Kommentar av 
Lena Kitzing

Forslagene til reform av EUs kraftmarked er omfattende, men ikke så radikale som ventet

EU har utelatt de mest radikale av forslagene til reform av kraftmarkedet, som sirkulerte etter energikrisen sist sommer. Men tidslinjen for gjennomføring er enormt ambisiøs, og vil derfor vekke livlig diskusjon i årene som kommer, skriver Lena Kitzing.

EUs energikommisær Kadri Simson la fram EU-kommisjonens forslag til kraftmarkedsreform 14. mars.
EUs energikommisær Kadri Simson la fram EU-kommisjonens forslag til kraftmarkedsreform 14. mars.Foto: AP Photo/Jean-Francois Badias/NTB
Lena Kitzing
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

I over et år har vi stått overfor en alvorlig energikrise. Rekordhøye energipriser har fått store konsekvenser for folk og bedrifter over hele kontinentet, også i Danmark. Den Europeiske Union og dens enkelte medlemsland har truffet en lang rekke tiltak for å takle krisen.

Siden energiprisene nådde nye høyder sommeren 2022, har de roet seg mer, delvis takket være en relativt varm vinter. Krisen er imidlertid langt fra over. De skyhøye energiprisene og de krisepolitiske inngrepene vi har opplevd, vil ha stor betydning for fremtidige beslutninger, både i forhold til kraftmarkedet og det grønne skiftet generelt.

Dermed er reformen av EUs kraftmarked i gang, og de første endringene i markedsdesign er lagt fram av EU-kommisjonen.

Under krisen gjorde kraftmarkedene det de måtte gjøre: De viste oss gjennom høye priser at det var knapphet på energi. Men alt gikk ikke bra. Markedene bidro til en skjev fordeling av kostnader og nytte knyttet til de økte prisene. Noen selskaper opplevde ublu fortjeneste og andre trengte hjelpende inngrep fra regjeringen for å overleve.

Vi opplevde produksjonsstans og sammenbrudd av forsyningskjeder, noe som førte til at noen produkter ikke var tilgjengelige eller bare tilgjengelige med svært lange ventetider. Effektene kunne merkes i hele økonomien.

Forslaget om å endre reglene for utforming av kraftmarkedet er den mest omfattende kraftmarkedsreformen vi har sett på lenge

Lena Kitzing
Lektor og seksjonsleder, DTU

Vi har selv erfart hva det vil si at kraftsektoren er «komplementær» til resten av økonomien, det vil si at den fungerer som en innsatsfaktor til mye verdiskaping, slik de ovennevnte konsekvensene med all tydelighet viser. Vi har nå en bredere forståelse av hvorfor, hvor og hvordan kraftmarkedet kan og må suppleres med regulatoriske virkemidler.

Med fjorårets bølge av høye energipriser og politiske hasteinngrep overstått, er det på tide å skifte fokus fra krisehåndtering til en mer strukturell gjennomgang av kraftmarkedsdesign.

Det har blitt klart at fremtidens kraftmarked må ha bedre beskyttelse mot ustabile energipriser, bedre forbrukerbeskyttelse, bedre tilgang for forbrukerne til billige, fornybare energikilder, og langsiktig stabilitet for å øke investeringssikkerheten i energiinfrastruktur i tider der vi må doble eller tredoble investeringene i fornybar energi og strømnettet.

Reformen må skje med sikte på å gjøre energiforsyningen vår mer robust og markedene "fit-for-purpose" til en fremtid der fornybar energi er den største energikilden på hele kontinentet.

Det er derfor klart at det må iverksettes tiltak. Men ta ikke feil: det meste av handlingen vil foregå i Brussel, ikke København. Det europeiske kraftsystemet er svært sammenvevd på tvers av kontinentet, og vi har et felles kraftmarked.

EU-kommisjonens forslag om å reformere EUs regler for kraftmarkedet er en systematisk respons på prissvingninger siden 2021, og bygger på de midlertidige tiltakene som ble vedtatt i 2022 for å dempe høye priser og adressere forsyningssikkerhet.

14. mars offentliggjorde EU-kommisjonen et forslag om å reformere EUs kraftmarked. Forslaget består av to deler: For det første å endre reglene for utforming av kraftmarkedet (COM(2023)148). For det andre, å endre forordningen om integritet og åpenhet i engrosmarkedet for energioverføringsnett (COM(2023) 147).

Forslaget om å endre reglene for utforming av kraftmarkedet er den mest omfattende kraftmarkedsreformen vi har sett på lenge. Det vil endre en rekke EU-forskrifter, inkludert elektrisitetsdirektivet (EU 2019/944), fornybardirektivet (EU 2018/2001), elektrisitetsforordningen (EU 2019/943) og ACER-forordningen (EU 2019/942).

Er forslaget så radikalt som ekspertene hadde forventet etter kunngjøringene fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i september i fjor? Nei. Mange av de mest radikale forslagene som sirkulerte etter at energikrisen toppet seg i fjor sommer, kom ikke med i forslaget.

Denne tidslinjen er enormt ambisiøs og uten sidestykke for en så stor energireform, som vanligvis tar noen år å komme gjennom EU-prosessen

Lena Kitzing
Lektor og seksjonsleder, DTU

Forslaget opphever for eksempel ikke marginalprisprinsippet (det vil si at alle får samme pris for samme produkt). Det krever ikke tiltak mot supertprofitt som en standard del av markedsdesignet, og det pålegger ikke generelt alle markedsaktører å inngå langsiktige kontrakter. Forslaget inneholder med andre ord ingen tiltak som vil rokke ved roten av EUs kraftmarked.

I stedet fokuserer forslaget på tiltak for å beskytte forbrukerne mot ustabile energipriser, for å forbedre stabiliteten og forutsigbarheten av energikostnadene, og dermed bidra til konkurranseevnen til EUs økonomi, samt å øke investeringene i fornybar energi.

Forslaget tar sikte på å optimalisere funksjonen til kortsiktige så vel som langsiktige markeder. For eksempel foreslås det å redusere minste budstørrelse i kortsiktige markeder for å bedre likviditeten og øke tilbudsvolumene i intraday- og day-ahead-markeder.

Handelsfrister skal kunne flyttes nærmere sanntid. Likviditeten i terminmarkedene skal forbedres, blant annet gjennom flere handelspuljer og standardiserte kontrakter. Adgang til mer stabile, langsiktige priser skal forbedres, både gjennom kontrakter mellom produsenter av fornybar energi og forbrukere i form av kraftkjøpsavtaler (Power Purchase Agreements, PPA-er), samt gjennom utforming av statsstøtte i form av differansekontrakter.

Utover det siker Europakommisjonens forslag mot å fremme fossilfri fleksibilitet i kraftmarkedet ved å muliggjøre mer omfattende kapasitetsmekanismer og nye støtteordninger for innovasjoner på forbrukersiden, blant annet ved å gjøre etterspørselen fleksibel og satse på energilagring.

Forslaget legger opp til at alle støttesystemer for fornybar energi i fremtiden skal bruke differansekontrakter (CfD-er).

Det nåværende forslaget overlater stor frihet til medlemslandene når det gjelder implementeringsdetaljer

Lena Kitzing
Lektor og seksjonsleder, DTU

I CfD-er får produsenten en minimumspris garantert av staten, mens det også defineres en maksimumspris, der inntekter over denne prisen krevd tilbake, det vil si at de må betales til staten. Disse inntektene skal deretter fordeles til alle strømforbrukere, og dermed bli en slags forsikring mot høye priser.

CfD-er og PPA-er kan gi stabile priser til forbrukerne og stabile inntekter til produsenter av fornybar energi (og dermed redusere finansiell risiko og kapitalkostnader). Vi har lenge brukt CfD-er i Danmark, noe som har bidratt til en stabil og billig utbygging av for eksempel havvind. Vi har imidlertid ikke et system for direkte overføring av inntektene fra CfD-kontrakter til alle forbrukere i dag.

Forslaget fra EU-kommisjonen vil bli diskutert og kanskje endret av Europaparlamentet og Ministerrådet i løpet av de neste månedene inntil det oppnås enighet mellom de tre institusjonene.

Og endringer er fortsatt sannsynlige. Ikke alle medlemslandene er like fornøyd med det nåværende forslaget: Hellas, Spania og Frankrike har lenge argumentert for mer radikale endringer. Østerrike har allerede annonsert at det vil kreve konkrete forbedringer for å sikre at alle forbrukere drar nytte av billige, fornybare energikilder.

EU-kommisjonen har gjort det klart at den ønsker reformen gjennomført innen neste vinter, i god tid før neste parlamentsvalg i mai 2024. Denne tidslinjen er enormt ambisiøs og uten sidestykke for en så stor energireform, som vanligvis tar noen år å komme gjennom EU-prosessen.

Selv om det nåværende svenske EU-formannskapet har meldt seg klar til utfordringen, vil det være Spania som overtar fra 1. juli, noe som potensielt påvirker maktbalansen mellom de respektive forhandlingsposisjonene. Og vi bør ikke glemme at når EU-reformene er på plass, må de fleste elementene overføres til nasjonal lovgivning.

Det nåværende forslaget overlater stor frihet til medlemslandene når det gjelder implementeringsdetaljer. Denne friheten vil sannsynlgivis ikke bli mindre i de kommende forhandlingene. Dette betyr at vi ser frem til flere år med livlige diskusjoner om reformen av det europeiske elektrisitetsmarkedet og dens praktiske implementering.

---

Denne kommentaren ble først publisert i Altinget Danmark, og er oversatt av Elisabeth Bergskaug.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00