Hvordan vil kravet ramme behandlingssteder i distriktene som ikke har god tilgang på tolketjenester?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan vil kravet som man nå ser rammer Renåvangen ramme øvrige behandlingssteder i distriktene som ikke har god tilgang på tolketjenester, og er dette et krav kun i Helse Sør-Øst, eller er det en føring fra departementet?
Renåvangen i Rendalen kommune må nå legges ned etter 37 års drift fordi de ikke får ny avtale med Helse Sør-Øst. Det vil ramme flertallet av deres 28 pasienter som har vedtak om ett års behandling og en liten kommune der 35 arbeidsplasser har stor betydning. Det reageres videre på at bakgrunnen for avvisningen er institusjonens redegjørelse for at institusjonens behandlingstilbud med stor vekt på skriftlighet og et svært tett program, med mange ulike terapeutiske og relasjonelle settinger gjennom dagen, gjør at de er et behandlingstilbud som egner seg dårlig til mennesker med manglende norskkunnskaper.
Representanten undrer seg også på hvor mange av pasientene i denne gruppen som faktisk har så dårlige norskkunnskaper at de ikke vil kunne benytte seg av denne type behandling. Stiftelsen har selv kommunisert at de har god erfaring med å tilrettelegge for personer med svake språkferdigheter, og derfor må representanten stille spørsmålet om hvorvidt det er et reelt problem man forsøker å løse med dette kravet eller ikke.
I denne konkrete saken har jeg innhentet en vurdering fra Helse Sør-Øst RHF som har ansvaret for den aktuelle anskaffelsen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Helse Sør-Øst RHF er også ansvarlig for kravene som stilles i anskaffelsen, som er gjort på grunnlag av en behovsvurdering fra desember 2022. I utarbeidelse av kravspesifikasjonen har det deltatt fagpersoner fra Helse Sør-Øst RHF, representanter fra det regionale brukerutvalget og fagpersoner fra helseforetakene.
I Helse Sør-Øst RHF sin pågående anskaffelse av behandlingstilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), inneholder kravspesifikasjonen mellom 28 og 33 ikke-evalueringskrav per delytelse (hvorav 23 generelle krav som gjelder uavhengig av delytelse og mellom 5 og 10 spesifikke krav knyttet til den enkelte delytelsen). Ikke-evalueringskravene representerer minstekrav til kvalitet.
De generelle kravene dekker både krav til tilbudets struktur (lokaler og tilgjengelighet, kvalitetssikring, registrering og rapportering, henvisning og inntaksrutiner) og krav til prosess (kompetanse/kompetanseutvikling, faglig innhold, brukermedvirkning, samarbeid og oppfølging, evaluering av behandlingen, samt fagutvikling og utdanning). De spesifikke kravene dekker mer konkrete forhold knyttet til behandlingstilbudet, samt bemanning og kompetanse (med bl.a. minstekrav til bemanning). Den store andelen ikke-evalueringskrav er med på å definere nivået av kvalitet som forventes av de private tilbyderne for å kunne levere tjenester på spesialisthelsetjenestenivå. Helse Sør-Øst RHF er av den oppfatning at minstekravene til kvalitet er lagt på et tilstrekkelig høyt nivå til at alle tilbud som vurderes som aktuelle i den pågående anskaffelsen, dvs. tilbud som ikke blir avvist, vil sikre et faglig forsvarlig behandlingstilbud på spesialisthelsetjenestenivå.
Helse Sør-Øst RHF viser til at kvalitetskravene i anskaffelsen er stilt ut fra faglige kriterier for at befolkningen i regionen skal få tilgang til gode og likeverdige behandlingstilbud. I den pågående anskaffelsen innen TSB er det stilt en rekke likelydende krav for alle delytelser uavhengig av ulike innretninger på behandlingstilbudene som tilbys. Å stille differensierte krav ut fra særskilte forhold hos potensielle tilbydere innen en delytelse vil kunne gi en konkurransefordel, for eksempel knyttet til pris. En slik kravstilling vil heller ikke gi forutsigbarhet for tilbydere, og det vil være i strid med prinsippet om likebehandling i anskaffelsesregelverket.
Når det gjelder det særskilt nevnte kravet til tolketjenester, opplyser Helse Sør-Øst RHF at det går ut på at tilbyder skal tilrettelegge behandling for pasienter med svake/manglende norskkunnskaper og tilby tolketjenester som følger anbefalingene som går fram av Helsedirektoratets veileder om kommunikasjon via tolk, IS-1924. Kravet utelukker ikke noen behandlingsprogrammer, men innebærer en plikt til å «tilrettelegge behandlingen» og «tilby tolketjenester» i henhold til veilederen. Helse Sør-Øst RHF har et ansvar for å tilby likeverdige helsetjenester til alle uavhengig av norskkunnskaper og tilrettelegge for behandling av minoriteter. I tillegg skal pasientene ha en lik mulighet til å velge behandlings-sted.
Helse Sør-Øst RHF har også opplyst at de har gjennomført avklaringer og forhandlinger med Renåvangen, blant annet for å avklare eventuelle uklarheter. Informasjon om avvisningen av Renåvangen er taushetsbelagt, jf. Offl. § 13, jf. Fvl § 13.2. Helse Sør-Øst RHF kan derfor ikke opplyse nærmere om grunnlaget for avvisningen.