Departementet: Norge rekker ikke fristen for nytt klimamål

Regjeringen ber om innspill til Norges nye klimamål. Fordi de også vil ha målet behandlet og forankret i Stortinget før det sendes til FN, varsler de forsinkelse. Framtiden i våre hender vil sende forslaget i retur. – Regjeringen må tilbake til skrivebordet. 

Fungerende klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) vil ikke være statsråd ved høringsslutt. Da er nemlig Andreas Bjelland Eriksen (Ap) tilbake fra foreldrepermisjon. 
Fungerende klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) vil ikke være statsråd ved høringsslutt. Da er nemlig Andreas Bjelland Eriksen (Ap) tilbake fra foreldrepermisjon. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Balder Haarklou Jensen

Tirsdag formiddag sendte klima- og miljødepartementet ut regjeringens forslag til nytt klimamål på høring. Høringsfristen er 1. januar 2025.

– Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Ved å sette oss mål på veien skaper vi forutsigbarhet som gjør at næringsliv og virksomheter kan bidra til at vi skaper jobber og kutter utslipp. Regjeringen ønsker en åpen og offentlig debatt om hva dette målet bør være, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik i en pressemelding

Les også

Departementet: Blir forsinket

I høringen strekker alternativene for hva klimamålene bør være fra 55 til 80 prosent, sammenlignet med utslippsnivået i 1990.

– Det er et bredt spenn, men vi mener det er viktig å få alle fordeler og ulemper på bordet når vi skal foreslå et endelig mål for Stortinget, sier statsråden.

Når høringen er ferdig vil regjeringen legge frem forslag til nytt klimamål for Stortinget. Det innebærer at Norge vil bli noen måneder forsinket med innmeldingen, som vi er forpliktet til gjennom Parisavtalen, opplyser Klima- og miljødepartementet.

Fristen for å melde inn nye klimamål er nemlig allerede 10. februar neste år.

– Det er viktig at klimamålene står seg over tid og skaper forutsigbarhet. Regjeringen ønsker derfor at Stortinget behandler forslaget før vi melder det til FN. Det vil være positivt om et bredt flertall kan stille seg bak Norges nye klimamål, sier Sandvik.

Regjeringen foreslår at målet kan gjennomføres ved nasjonale utslippskutt og at Norge deltar i EUs kvotesystem.

«Vi åpner også for at målet kan nås ved at vi kjøper utslippsreduksjoner fra andre land og ytterligere samarbeid med EU», opplyser klima- og miljødepartementet. 

Ettersom regjeringen også skal levere en klimamelding neste år for perioden fram mot 2035, forteller departementet at regjeringen legger opp til at Stortinget kan behandle nytt klimamål og ny klimamelding samtidig.

Les også

Ikke i nærheten

Framtiden i våre hender er raskt ut med tilbakemelding i en egen pressemelding.

– Regjeringen har mulighet til å ta ansvar for framtidige generasjoner, men velger heller å tenke kortsiktig. Målet som foreslås i dag burde vært en skjerping av klimamålene Norge allerede har, men nå frykter vi at det blir en svekkelse, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. 

– Siden forrige gang Norge meldte inn klimamål til FN har vi fått mer kunnskap, særlig om tre ting: det gjenværende karbonbudsjettet vårt er trangere, vi har ikke lenger netto opptak av klimagasser i norsk skog og natur, og Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen har pålagt oss å ta ansvar for importerte utslipp, for eksempel fra varer vi kjøper fra andre land. Regjeringen har ikke i nærheten av god nok oppfølging av noen av disse tre tingene, sier Riise videre.

Riise viser til den nylige dommen som Sveits fikk i den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. Sveits ble dømt for brudd fordi myndighetene ikke hadde kuttet nok utslipp, ikke vedtatt et karbonbudsjett eller liknende og heller ikke lovfestet klimamål for perioden mellom 2025 og 2030. 

– Vi har all mulig grunn til å tro at Norge bryter menneskerettighetene, mener Anja Bakken Riise.
– Vi har all mulig grunn til å tro at Norge bryter menneskerettighetene, mener Anja Bakken Riise. Foto: Mariam Butt / NTB

Lederen for Framtiden i våre hender mener Sveits har gjort mer enn Norge for å redusere sine utslipp.

– Vi har all mulig grunn til å tro at Norge bryter menneskerettighetene med de lave klimaambisjonene vi har og dette forslaget truer med å ytterligere svekke ambisjonsnivået i norsk klimapolitikk, sier Riise.

I etterkant av dommen mot Sveits har Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) utredet hva den kan bety for Norge. «Konklusjonen er at den norske klimalovgivningen neppe holder mål og bør styrkes», var beskjeden fra NIM forrige uke

– Regjeringen må tilbake til skrivebordet. De må sette seg inn i hva klimamålet betyr og komme med et forslag som faktisk er i tråd med Parisavtalen, avslutter Anja Bakken Riise. 

Les også
 

Omtalte personer

Tore Onshuus Sandvik

Klima- og miljøminister (Ap)

Andreas Bjelland Eriksen

Klima- og miljøminister (Ap)
siviløkonom (Norges Handelshøyskole, 2017)

Anja Bakken Riise

Leder, Framtiden i våre hender
utviklingsstudier (Høgskolen i Oslo og Akershus)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024