaliseringsavtalen ikke hindrer Norge i å ta opp menneskerettighetsbrudd med Kina.»

– Normaliseringsavtalen var ikke Norges stolteste øyeblikk. Men det viser jo hvor sårbart et lite land er når man står alene. Fordi den uavhengige, norske nobelkomiteen ga en fredspris til Liu Xiaobo, var det lett for Kina å bølle med oss, fordi de er så store. Dette mener jeg primært er en grunn til at vi burde være med i EU og ha sterkere allierte i ryggen. Små land blir veldig små i møte med supermakter.

Dette skjer videre

I dag lanserer programkomiteen sitt førsteutkast for programmet til stortingsperioden 2025-2029. Utkastet presenteres uten komiteens dissenser, da disse synliggjøres når andreutkastet kommer.

  •  24. september har lokallag, fylkeslag og øvrige interne organisasjoner frist til å levere sine endringsforslag til komiteen.
  • 10. november legges programkomiteens endelige forslag frem, med dissenser.
  • 27. januar har lokallag, fylkeslag og øvrige interne organisasjoner frist for endringsforslag til andreutkastet.
  • 7.-9. mars debatteres og vedtas på Venstres landsmøte.

Les alle forslagene på Altingets nisjer:

Her er forslagene i forsvars- og utenrikspolitikken

Forsvar:

  • Kraftig ruste opp Forsvarets operative evne gjennom en langsiktig satsning på investeringer i mannskap og materiell.
  • At Norge prioriterer å styrke sin evne på havet og kysten til å ivareta suverenitetshevdelse.
  • At Norge styrker landmakten, blant annet ved å fullføre oppbyggingen av Finnmark Landforsvar, Brigade Nord og Brigade Sør, og anskaelse av langtrekkende artilleri.
  • Styrke forsvarsrettet forskning- og utvikling.
  • Øke kapasiteten for alliert mottak og øving i Norge.
  • Styrke Forsvarets cyberkapasiteter og forsvarssektorens IKT.
  • Sikre god behandling og oppfølging av veteraner.
  • Styrke nordisk forsvarssamarbeid i rammen av NATO og NORDEFCO, og styrker forsvarssamarbeidet med Baltikum.
  • Oppdatere basepolitikken for å åpne for større nærvær av allierte styrker på norsk territorium, særlig for å muliggjøre fast samarbeid med våre nye NATO-allierte i Norden.
  • At Norge er et foregangsland for vestlige land i FN, og stiller bidrag og kapasiteter også til de mer krevende FN operasjonene.

Sikkerhet:

  • Jobbe for mest mulig tverrpolitisk enighet i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
  • Bidra til å styrke NATO som vår viktigste sikkerhetsgaranti og forsvarsallianse.
  • Legge en oppdatert nasjonal sikkerhetsstrategi til grunn for fremtidige investeringer og prioriteringer innen forsvars- og beredskapsarbeidet.
  • Bygge opp norsk forsvarsindustri for å kunne levere våpen og materiell til allierte.
  • Fastholde målet om at minst 1% av bruttonasjonalinntekten skal vies bistand.
  • Støtte en todeling av bistanden i tråd med Sending-utvalget slik at en bruker minst 0,7 % av BNP på tradisjonell bistand og minst 0,3 % til globale fellesgoder som klima og natur, med mål om opptrapping på sikt.
  • At utredningsinstruksen også skal gjelde forvaltningen av norsk bistand.
  • Øke finansieringen av Norfund, og særlig Klimainvesteringsfondet.
  • Arbeide for en fast, uavhengig global mekanisme for gjeldslette.
  • Utvide bruken av direkte kontantutbetalinger til trengende mennesker og familier for å bekjempe fattigdom.
  • Jobbe for å redusere gebyrene innvandrere som sender penger til hjemlandet må betale.
  • Utvide land-for-land-rapporteringen og innføre enhetlig skattlegging av multinasjonale selskaper for å bekjempe skatteparadiser og kapitalflukt.
  • Styrke klima- og skogsatsningen.
  • Arbeide for å styrke internasjonale avtaler om minimumsbeskatning av selskaper.
  • Oppheve tollmurer og andre handelsbarrierer som motvirker fattige land sin økonomiske vekst.
Utenriks:
  • Prioritere å fremforhandle frihandelsavtaler med andre demokratier, oppdatere dem vi allerede har med henblikk på moderne tjenestehandel, og få inn sterkere forpliktelser rundt klima, menneskerettigheter og personvern.
  • Støtte oppunder reformer av internasjonale institusjoner, inkludert FNs sikkerhetsråd, som bygger oppunder deres legitimitet og tillit.
  • Støtte internasjonale rettsoppgjør etter brudd på folkeretten i krig og konflikter.
  • Ta initiativ til en egen multilateral handelsavtale for grønne teknologier og tjenester innen WTO-systemet.
  • At Norge ikke skal inngå en bilateral handelsavtale med Kina, og sørge for at normaliseringsavtalen ikke hindrer Norge i å ta opp menneskerettighetsbrudd med Kina.
  • Støtte Taiwans rett til selvstyre og fordype Norges bilaterale forhold til Taiwan gjennom økt handel og kulturell utveksling og opprette et handelskontor etter mønster fra de andre nordiske landene.
  • Forsterke det transatlantiske samarbeidet og utvekslingen mellom Norge og USA.
  • Samarbeide tettere med våre nordiske naboland på alle områder der vi kan utrette mer sammen.
  • Søke å utvikle Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland som en enhetlig økonomisk region, særlig arbeidet med utbygging av kommunikasjonslinjer og infrastruktur på tvers i regionen.
  • Arbeide for en tostatsløsning i konflikten mellom Israel og Palestina der Palestina anerkjennes som stat og Israel blir anerkjent av sine arabiske naboland. Israels ulovlige bosetninger og blokaden av Gaza må opphøre og de palestinske selvstyremyndigheter må etablere kontroll på Gaza. Grensene fra før 1967 skal respekteres.
  • Fordømme Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara, og anerkjenne Vest-Sahara som en selvstendig stat.
 
 

Klima- og energifeltet

Klima:

  • Kutte Norges klimagassutslipp med 55 % innen 2030 og 95 % innen 2050 (sammenlignet med 1990), og planlegge for at målene nås gjennom nasjonale tiltak.
  • Legge 1,5-gradersmålet til grunn for vår politikk.
  • Følge opp anbefalingen fra Klimautvalget 2050 om at klimamålene skal legge føringene for alle politikkområder.
  • Produsere mer fornybar energi, og forbruke mindre fossil energi.
  • Bruke en kombinasjon av teknologiutvikling, økonomiske tiltak og regulatoriske virkemidler for å nå klimamålene vi har forpliktet oss til.
  • Gi kommunene adgang til å ta i bruk alle eektive klimatiltak, som å stille krav til nullutslipp fra anleggsplasser og innføre nullutslippssoner.
  • Innføre et forbruksbasert klimaregnskap for å få bedre oversikt over klimautslipp som i dag ikke inngår i norsk klimaregnskap.

Natur:

  • Nå målene i Naturavtalen (Montreal-avtalen) om 30% vern og 30% restaurering av natur.
  • Etablere flere nasjonalparker, naturreservater og andre verneområder.
  • Legge frem en ny stortingsmelding om friluftsliv.
  • Innføre forbud mot etablering av nye hyttefelt med mulighet for lokale unntak, etter modell fra strandsonelovgivningen.
  • Verne 10 prosent av skogen innen 2030.
  • Verne mer nærnatur og forby hogst i hekketette områder i hekke- og yngletiden.
  • Forby hogst av gammelskog og kompensere skogeiere gjennom ordningen for frivillig skogvern.
  • Styrke arbeidet for pollinerende insekter.
  • Forby nedbygging av myr.
  • Fortsette vår nasjonale og internasjonale satsing på å bekjempe forsøplingen av havet.
  • Styrke vernet til havs med langt flere og større marine verneområder og utvide naturmangfoldloven til å gjelde i hele Norges økonomiske sone, samt sikre flere fiskerifrie soner.
  • Innføre forbud mot sjødeponier for gruveavfall.
  • Bevare strandsonevernet.
  • Bidra til å rense og restaurere Osloorden og andre order med dårlig miljøtilstand, blant annet ved å innføre rensekrav til nitrogen og avrenning fra landbruket.
  • Sikre våre vernede vassdrag og gjennomføre en ny utvidelse av verneplanen for norske vassdrag.
  • Revidere vassdragskonsesjoner for å ta bedre vare på villaks.
  • Følge opp motorferdselslovutvalget og gå mot ytterligere frislipp av motorisert ferdsel i naturen.

Energi:

  • Legge til rette for produksjon av mer fornybar energi, uten at dette går på bekostning av viktige naturverdier.
  • Innføre varig vern mot petroleumsaktivitet i spesielt sårbare områder, inkludert i og ved iskantsonen, Jan Mayen, Lofoten, Vesterålen og Senja, Skagerrak, Mørefeltene, Jærkysten og kystnære områder av Finnmark.
  • Satse på energieektivisering (ENØK) i alle sektorer, særlig bygg/anlegg og i hjemmet, for å nå måle om 10TWh eektivisering innen 2030.
  • Bygge flere mellomlandsforbindelser for kraftutveksling for å styrke forsyningssikkerheten og sikre forutsigbare priser.
  • Bedre overføringskapasiteten mellom landsdelene i strømnettet, for å jevne ut prisforskjellene mellom prissonene for strøm.
  • Prioritere strategisk viktige næringer ved leveranse av store mengder strøm til industriaktører.

Sirkulær økonomi:

  • Fjerne avgifter og reguleringer som er til hinder for en sirkulær økonomi.
  • Gradvis øke kravet til andelen resirkulert materiale i ulike produktkategorier og innføre en avgift på jomfruelig plast.
  • Styrke forbrukerrettighetene knyttet til reparasjon og kjøp av brukte varer.
  • Sikre at bygg lar seg bruke på nytt, at byggematerialer lar seg gjenvinne, og at det blir brukt klimavennlige og gjenbrukte bygningskomponenter.
  • Stille krav til at alle produkter med lang nedbrytningstid skal ha reservedeler og være reparerbare.
  • Halvere matsvinnet i Norge innen 2030 og legge til rette for at restprodukter kan brukes som blant annet dyrefôr, biodrivsto, biokull eller gjødsel.
  • Innføre skattefri inntekt på opp til 50 000 fra utleie av egen hytte.
  • At staten skal etterspørre lavere utslipp i materialproduksjon i store utbyggingsprosjekter, og bruke innkjøpsmakten til å fremme sirkulære løsninger på bred front.

Samferdsel:

  • Samarbeide med storbyområdene gjennom byvekstavtaler forå finansiere mer klimavennlig bytransport og kutte utslipp.
  • Utvide målet for reduksjon i biltrafikken rundt byene til å gjelde næringstransport og flere byområder.
  • Øke antall togavganger gjennom tiltak som å bygge flere krysningsspor og velge ruteplaner som gir mer kapasitet.
  • At barn og unge skal kunne reise gratis eller til redusert pris med kollektivtrafikk i hele landet, slik at det blir enklere for familier å reise miljøvennlig.
  • Jobbe for avganger med nattog til Europa og mer sømløse overganger på internasjonale togreiser.
  • Prioritere å bygge ut veistandard med gul midtstripe og forbikjøringsfelt, fremfor kostbare flerfelts motorveier med høy fartsgrense.
  • Redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.
  • Bygge ut lade-og fyllestasjoner for både personbiler og tungtransport i hele landet.
  • Legge til rette for grønn skipsfart gjennom å etablere flere miljøfyllestasjoner for både skip, tungtransport og fritidsbåter.
  • Stille krav om nullutslipp for cruisetrafikk langs hele kysten og legge til rette for landstrøm og fyllestasjoner.

Her er EU/EØS-forslagene
  • At Norge skal melde seg inn i EU.
  • Søke å ta del i EUs felles utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk gjennom en rammeavtale med EU og styrke det forsvarsindustrielle samarbeidet.
  • Ha et tett felleseuropeisk samarbeid om migrasjon, der man sikrer grensekontroll, ivaretar asylrettigheter og sørger for en byrdefordeling mellom mottakerlandene.
  • Samarbeide med EU for å redusere avhengigheten av Kina og Russland innen kritiske råvarer og strategisk infrastruktur.
  • Ikke gi EØS-midler til stater som ikke respekterer rettsstat- og demokratiske prinsipper, og heller støtte uavhengige organisasjoner i sivilsamfunnet.
  • Støtte Ukrainas arbeid for å bli medlem i EU.

Her er forslagene på arbeidslivsfeltet

Arbeidsliv:

  • Åpne for mer bruk av lokale forhandlinger om arbeidstid.
  • Utrede hvordan man kan lage avtaler om individuelle tidskontoer for å legge bedre til rette for fleksible arbeidstidsløsninger.
  • Styrke arbeidet med å bekjempe arbeidslivskriminalitet, slik at flere forhold avdekkes og får konsekvenser.
  • Motarbeide ufrivillig deltid, samtidig som medarbeidere med redusert arbeidsevne og andre som ønsker det får tilbud om deltidsstillinger.
  • Gjennomgå regelverket for ernarbeid for å gjøre det mer tilpasset dagens muligheter til hjemmekontor m.m.
  • Innføre en generell adgang til midlertidig ansettelse og gi rett på fast stilling etter to år som midlertidig ansatt.
  • Oppheve det geografiske forbudet mot innleie i byggebransjen.
  • At særaldersgrenser skal knyttes til oppgaver, ikke yrkesgrupper.
  • Styrke varslerens stilling.

Velferd:

  • Gjøre det enklere å kombinere arbeid med uføretrygd og andre ytelser, slik at flere får brukt restarbeidsevnen sin i arbeidslivet.
  • Fjerne urimelige krav om tilbakebetaling av trygd for personer som kommer tilbake i arbeidslivet.
  • Reformere sykelønnsordningen etter modell foreslått av ekspertgruppen til Sysselsettingsutvalget 2019.
  • Øke andelen VTA-O plasser slik at flere personer med funksjonsnedsettelser kan få muligheter til varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv.
  • Gi NAV lokal handlefrihet til å teste ut arbeidsorientert uføretrygd i samarbeid med lokale arbeidsgivere, bl.a. ved å gi tilskudd til lønn.
  • Gjennomgå håndhevelsen av diskrimineringsloven, med mål om at flere med funksjonsnedsettelse kalles inn til jobbintervju.
  • Stille krav til universell utforming av arbeidsplasser og IKT-systemer i likestillings- og diskrimineringsloven.
  • Opprette et sosialt investeringsfond med særskilt ansvar for å forebygge utenforskap og bidra til arbeidsinkludering.
  • Sikre at universell utforming er et grunnleggende krav i alle oentlige anbud.
  • Sørge for at hjelpemidler fortsatt er hjemlet i folketrygden, redusere saksbehandlingstiden og sikre fullgod tilgang til akuttreparasjon av hjelpemidler.
  • Styrke NAVs arbeidsformidling rettet mot mennesker over 55 år.
  • Fjerne det statlige bidraget til AFP-ordningen.
NAV:
  • At både den statlige og den kommunale delen av NAV i større grad tar i bruk hele virkemiddelapparatet for å unngå passiv utbetaling av ytelser og heller hjelpe folk til aktivitet og et bedre liv.
  • At NAV ansetter helhetskoordinatorer som kan hjelpe familier med sammensatte problemer uavhengig av ytelse.
  • Utvide åpningstidene i lokale NAV-kontor.
  • Forenkle språket i brev som NAV sender ut slik at folk forstår hva som står der
  • Forenkle ordningene i NAV.
Integrering:
  • Åpne for større grad av arbeidsinnvandring fra land utenfor EU og EØS ved å gjøre det lettere å få arbeidstillatelse.
  • La studenter fra land utenfor EU og EØS som har studert i Norge få jobbe i inntil 1 år på studentvisum slik at de kan komme raskt inn i arbeidslivet.
     
 

Dette er forslagene i helsepolitikken

Sykehus:

  • Forbedre helseforetaksmodellen for å sikre større demokratisk styring og kortere beslutningslinjer.
  • Gå gjennom arbeidsdeling mellom faggrupper og la flere faggrupper komme inn i sykehusene.
  • Ha en kritisk gjennomgang av arbeid som stjeler tid fra kjerneoppgavene til fagfolkene.
  • Gjennomgå arbeidsdelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene for å få til bedre samhandling.
  • Innføre formaliserte samarbeidsmodeller for høy-spesialisert medisin i Norden.
  • Gi et lønnsløft til dem som jobber i turnus.
  • Forbedre nasjonal sykehusplan slik at stortinget deltar aktivt i store investeringsbeslutninger.
  • Forbedre finansieringen knyttet til bygg og investeringer.

Fastleger:

  • Ha en god finansiering av fastlegeordningen.
  • Utvide ALIS-ordningen (Allmennleger i spesialisering) slik at det blir lettere å starte som fastlege.
  • Tilby både kommunale stillinger og hjemler med næringsdrift.
  • Begrense vaktbelastningen til fastlegene.
  • Legge til rette for at andre yrkesgrupper kan avlaste fastlegen med noen oppgaver.

Eldre:

  • Legge til rette for generasjonsboliger, senior- og eldrekollektiv og andre boformer som gir sosial støtte ved å bruke insentiver i Husbanken og krav i reguleringsplaner.
  • Utvikle nye konsepter for samspill mellom generasjoner i eldreomsorgen, for eksempel ved å etablere boliger og botilbud for eldre i tilknytning til barnehager, skoler eller studentboliger.
  • Ta i bruk trygghetsskapende teknologi og bedre hjelpemidler.
  • Sørge for at det etableres flere fellesarealer i oentlige og private boligbygg.
  • Gi et bedre tilbud om rehabilitering i kommunene og sørge for at det omfatter både døgnrehabilitering og hverdagsrehabilitering.
  • Ha flere forsterkede demensplasser, og en dierensiert bolig- og institusjonsplanlegging.
  • Tilby fleksibel avlastning for hjemmeboende.
  • Styrke sykehusenes satsning på geriatri.
  • Forsterke forskning på demens og andre sykdommer hos eldre.
  • Satse mer på helsefremmende og forebyggende aktiviteter.
  • Satse på universell utforming, inkl. et demensvennlig samfunn når flere skal bo hjemme lenger.
  • Bruke frivillige for eksempel til matverter på sykehjem slik at helsepersonell kan bruke tiden til pleie og omsorg.
  • Stanse “kommunalisering” av gode private og ideelle tilbud, og legge til rette for at det opprettes flere slike.

Rus:

  • Gjennomføre en rusreform med avkriminalisering av besittelse av ulovlige rusmidler til eget bruk.
  • Tillate strengt regulert omsetning av cannabis.
  • Innføre garanti om videre rusbehandling senest 24 timer etter gjennomført avrusning.
  • Tilpasse ordningen med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) så flere medikamenter kan brukes.
  • Utvide heroinassistert behandling (HAB) til flere byer.
  • Tilby kvinner med alvorlig rusavhengighet gratis langtidsvirkende prevensjon.
  • Legge til rette for rusmiddelanalysetjenester der brukere kan få testet rusmidler som er kjøpt ulovlig.
  • Sørge for bedre ivaretakelse av somatisk helse hos pasienter med rusproblemer.

Psykisk helse:

  • Sørge for flere lavterskeltilbud og rådgivningstjenester, blant annet med digital oppfølging og andre nye behandlingsmetoder.
  • Satse på forskning slik at vi kan få mer tresikre behandlingsmetoder av god kvalitet.
  • Øke antall døgnplasser i spesialisthelsetjenesten.
  • Øke kapasiteten i FACT-team og andre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene om enkeltpasienter.
  • Skape tilpassede botilbud med god behandling for de sykeste med psykisk sykdom, også der det kan være behov for å bruke tvang.
  • Gi et bedre tilbud til eldre med dårlig psykisk helse.
  • Utvikle tiltak for å sikre god rekruttering også utenfor storbyene.
  • Fjerne kommunenes betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i rus og psykiatri.
  • Sørge for at trygdesystemet ikke innrettes på en måte som fører til overbehandling og sykeliggjøring av mennesker.
  • Sørge for tilstrekkelig finansiering av tilbudet til mennesker som er dømt til psykiatrisk behandling.

Private helsetjenester:

  • At ideelle organisasjoner som driver helsetjenester skal ha forutsigbare rammebetingelser og kunne søke om forskningsmidler.
  • Innføre krav til helprivate allmennlegetjenester om rapportering om virksomheten og om aktiviteten til nasjonale registre.
  • Stille krav om at kommersielle helsetjenester kan kommunisere med den offentlige helsetjenesten.
  • Utrede en hensiktsmessig regulering av markedet for privat helseforsikring, blant annet for å unngå overbehandling og økte forskjeller.

Kvinnehelse:

  • Prioritere kvinnehelse i forskning, helsefagutdanning og folkehelsearbeidet.
  • Styrke fødsels- og barselomsorgen, blant annet ved å legge til rette for mer kontinuitet og valgfrihet i omsorgen.
  • Legge til rette for flere delte stillinger mellom kommune og sykehus for jordmødre, slik at familier kan følges av samme jordmor før, under og etter fødsel.
  • Sikre finansiering for flerkulturelle hjelpere (doula) i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel.
  • Tillate selvbestemt abort fram til uke 18.
  • At retten til selvbestemt abort inkluderes i retten til å bestemme over egen kropp og anerkjennes som en menneskerettighet.
  • Gi kvinner med endometriose god behandling raskere, og innføre nasjonale faglige retningslinjer som sikrer lik behandling i hele landet.
  • Gi eldre kvinner et tilpasset tilbud ved psykisk lidelse.
  • Utarbeide en stortingsmelding om kvinnehelse med særskilt vekt på innvandrerkvinners helse.
  • Opprette et forskningsrådprogram på kvinnehelse.

Forebygging:

  • Forske mer på forebygging slik at tiltakene treer best mulig.
  • Stille krav om at det tas hensyn til folkehelse i kommunenes reguleringsarbeid.
  • Innføre et forbud mot markedsføring av spesielt usunn mat rettet mot barn.
  • Innføre regler for plassering av spesielt usunn mat i butikker, og ha strengere markedsføringsregler for slike produkter.
  • Gjennomgå avgiftssystemet for mat med sikte på å gjøre frukt og grønt billigere og usunn mat dyrere.
  • Styrke helsestasjonenes evne til å fange opp barn og familier som har utfordringer med tilknytning, ernæring, søvn eller andre ting som går utover helsen deres.

Bemanning og utdanning:

  • Satse mer på kvalifisering av voksne i helsetjenestene.
  • Gi mer målrettet, jobb-nær opplæring og etterutdanning.
  • Forenkle dokumentasjonskrav og i stedet ha flere kvalitetsindikatorer.
  • Ettergi deler av studielånet for helsepersonell som tar arbeid i distriktskommuner.
  • Gjennomgå helsetjenestelovene for å gjøre det mulig med en mer hensiktsmessig arbeidsdeling mellom faggruppene.
  • Forsterke de desentraliserte utdanningsløpene i legeutdanningen.
  • Stimulere eldre til å stå lenger i jobb ved blant annet å la eldre arbeidstakere få delta i kompetanseutvikling og tilby deltidsstillinger med avgrensete oppgaver.
  • Arbeide for å harmonisere spesialiseringsløp for leger i Norden.
  • Sikre kandidatmåltall for utdanning av helsesykepleiere.
  • Øke grunnbemanningen i deler av helsetjenesten.

Forskning, innovasjon og bioteknologi:

  • Endre bioteknologiloven så den i større grad gjør det mulig å ta nye behandlingsmetoder og teknologier i bruk til pasientenes beste.
  • Støtte miljøer som driver med forskningsbasert innovasjon og næringsutvikling på helsefeltet, i et samarbeid mellom oentlige og private aktører.
  • Øke satsingen på forskning i kommunehelsetjenesten
  • Innføre regulering av kunstig intelligens som gjør at det kan tas mer i bruk i helsetjenesten.
  • Gjøre det lettere å få nye medisiner mot sjeldne sykdommer inn i “blå resept”-ordningen.
  • Sørge for kunnskapsoppsummeringer og kvalitetsvurderinger av digitale helseløsninger.
  • Tillate regulert, ikke-kommersiell surrogati i Norge.
  • Tillate samtidig donasjon av egg og sæd (embryodonasjon).
  • Tillate å lagre eggstokkvev, egg og sæd på ikke-medisinsk grunnlag, så lenge det betales av brukeren.
  • At Norge skal være en internasjonal pådriver i arbeidet mot antibiotikaresistente bakterier, og lage en mer ambisiøs antibiotikastrategi for Norge

Omtalte personer

Sveinung Rotevatn

1. nestleder i Venstre, stortingsrepresentant for Vestland (Hordaland), medlem av finanskomiteen
Mastergrad i rettsvitenskap (Universitetet i Bergen, 2018)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024