Lill Sverresdatter Larsen: Gode takter i revidert nasjonalbudsjett

Helsepersonell er en knapp ressurs. Mens det er flere tusen ubesatte sykepleierstillinger i Norge, flere enn for noen annen yrkesgruppe uansett sektor, har likevel 17 000 sykepleiere valgt å forlate yrket til fordel for jobber utenfor helsetjenesten.

Dette er helse-Norges største problem. Du skal lete lenge for å finne en kommune som ikke har ubesatte stillinger, og helsetjenestens forsvarlighet presses av mangel på livsnødvendig helsekompetanse. Slik har det vært over år, men vi ser en forverring.  

Det er spesielt to forslag vi mener helseminister Kjerkol og regjeringen skal berømmes for.

Med det som bakteppe, har vi naturligvis vært spente på hva regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett har hatt å by på. Det er spesielt to forslag vi mener helseminister Kjerkol og regjeringen skal berømmes for: 

1. En styrking av sykehusene med 6,2 milliarder til pris- og lønnsjusteringer
2. En styrking av Tørn-prosjektet i KS med 30 millioner

Arbeidsbetingelser og lønn

I Tørn-prosjektet prøver kommunene ut alternative måter å organisere arbeidet og arbeidstiden i helse- og omsorgstjenesten. Over 60 kommuner er med, fra Vadsø i nord til Vennesla i sør.

Blant gevinstene er økt heltidsandel og bedre turnuser for helsepersonellet. Så lenge Tørn-samarbeidet fortsatt drives i tråd med intensjonene om et godt trepartssamarbeid, så er dette vel anvendte penger fra regjeringen.  

Samtidig er ikke sykepleierne de eneste som trengs på sykehusene eller i kommunehelsetjenesten.

I disse lønnsoppgjør-tider er det lett å tenke at det som trengs for å få sårt tiltrengte sykepleiere til å bli i yrket, er nettopp bedre arbeidsbetingelser og høyre lønn. Og ja, det er det. Men det er mer som motiverer sykepleiere til å bli i yrket. 

Sykepleieren har en unik kompetanse, og ønsker faglige utfordringer og faglig utvikling. Samtidig er ikke sykepleierne de eneste som trengs på sykehusene eller i kommunehelsetjenesten.

Å få til bedre samarbeid og oppgavedeling med helsefagarbeidere, vernepleiere, portører, leger og alle de andre faggruppene som samarbeider om pasientene, er helt avgjørende. Nettopp dette er noe Tørn-prosjektet skal bidra til.  

Til pasientens beste

Når jeg snakker med sykepleiere som har forlatt helsetjenesten, sier flere at de gjerne kunne tenke seg tilbake, men at de ikke ønsker å jobbe i en helsetjeneste der de ikke får brukt kompetansen sin til pasientens beste. For det er nettopp pasientenes behov for god sykepleie som motiverer de som vil inn i yrket.  

Enten det er krevende turnuser, uavklart oppgavedeling eller mangel på nødvendig bemanning, så er det ofte nettopp følelsen av ikke å få mulighet til å gi pasientene den hjelpen de trenger, som gjør at flere velger å forlate yrket. 

De har for stort lederspenn samtidig som de mangler nødvendige fullmakter.

Det handler også i stor grad om ledelse. Både ansatte og ledere sier at de opplever at lederne helt fremme i tjenesten ikke har gode nok arbeidsvilkår for sitt livsviktige oppdrag. De har for stort lederspenn samtidig som de mangler nødvendige fullmakter. Derfor må sykepleierledere få beslutningsmyndighet og rammevilkår for å kunne utøve faglig og administrativ ledelse.

Flere skritt i riktig retning

Demografien kjenner vi: I fremtiden vil behovet for helse- og omsorgstjenester øke sterkt. Det er nå vi må reparere de hullene vi har i helsetjenesten. Det betyr alle tiltak for å utdanne, rekruttere, beholde og utvikle, men også å re-rekruttere tilbake sykepleiere som har sluttet i yrket.  

Jeg vet at mange av de 17 000 er fornøyde i sine nye jobber, men også at noen vil tilbake. Styrkingen av Tørn-prosjektet er et godt, men foreløpig lite fremskritt.

Om noen måneder skal statsbudsjettet legges frem. Jeg håper Kjerkol og regjeringen tar minst to steg fram i riktig retning til høsten.