Hvordan kunne denne alvorlige sikkerhetsglippen skje, og er kontrollen av lasten som kommer inn og ut av norske havner god nok?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan kunne denne alvorlige sikkerhetsglippen skje, og er kontrollen av lasten som kommer inn og ut av norske havner god nok?
De siste dagene har det vært flere saker om det Malta-registrerte frakteskipet «Ruby» som fikk problemer og ankret opp utenfor Vannvåg i Karlsøy kommune mandag 26. august. Etter seks dager fikk frakteskipet tillatelse til å gå inn til havn i Tromsø. Men etter bare to døgn ved havn i Tromsø ble frakteskipet umiddelbart beordret ut igjen, og grunnen var at frakteskipet var lastet med 20 000 tonn ammoniumnitrat. Dette stoffet kan være ekstremt farlig under bestemte forutsetninger og skape store og voldsomme skader. Et eksempel på det er eksplosjonen i Beirut i 2020 der 2750 tonn av stoffet gikk i luften og flere tusen mennesker ble skadet og drept.
Det er alvorlig at et frakteskip med så store mengder ammoniumnitrat får tillatelse til å legge til havn sentralt plassert i Nord-Norges største by. Ifølge media ble politiet i Troms først gjort kjent med lasten om bord på frakteskipet mandag 2. september. Kystverket skal ha vært klar over lasten om bord på frakteskipet siden mandag 26. august da det først ankret opp utenfor Vannvåg i Karlsøy kommune. Det ble også meldt om skader på skroget, i tillegg til skader i propell og ror på frakteskipet.
Denne hendelsen åpner opp for en rekke spørsmål ved hvordan en slik alvorlig sikkerhetsglipp kan skje. Saken viser at det har vært manglende varsling og samhandling, og at det ikke har vært god nok kontroll ved lasten som har vært om bord på frakteskipet. Det er helt klart at denne saken må undersøkes nærmere, og at det må settes inn tiltak for å hindre at det skjer igjen.
Jeg har mottatt følgende informasjon om de faktiske forhold i saken fra Kystverket og Sjøfartsdirektoratet:
MV Ruby entret rapporteringspliktig område for Barents SRS 24. august 2024. Det ble rapportert til Kystverket om lasten, men det ble ikke opplyst om defekter eller mangler ved skipet. To dager senere meldte fartøyet at det muligens ville ha behov for et skjermet sted å ankre opp (shelter) på grunn av været. Samme dag tok fartøyet los og ankret opp på Svartegrunnen, som er et godkjent ankrings- og shelterområde ved Vannøya.
Den 29. august ble Sjøfartsdirektoratet informert om at fartøyet hadde vært involvert i en ulykke i russisk farvann 22. august. Den 30. august mottok Kystverket rapport fra fartøyets agent Holm Agency hvor det fremkom at fartøyet hadde skader under vannlinjen. Samme dag fikk Sjøfartsdirektoratet informasjon om at fartøyet hadde fått tillatelse fra Forsvarets Operative Hovedkvarter til å seile til Tromsø med krav om følgebåt. Basert på informasjon om at fartøyet skulle til kai og at det var skader på skip og utstyr i rapporten, ble det besluttet å gjennomføre havnestatskontroll av fartøyet.
Havnestatskontroll av fartøyet ble utført ved kai i Tromsø 3. september. Fartøyet ble tilbakeholdt på grunn av nevnte skader. Uavhengig av dette ble det gitt tillatelse til at fartøyet kunne flyttes til et passende ankringssted i nærheten. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) informerte om at fartøyet fraktet ammoniumnitrat, som under normale transport- og lagringsforhold er en stabil kjemisk forbindelse. Samtidig kan det, under gitte forhold og ytre påvirkning som for eksempel brann, være eksplosjonsfarlig. Politiet påla senere samme dag fartøyet å forlate Tromsø havn av hensyn til skipets last.
Fartøyet ankret opp igjen ved Vannøya i en posisjon 1,5 nautiske mil syd for tidligere ankringsposisjon. Den 4. september publiserte Sjøfartsdirektoraret en omtale av hendelsen hvor det fremkom at fartøyet, slik det da lå, ikke utgjorde en større risiko enn når det er i normal operasjon.
Fartøyet har i ettertid fått godkjenning av flaggstaten Malta og klasseselskapet DNV til å seile til verksted i Litauen for reparasjon av skadene, med følge av slepebåt. Sjøfartsdirektoratet har som havnestatsmyndighet akseptert dette, og fartøyet ble frigitt fra tilbakeholdelsen mandag 9. september.
Representant Svardal Bøe uttrykker tvil om sikkerheten var godt nok ivaretatt i forbindelsen med hendelsen. Jeg vil understreke at regjeringen prioriterer å videreutvikle og tilpasse sjøsikkerhetstiltakene til utviklingen i sjøtransporten og ulykkesrisikoen i norske farvann. For å avverge ulykker kreves det som ofte felles innsats fra flere underliggende etater og andre aktører. Ved denne hendelsen var det samhandling mellom Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, DSB og politiet. Jeg vil be Kystverket i samråd med berørte etater gjennomgå hendelsen for å avdekke om det vil være behov for å justere rutiner og prosesser for samhandling.