Nei til Atomvåpen: Nato, Russland og taktiske atomvåpen

Natos fordelingsordning for taktiske atomvåpen

USA er det eneste landet som fortsatt utplasserer atomvåpen utenfor sitt eget territorium. Det antas at de har omtrent 100 taktiske atombomber av typen B-61 utplassert i fem land: Belgia, Italia, Nederland, Tyrkia og Tyskland. I 2022 ble utskiftningene til moderniserte B61-12 fremskyndet.

Bombene er lagret i underjordiske hvelv og forblir under amerikansk kontroll inntil bruk blir bestemt. I et bruksscenario vil USAs president autorisere bruk og vertslandets fly og piloter vil få i oppgave å levere atomvåpnene til forutbestemte mål.

Ikkespredningsavtalen fra 1968

Ikkespredningsavtalen (NPT) har hele 191 parter og forbyr overføring og mottak av atomvåpen, samt kontrollen over dem. USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike er de fem atomvåpenstatene, de resterende 186 er uten atomvåpen. India, Pakistan, Israel og Nord-Korea, som også har atomvåpen, er utenfor NPT. NPT betegnes som hjørnesteinen i både Norge og Natos nedrustningspolitikk. 

Den ukontrollerte, fortsatte eksistensen av taktiske atomvåpen i Europa undergraver troverdigheten til Natos forpliktelse til en atomvåpenfri verden.

Under forhandlingene av NPT var det ifølge Nato-land underforstått at utplasseringene var tillatt. Sovjetunionen hadde lignende ordninger på den tiden. Partene i forhandlingene fikk ikke vite om denne tolkningen før etter de hadde signert avtalen. Ordningen er sterkt kritisert av majoriteten av verdens land, inkludert Kina og – inntil nylig – Russland.

Den 23. mars annonserte Putin at Russland planlegger å utplassere taktiske atomvåpen i Belarus. Putin sa at Russland ikke vil overføre kontrollen eller bryte NPT – og viste til Natos ordning. Videre sa han at lagringshvelv for stridshoder skal stå ferdig 1. juli. Forsvarsminister Shoigu la senere til at de har overført missiler som kan bære konvensjonelle og kjernefysiske stridshoder. Belarusiske Su-25 fly har også blitt oppdatert slik at de kan levere atomvåpen.

Nato argumenterer for at deres utplassering er lovlig, da kontrollen er amerikansk inntil bruk autoriseres i en krigssituasjon. Det er nemlig Natos tolkning at NPT ikke gjelder i krig. Det er de i klart mindretall av å mene. En slik tolkning er uheldig, spesielt når den blir speilet av Russland.

Skillelinjer i alliansen

Det har tidligere vært forsøk på å returnere atomvåpnene til USA. I 2009 tok Tysklands utenriksminister Guido Westerwelle til orde for nettopp dette. Da svarte utenriksminister Hillary Clinton med at atomvåpnene måtte bli. Året etter ble Nato beskrevet som en «nuclear alliance» for første gang i et strategisk konsept. 

Atomvåpenstatenes egeninteresser resulterer i et kontraproduktivt Nato.

Atomvåpenstatene i Nato jobber iherdig for å opprettholde en diskurs der utplasseringene er nødvendige for alliansens samhold. Utplassering blir portrettert som en fordeling av den «kjernefysiske byrden». Allierte uten egne atomvåpen har et moralsk ansvar for å bidra i denne byrdefordelingen, ifølge atommaktenes logikk.

Frankrike motsetter seg enhver retur fordi ved en eventuell retrett, vil Frankrike være den eneste europeiske Nato-makten med luftbårne atomvåpen. Det vil gjøre Frankrike sårbare i forhandlinger om våpenkontroll, derfor er status quo å foretrekke.

Atomvåpenstatenes egeninteresser resulterer i et kontraproduktivt Nato: Istedenfor å skape stabilitet og forutsetninger for en verden uten atomvåpen, bidrar det til usikkerhet og polarisering i og utenfor Nato.

Skritt mot en verden uten atomvåpen

I dag er forholdet til Russland på et historisk lavt nivå, til forskjell fra da Støre og Sikorski skrev innlegget i 2012. Returen kan derfor skje med initiativ fra Nato. 

Returen vil redusere atomvåpens rolle i europeisk sikkerhetspolitikk og bidra til avspenning.

Det vil gi et klart signal til Russland, samt isolere praksisen dersom Putin velger å gjennomføre sine uttalte planer. Det er et tegn på ansvarlighet fra Nato og burde ikke forstås isolert. Det er en reaksjon på Russlands eskalering av krigen i Ukraina med trusler om utplassering i Belarus. Returen vil redusere atomvåpens rolle i europeisk sikkerhetspolitikk og bidra til avspenning.

Å vise en slik ansvarlighet vil også styrke Ikkespredningsavtalen. Det vil imøtegå global frustrasjon over at det er visse regler for Vesten, andre for resten. «Den fortsatte eksistensen av taktiske atomvåpen i Europa undergraver troverdigheten til Natos forpliktelse til atomvåpenfri verden,» skrev Støre og Sikorski.

Det er det på tide å ta på alvor.