Få oversikt over de svenske partiene

Denne artikkelen oppdateres fortløpende, og ble senest oppdatert 25. januar 2024 klokken 09.50. 

Lynoversikt over svensk rikspolitikk

• Sveriges riksdag har 349 folkevalgte medlemmer, kalt ledamöter.
• Riksdagen ledes av en talman, som tilsvarer den norske stortingspresident-posten. Nåværende talman heter Andreas Norlén, og er medlem av Moderaterna.
• Sverige har hatt allmenn stemmerett siden 1921.
• I Sverige er det riksdagsvalg den andre søndagen i september hvert fjerde år. Til forskjell fra Norge og Danmark avholdes det i Sverige valg til både riksdag, region og kommune samtidig. 
• Riksdagens åpningsseremoni, kalt riksmötet, finner sted den andre tirsdagen i september hvert år, unntatt ved valgår. 
• Sverige har en sperregrense på 4 prosent for å komme inn i riksdagen, men det er også mulig å komme inn dersom et parti får tolv prosent av stemmene i en valgkrets. Dette har hittil aldri inntruffet. 
• I svensk politikk forholder man seg til en rød-grønn og en blå blokk. Når rød-grønn blokk står utenfor regjering, kalles de ofte oppositionen. Blå blokk blir på sin side ofte kalt alliansen når de står utenfor regjering. 

Sveriges regjering

• Den svenske regjeringen består i dag av Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna. De har parlamentarisk støtte av Sverigedemokraterna, som de er helt avhengig av for å beholde flertallet.
• De fire partiene har inngått en politisk samarbeidsavtale – Tidöavtalet – der Sverigedemokraterna har fått stort gjennomslag for sin politikk, særlig når det gjelder migrasjonspolitikk.
• Når man på svensk refererer til «Tidöpartierna», viser man med andre ord til de tre regjeringspartiene og Sverigedemokraterna.

Dette er de svenske statsrådene:

• Statsminister: Ulf Kristersson, Moderaterna (partileder)
• Finansminister: Elisabeth Svantesson, Moderaterna
• Justisminister: Gunnar Strömmer, Moderaterna
• Forsvarsminister: Pål Jonson, Moderaterna
• Utenriksminister: Tobias Billström, Moderaterna
• Energi- og næringsminister og visestatsminister: Ebba Busch, Kristdemokraterna (partileder)
• Kulturminister: Parisa Liljestrand, Moderaterna
• Arbeidsmarkeds- og integrasjonsminister: Johan Pehrson, Liberalerna (partileder)
• Utdanningsminister: Mats Persson, Liberalerna
• Skoleminister: Lotta Edholm, Liberalerna
• Helseminister: Acko Ankarberg Johansson, Kristdemokraterna
• Landbruksminister: Peter Kullgren, Kristdemokraterna
• Sosialminister: Jakob Forssmed, Kristdemokraterna
• Infrastruktur- og boligminister: Andreas Carlson, Kristdemokraterna
• EU-minister: Jessika Roswall, Moderaterna
• Migrasjonsminister: Maria Malmer Stenergard, Moderaterna
• Bistands- og utenrikshandelsminister: Johan Forssell, Moderaterna
• Klima- og miljøminister: Romina Pourmokhtari, Liberalerna
• Eldre- og sosialforsikringsminister: Anna Tenje, Moderaterna
• Finansmarkedsminister: Niklas Wykman, Moderaterna
• Sosialtjenesteminister: Camilla Waltersson Grönvall, Liberalerna
• Likestillingsminister: Paulina Brandberg, Liberalerna
• Sivilminister: Erik Slottner, Kristdemokraterna
• Minister for sivilt forsvar: Carl-Oskar Bohlin, Moderaterna

Dette er de svenske partiene

VENSTRESIDEN 

Vänsterpartiet (V), ledet av Nooshi Dadgostar. Partiet har røtter i den sosialistiske arbeiderbevegelsen og ble etablert i 1917, da effektene av den russiske revolusjonen førte til et behov for å skille mellom en sosialdemokratisk og en kommunistisk leir. Ifølge partiprogrammet er partiet i dag et sosialistisk og feministisk parti med økologisk grunnlag. Vänsterpartiet plasserer seg lengst til venstre på den svenske politiske skalaen og er søsterparti til det norske Sosialistisk Venstreparti.

Socialdemokraterna (S), ledet av Magdalena Andersson. Socialdemokraterna har sine røtter i den sosialistiske arbeiderbevegelsen og ble etablert i 1889. Partiet har gjennom historien vært overlegent størst på venstresiden. Mellom 1936 og 1976 satt partiet på regjeringsmakten uten avbrudd. I denne perioden hadde partiet kun skifte av statsminister tre ganger: Per Albin Hansson, Tage Erlander og Olof Palme, som alle står igjen som høyst betydningsfulle profiler i Sveriges politiske historie. Socialdemokraterna er søsterparti til det norske Arbeiderpartiet.

Miljöpartiet de gröna (MP), ledet av de to språkrören (talspersonene), Märta Stenevi og Per Bolund. Partiet ble etablert i 1981, etter å ha vokst frem av 1970-tallets miljø- og fredsbevegelse. Initiativtakeren til partiet, Per Gahrton, hadde tidligere vært riksdagsledamot for Folkpartiet (nå Liberalerna). Partiet har alltid hatt en ordning der en mann og en kvinne har blitt valgt til talspersoner for partiet, i stedet for å ha en partileder. Miljöpartiet er søsterparti til det norske Miljøpartiet De Grønne, men posisjonerer seg som et sentrum-venstreparti. Ideologisk definerer de seg som grønne, økologiske og feministiske.

SENTRUM

Centerpartiet (C), ledes av Muharrem Demirok. Dette er et sosialliberalt og grønt parti som ble etablert i 1913, og som har røtter i bondebevegelsen. Partiet drev opprinnelig landsbygdspolitikk i hovedsak, og hadde konservativ ideologisk dreining. På 1970-tallet var Centerpartiet det ledende borgerlige partiet i Sverige, med Thorbjörn Fälldin i spissen. Da partiet kom til makten i 1976 ble de Sveriges første borgerlige regjering på 40 år. Partiets landsbygdspolitiske fokus gjør at de kan betraktes som et søsterparti til det norske Senterpartiet. Deres liberale og grønne fokus gjør dem imidlertid også til et slags søsterparti til norske Venstre.

HØYRESIDEN

Liberalerna (L), ledet av Johan Pehrson. Et klassisk liberalt parti stiftet i 1934, som delvis kan sammenlignes med norske Venstre. Liberalerna, som tradisjonelt har vært et skole- og lærerparti med tung vektlegging av utdannelse og dannelse samt verdispørsmål, har også vært kjent som Folkpartiet og Folkpartiet Liberalerna. Partiet har medvirket i koalisjonsregjeringer en rekke ganger, men utgjorde også en ren ettpartiregjering fra 1978 til 1979. Partiet inngår i regjeringen fra 2022.

Kristdemokraterna (KD), ledet av Ebba Busch. Partiet, som er et tradisjonelt kristelig folkeparti, ble stiftet som Kristen Demokratisk Samling i 1964. Fra 1987 til 1996 het det Kristdemokratiska Samhällspartiet. Partiet lå i en årrekke under den svenske sperregrensen, men fikk gjennomslag i 1991 med 7,2 prosent. De inngikk dermed i den borgerlige firepartiregjeringen fra 1991-1994. Partiet satt også i regjering i to perioder fra 2006-2014, og inngår nå i den nye regjeringen fra 2022.  Partiet har tradisjonelt fokusert på spørsmål om helse og omsorg samt skole og utdannelse. Kristdemokraterna er søsterpartiet til norske Kristelig Folkeparti, men har en enda tydeligere borgerlig posisjon enn KrF på enkelte spørsmål.

Moderaterna (M), ledet av Ulf Kristersson. Dette er Sveriges dominerende konservative parti, som ble stiftet i 1904. Det liberalkonservative partiet har ledet borgerlige koalisjonsregjeringer i tre forskjellige perioder siden 1991, og innledet i 2022 sin fjerde periode på posten. Fram til 1969 het partiet Högerpartiet. Det hadde fram til 1930-tallet en sterk posisjon i svensk politikk, før Socialdemokraterna kom inn i sin gullalder og dominerte det politiske landskapet i flere desennier fremover. Moderaterna er søsterpartiet til norske Høyre.

Sverigedemokraterna (SD), ledet av Jimmie Åkesson. Dette er et omstridt parti i svensk politikk. Partiet ble etablert i 1988 som et «intresseparti för svenskar», med røtter i rasistiske og nazistiske grupperinger fra 1980- og 1990-talet, deriblant Bevara Sverige Svenskt og Sverigepartiet. Siden midten av 1990-tallet har partiet i økende grad jobbet for å distansere seg fra disse koblingene, hvilket særlig Jimmie Åkesson har vært pådriver for etter at han tiltrådte som partileder i 2005. I 2012 erklærte Åkesson «nulltoleranse mot rasisme» i Sverigedemokraterna, men partiet har jevnlig måttet ekskludere og ta oppgjør partimedlemmer både på sentralt og lokalt nivå.

Sverigedemokraterna, som karakteriserer seg selv som et sosialkonservativt parti med nasjonalistisk grunnsyn, har strengere immigrasjonspolitikk som et av sine hovedspørsmål. De forsvarer den svenske velferdsmodellen, men vil i større grad avgrense den til svenske statsborgere. SD er også opptatt av kriminalitetsbekjempning og eldreomsorg, og er sterkt kritiske til EU.

Etter at Sverigedemokraterna i riksdagsvalget 2010 for første gang kom over sperregrensen, med 5,7 prosent av stemmene, har partiet vokst kraftig i popularitet. Ved riksdagsvalget i 2022 ble Sverigedemokraterna nest største parti etter Socialdemokraterna, med 20,5 prosent av stemmene. På grunn av motstanden til Sverigedemokraterna blant øvrige svenske partier, har de ikke blitt inkludert i Sveriges nåværende regjering. Partiet har derimot fått kraftig gjennomslag for sin politikk i det svenske regjeringsgrunnlaget, kalt Tidöavtalet.