Krigshistoriker: Vesten kan nok en gang risikere å feilvurdere Putins planer om bruk av atomvåpen
Russland vil bruke taktiske atomvåpen når de vurderer at de kan få mer ut av å bruke dem enn ved la være. Verden er blitt advart, men Vesten vil nok en gang feilvurdere Putins vilje og intensjoner, frykter den danske krigshistorikeren Niels Klingenberg Vistisen.
Niels Klingenberg Vistisen
KrigshistorikerKnapt noen i Vesten trodde at Russland ville angripe Ukraina fullt ut i februar 2022. Likevel gjorde russerne det fordi de kunne få mer ut av det enn ved å la være. Nå truer russerne med taktiske atomvåpen, og ingen i Vesten tror at de faktisk tør å bruke dem.
Jeg er alvorlig redd for at vi nok en gang feilberegner og feiltolker Putins intensjon – og blir blendet av maskirovka (russisk doktrine som beskriver militære bedrageriteknikker på politisk nivå).
Jeg vil gjerne tro at Russland selvfølgelig ikke vil bruke taktiske atomvåpen, og at hele retorikken rundt det er nettopp det – retorikk og bløff. Men som gammel etterretningsanalytiker med en del erfaring på området, er magefølelsen min ikke god.
Jeg er oppriktig redd for at det nettopp er indikasjoner på at Russland faktisk vil bruke dem, og de kan få noe ut av det og slippe unna med det. På denne måten kan vi i Vesten ha feilberegnet, akkurat som vi gjorde før angrepet 24. februar 2022.
Vi må derfor ta trusselen på alvor og forberede oss på at den kan skje – også før vi forventer det.
Å eskalere for å de-eskalere
For oss i Vesten er atomvåpen et dommedagsvåpen, og bruken av dem er synonymt med både tredje verdenskrig og verdens undergang. Dette er ikke tilfelle i russisk doktrine. Her skilles det mellom de strategiske atomvåpnene som kan utslette London og New York, og de mindre, taktiske atomvåpnene, til bruk på slagmarken.
Den russiske bruken av taktiske atomvåpen må ikke forveksles med deres vilje til å utløse et atom-ragnarokk
Niels Klingenberg Vistisen
Krigshistoriker
For russerne er det stor forskjell, og det vises blant annet ved de historiske angrepsplanene mot Danmark, der flere atombomber skulle bli sluppet over Danmark. Russerne har videreført denne filosofien, og derfor er godkjenningen av bruk av taktiske atomvåpen delegert ganske langt ned i den russiske kommandokjeden.
For Putin og russerne er det derfor en reell forskjell mellom de strategiske atomvåpnene, som fortsatt er strategisk avskrekking og mutual assured destruction (gjensidig garantert ødeleggelse), og de taktiske, som for dem er noe annet.
Derfor må ikke den russiske bruken av taktiske atomvåpen forveksles med deres vilje til å utløse et atom-ragnarokk – for det er jo to forskjellige våpentyper.
Russerne opererer med et militærstrategisk begrep kalt «eskalere for å de-eskalere», og her passer de taktiske atomvåpnene godt inn.
Kort fortalt handler det om å raskt eskalere en situasjon og dermed tvinge motstanderen til forhandlingsbordet. Målet skulle kunne være at bruk av taktiske atomvåpen, en klar eskalering, skal skremme Ukraina og Vesten til forhandlingsbordet i ærefrykt og genuin frykt over maktdemonstrasjonen.
Anvendelsestidspunktet ville selvfølgelig være når Russland selv har nådd et punkt av utmattelse, eller når motstanderen raskt skal tvinges i kne.
Hvis Russland blir tilstrekkelig militært presset av nye missiler fra Vesten som kan brukes mot Russland, F-16-fly eller lignende – og det ser ut til at den militære balansen kan tippe ytterligere – kan det være nettopp det som anses som et gunstig tidspunkt.
Vesten mangler et effektivt svar
Vesten har ikke umiddelbart en passende motreaksjon, ettersom de aller fleste taktiske atomvåpen har blitt skrotet. Det er svært få flybomber igjen, resten er ellers strategiske atomraketter.
Hvis Russland bruker et par små taktiske atomvåpen i Ukraina, kanskje i et semi-øde område med begrensede militære og sivile tap, er det svært lite sannsynlig at en vestlig regjering med atomvåpen (USA, Storbritannia, Frankrike) vil gjengjelde med strategiske atomraketter mot russiske byer. Det ville være en uforholdsmessig og ikke-proporsjonal gjengjeldelse.
Vesten har ikke umiddelbart en passende motreaksjon, ettersom de aller fleste taktiske atomvåpen har blitt skrotet.
Niels Klingenberg Vistisen
Krigshistoriker
USA har tidligere truet med konvensjonelle presisjonsangrep overfor russiske ledere, men det befinner seg bare ikke i samme avskrekkingskategori med selv de minste taktiske atomvåpen. Vesten mangler rett og slett en effektiv respons på samme nivå, da vi ikke lenger har små taktiske atomvåpen selv (men vi kunne raskt få dem tilbake).
Siden våren 2022 har Russland gjentatte ganger snakket offentlig om atomvåpen, inkludert de taktiske. Det er typisk russisk maskirovka og informasjonskrigføring, å snakke om noe, så være stille, så snakke om det igjen, slik at usikkerhet og forvirring sprer seg i Vesten.
Men det gjør oss også vant til dette snakket om disse atomvåpnene, så hvis de endelig bruker dem, vil ikke sjokket være så stort. Den umiddelbare reaksjonen vil være, «vel, de har snakket om det», og argumentet for gjengjeldelse er mindre.
Alfred Hitchcock sa at det ikke er noe skremmende med et mord, det er det å vente på mordet som er skremmende. Russerne er i ferd med å skremme oss langsomt og grundig, sette an scenen og gjenta fortellingen slik at vi alle virkelig føler frykten og er maksimalt skremt når det skjer.
Verden vil bli advart
Argumentet mot Russlands bruk av atomvåpen hviler også på premisset om at Kina og India ikke vil akseptere det, og at Russland da vil bli utstøtt av det internasjonale samfunnet.
Det kan i prinsippet være sant, men i praksis er det ikke sikkert at konsekvensene blir like store – eller ikke like langvarige. Hva vil de andre landene gjøre? Kan de gjøre det verre for Russland enn det allerede er, eller vil de til og med alliere seg med Vesten? Neppe.
Jeg tror ikke de globale politiske konsekvensene vil være på langt nær så alvorlige som vi her i Vesten gir uttrykk for. Det totale dødstallet fra bombeangrepene er trolig mindre enn antallet drepte irakere eller afghanere, og dette kan kanskje utnyttes av Kina eller andre land. Kanskje har de også en interesse av at Russland svekkes politisk og globalt, slik at de selv kan få større rom.
Tre til fem bomber?
Dessverre kan jeg se et scenario der den vestlige støtten til Ukraina blir så omfattende – for eksempel med franske og estiske tropper langs den hviterussiske grensen, tyske Taurus-missiler, F-16-fly med avanserte missiler og bomber – at russerne føler behov for å «eskalere for å de-eskalere» før de helt mister overtaket i Ukraina.
I så fall vil scenen være satt for det gjennom sin effektive propaganda om de taktiske atomvåpnene.
Jeg tror ikke de globale politiske konsekvensene vil være på langt nær så alvorlige som vi her i Vesten gir uttrykk for.
Niels Klingenberg Vistisen
Krigshistoriker
Hvis jeg var dem, ville jeg ikke brukt bare én, hvor du da kunne diskutere om det var et atomvåpen eller ikke. Nei, jeg ville brukt tre eller fem bomber, over to–tre dager, slik at de virkelig oppnår full sjokkeffekt i Vesten.
Jeg ville ha detonert dem i Sør-Ukraina, på steppene, slik at ingen større byer blir truffet, men for det meste ukrainske militære. Det kan ha begrenset militær taktisk effekt, men full strategisk og politisk effekt.
Hva ville vi i Vesten egentlig gjort med denne situasjonen? Jeg håper at denne diskusjonen vil finne sted – som faktisk forberedelse – i de høyeste militære og politiske kretser.
Russland angrep Ukraina i 2022 fordi de forventet at de kunne få mer ut av å angripe enn ved å ikke gjøre det. Verden var forberedt gjennom amerikanske advarsler og en langvarig styrkeoppbygging, men ingen trodde at de ville gjøre det.
Våre vestlige, høyst rasjonelle og snevre vurderinger var feil. Russland vil bruke taktiske atomvåpen når de vurderer at de kan få mer ut av å bruke dem enn ved å ikke gjøre det. Verden vil ha vært advart, men vi vil igjen feilvurdere Putins vilje og intensjoner.