Analyse: Russland vil bryte samarbeidet med Vesten i Arktis

Tidlig i september fikk vi et dystert glimt av hvordan Arktis kan se ut etter Russlands president Vladimir Putins krig i Ukraina.

Russlands minister for utvikling av Arktis og Russlands fjerne østlige provinser, Aleksey Olegovich Chekunkov, beskrev tidligere i høst på nettsiden til det russiske mediehuset RBC en verden der Russland ikke lenger samarbeider med Vesten i Arktis. 

Chekunkov anbefaler ikke bare å erstatte Russlands vestlige partnere i Arktis med kinesiske, indiske og andre østlige venner. Han ønsker et skikkelig brudd på 300 år med russisk fokus på Vesten; et altomfattende paradigmeskifte mot øst basert på den kinesiske krigsfilosofen Sun Tzu.

Det handler om å ha tålmodighet, lange tidshorisonter, en fast kurs og bygge videre på egne styrker. Chekunkov tenker spesielt på Russlands arktiske reserver av olje, gass, gull, sink, sjeldne jordmetaller, diamanter, fisk og andre råvarer, men også på hvete og annen russisk eksport lenger sør.

«Russland har alt som trengs for å overvinne vanskelighetene og oppnå høye økonomiske vekstrater, holde tritt med den teknologiske utviklingen og ta sin rettmessige plass i en verden i endring. Vår «tur mot øst» må ikke bare skje ved å bytte partnere, men også ved å endre paradigmet. Vi kan utnytte våre styrker og øke eksportinntektene våre fra naturressursene våre. Vi kan stimulere økonomien vår og øke livskvaliteten for befolkningen gjennom store investeringer i byfornyelse og infrastruktur. Vi må konsentrere investeringene om utdanning, slik at vi sikrer fremtiden», skriver Chekunkov i sin kronikk.

Paradigmeskifte for det russiske nord

Chekunkov vil forfølge modellen med de asiatiske tigerøkonomiene «over generasjoner» – og det er på høy tid, mener han.

«Ti av Russlands 15 største handelspartnere har innført sanksjoner som påvirker 40 prosent av vår handel. Halvparten av gull- og valutareservene våre – 300 milliarder dollar – er frosset. Russiske banker har blitt koblet fra det internasjonale betalingssystemet. Russisk industri er avskåret fra teknologien som trengs for å produsere tusenvis av tonn varer fra papir til satellitter. Himmelen er stengt for våre fly, grensene er stengt for last og for russerne selv», påpeker den arktiske ministeren.

Russland har vært godt fornøyd med Arktisk råd, som har fungert som et konsensusapparat der Russland ikke kunne stemmes ned av et vestlig flertall.

Martin Breum
Tidligere journalist i danske Altinget

Russlands landmasse utgjør halvparten av hele den arktiske regionen, og vendingen mot øst er for lengst i gang: Vestlige olje- og teknologikonsern trekker seg ut av arbeidet med gassterminalene på Yamal-halvøya; de største industriprosjektene i Arktis noensinne. Kina er allerede den største utenlandske investoren i disse megaprosjektene, og Chekunkov ønsker å gå lenger: Flere kinesiske og indiske partnere og et fullt utviklet asiatisk utviklingsmønster. Et komplett paradigmeskifte for det russiske nord.

Permanent pause?

Kanskje Chekunkovs kronikk dekker en dypere angst for fremtiden.

Han innrømmer blankt at de vestlige sanksjonene biter hardt. Det skaper for eksempel store vanskeligheter for logistikken i det russiske nord at alle vestlige containere er trukket ut.

Men budskapet hans åpner for en mørkere fremtid, noe som allerede ble antydet da de syv vestlige regjeringene i Arktis etter Russlands invasjon av Ukraina, satte samarbeidet med Russland i Arktisk Råd og andre arktiske fora «på pause», som det ble kalt.

Siden 1996 har Arktisk råd vært det primære rommet for forhandlinger om Arktis mellom Russland og de syv vestlige nasjonene i Arktis og de arktiske folkene. Rådet har to ganger blitt nominert til Nobels fredspris.

Vanskelig felles innsats

Arktisk råd har sørget for at Russland i løpet av de siste 25 årene har vært involvert i klima- og miljøovervåking, forebygging av oljekatastrofer, redningsarbeid til sjøs, sikring av forskeres rett til å krysse grenser, og innsats til det beste for de som bor i Arktis.

Russland har deltatt i en vanskelig og sakte, men felles innsats for å sikre bærekraftig utvikling i Arktis midt i verdens mest voldsomme klimaendringer og en voldsom boom innen råstoffutvinning, fiske og annen industri.

Russland har vært godt fornøyd med Arktisk råd, som har fungert som et konsensusapparat der Russland ikke kunne stemmes ned av et vestlig flertall. Rådet har også garantert, til Russlands uttalte glede, at andre nasjoner, særlig Kina, ble holdt utenfor den arktiske maktsirkelen.

Reelt kollapset

I dag har Arktisk råds funksjon som samlingspunkt for hele Arktis reelt kollapset. Årsaken er Russlands invasjon av Ukraina, men vi må alle leve med konsekvensene.

I dag har Arktisk råds funksjon som samlingspunkt for hele Arktis reelt kollapset. 

Martin Breum
Tidligere journalist i danske Altinget

I mars satte de syv vestlige nasjonene i Arktisk råd formelt bare samarbeidet «på pause», som nevnt. Døren kan åpnes igjen; men det er ikke klart hva som må gjøres før det skjer – eller når. De vestlige regjeringene vet det ikke selv, og heller ikke Putins folk. I mellomtiden har mer enn 70 forsknings- og utviklingsprosjekter i regi av Arktisk råd blitt startet på nytt uten Russlands involvering – til Russlands uttrykte sinne.

I verste fall trekker Chekunkovs kronikk en ny, fast forståelse i Kreml. Kanskje samarbeidet med Vesten i Arktis, som Russland metodisk har inngått i siden 1990-tallet, bare ikke lenger gir mening i Kreml. Chekunkov nevner ikke Arktisk råd i sin kronikk.

Rådvill vest

På vestsiden hersker forvirringen. De siste ukene har jeg snakket med forskere og diplomater fra flere arktiske nasjoner; deltatt på workshop i Utenriksdepartementet, snakket med observatører i Stockholm m.m. Ingen steder er det noen antydning til hvordan Arktisk råd kan bli helbredet og gjenoppstå.

Heller ikke den tidligere amerikanske arktiske diplomaten Evan T. Bloom, som i dag jobber ved det anerkjente Wilson Centers Polar Institute i Washington, tilbyr noen plan. Tidlig i september forsøkte han å se fremover i ArcticToday, men i realiteten var hans råd rett og slett at de vestlige landene ikke bør gå helt ut, og etablere et nytt, alternativt arktisk råd uten Russland – en idé som allerede ikke har noe særlig støtte.

Finne helt nye måter

Arket er blankt. Kanskje kan Arktisk råd etter hvert gjenoppstå i en form hvor hele Arktis igjen snakker sammen, men Chekunkovs kronikk peker ikke i den retningen. 

Vi må i stedet tenke oss at de syv vestlige nasjonene i Arktis (de fem nordiske landene, USA og Canada) i fremtiden kan bli tvunget til å prøve å sikre en bærekraftig, fredelig utvikling i Arktis uten den ene halvdelen av Arktis. I så fall må de finne helt nye veier dersom Russland skal inkluderes i fremtidige avtaler om forurensningskontroll i Arktis, bærekraftig fiske, vernede marine soner, sikkerhet til sjøs – for ikke å snakke om det presserende behovet for dialog om fred i Arktis, forebygging av militære feil, misforståelser og sammenstøt.

Vi må også forstå at EUs store visjon om klimafrysing for olje- og gassutvinning i Arktis kanskje må forfølges uten Russland, og at Russland satser stadig hardere på olje og gass.

Overlappende krav

Politikerne i København og Nuuk må også gruble over hva den nye skillelinjen i Arktis vil bety for Danmarks og Grønlands store arktiske interessekonflikt med Moskva.

Russland krever retten til ressursene på 75 prosent av havbunnen i den internasjonale delen av Polhavet; Danmarks og Grønlands felles krav på havbunnen overlapper Russlands med mer enn én million kvadratkilometer. Forsvarets etterretningstjeneste har i flere år advart om at også denne saken kan utvikle seg uheldig.

Klimaforskningen lider

Forskningen på klimaet i Arktis lider allerede. Den britiske professoren og nobelprisvinneren Terry Callaghan, som har mer enn 50 år med prisvinnende polarforskning bak seg, skrev nylig til meg at også han har måttet sette sine mange samarbeid med russiske kolleger på vent – ​​og han vet ikke når de kan gjenopptas.

Forskere som vedlikeholder datasett om permafrost, havtemperaturer, is og atmosfæriske endringer i Arktis kan i fremtiden måtte klare seg uten data fra halvparten av Arktis. Selv når det formelt er lovlig, tør mange russiske forskere ikke lenger samarbeide med sine vestlige kolleger.

Det er dårlig for klimaet, men den fullstendige frakoblingen er også dårlig nytt for russerne som personlig har hatt glede av samarbeidet. Kanskje de helt må lukke vinduet til vårt vestlige samfunnssystem. Ingen vitenskapelig diplomati, ingen utveksling av studenter, ingen kontakter mellom forretningsmenn, tjenestemenn eller folk i uniform.

Det lille Barentssekretariatet i Kirkenes på norsk side av den norsk-russiske grensen kjemper tappert med aksept fra Oslo for å holde et minimum av kontakter i live over grensen, men det kan snart bare være unntaket som beviser regelen.

Denne analysen er først publisert i danske Altinget og er oversatt av Ingrid Dehn Lyshaug.