MDG, Høyre og Venstre vil ha storsatsing på solkraft 

36 av 94 strømkriseforslag fra Stortingets ekstraordinære krisemøte handlet om solenergi. Opposisjonen på Stortinget vil legge bedre til rette for solkraftproduksjon i møte med energikrisen.

Høyre-leder Erna Solberg varslet en storsatsing på sol da hun talte til Høyres stortingsgruppe i august. 19. september fremmet Høyre ni forslag for å få fart på solkraftutbyggingen i Norge i møte med energikrisen.
Høyre-leder Erna Solberg varslet en storsatsing på sol da hun talte til Høyres stortingsgruppe i august. 19. september fremmet Høyre ni forslag for å få fart på solkraftutbyggingen i Norge i møte med energikrisen.Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Elisabeth Bergskaug

Da Stortinget holdt ekstraordinært møte om strømpriser og energikrise den 19. september, fremmet opposisjonspartiene hele 94 forslag til ulike løsninger. 36 av forslagene handler få fortgang på utbyggingen av solkraft.

Forslagene er nå til behandling i energi- og miljøkomiteen, som skal legge fram en innstilling for Stortinget senere i høst.

Altinget har tidligere skrevet om hvordan solkraftbransjen vil at det skal bli lettere å bygge ut solceller på tak av både næringsbygg og boliger, og at potensialet for solkraft i Norge er stort.

Nå er det en stor samlet vilje på Stortinget for å gjøre noe med satsingen på norsk solkraft.

Forslag fra alle utenom Frp

Fremskrittspartiet er det eneste av de syv opposisjonspartiene som ikke fremmet noen forslag om solkraft 19. september.

SV, Rødt og KrF fremmet alle ett forslag hver om solkraft, mens partiene Høyre, Venstre og MDG ønsker en storsatsing på sol i møte med energikrisen. De fremmet henholdsvis ni, ti og 12 forslag om solkraft.

Se alle forslagene fra opposisjonen i faktboksen under.

Opposisjonens solkraftforslag fra strømdebatten:

Frp: Ingen av Frps 8 strømforslag handler om solkraft

SV: 1 av SVs 3 strømforslag handler om solkraft

  • Stortinget ber regjeringen om å utvikle en ordning for støtte til solcelleanlegg på takareal i landbruket og næringsbygg gjennom Enova.

Rødt: 1 av Rødts 5 strømforslag handler delvis om solkraft

  • Stortinget ber regjeringen inngå en tilleggsavtale med Enova SF med investering i energirådgivning, etterisolering, installering av varmepumper og solenergi hos private husholdninger.

KrF: 1 av KrFs 10 strømforslag handler om solkraft

  • Stortinget ber regjeringen om å legge frem forslag til en ordning der alle bedrifter kan søke om støtte til solcellepanel.

Høyre: 9 av Høyres 21 strømforslag handler om solkraft

  • Stortinget ber regjeringen fastsette ambisiøse mål for installert solenergi på kort og mellomlang sikt, og utarbeide en handlingsplan med konkrete tiltak som gjør det mulig å realisere målene, og komme tilbake til Stortinget med mål og handlingsplan innen utgangen av 2022.
  • Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig etablere en tidsbegrenset stønadsordning gjennom Enova for etablering av solenergianlegg på næringsbygg og næringsarealer innenfor rammen av deres mandat, som også omfatter installasjon av batterilagring der det er relevant.
  • Stortinget ber regjeringen vurdere å unnta mindre solenergianlegg fra søknadsplikt, med unntak for fredede og verneverdige bygg.
  • Stortinget ber regjeringen vurdere et tidsbegrenset fritak fra konsesjonsplikt for å etablere lavspenningsledninger til nabobygg for salg av kraft.
  • Stortinget ber regjeringen om å kartlegge hvilke statlige bygg og infrastruktur som egner seg for etablering av solenergi, og sørge for at staten så raskt som mulig etablerer solenergiproduksjon på statlige arealer der det er egnet.
  • Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne fritaksgrensen på 500 kW for nettleie på strøm som deles som nabolagsstrøm.
  • Stortinget ber regjeringen vurdere å øke effektgrensen for hvor stort et solenergianlegg kan være før konsesjonsplikt inntreffer.
  • Stortinget ber regjeringen vurdere om strømkunder med egen solenergiproduksjon skal betale elavgift og moms på netto forbruk, fremfor brutto som i dag.
  • Stortinget ber regjeringen vurdere om kalkulasjonsrenten som benyttes for å beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet for småkraft, vannkraft og solkraft i konsesjonsprosesser er satt på riktig nivå, i tråd med Finansdepartementets rundskriv r-109.

Venstre: 10 av Venstres 25 strømforslag handler om solenergi

  • Stortinget ber regjeringen som hovedregel innføre krav om solceller på alle nye offentlige og næringsbygg med gulvareal større enn 250 kvadratmeter innen 2026.
  • Stortinget ber regjeringen som hovedregel innføre krav om solceller på alle eksisterende offentlige og kommersielle bygninger med nyttig gulvareal større enn 250 kvadratmeter innen 2027.
  • Stortinget ber regjeringen som hovedregel innføre krav om solceller på alle nye boligbygg innen 2029.
  • Stortinget fastsetter et mål om minimum 8 TWh installert solkraft innen 2030, og ber regjeringen komme til Stortinget med en plan for å nå dette målet innen 1. juni 2023.
  • Stortinget ber regjeringen gi kommunene, gjennom plan- og bygningsloven, mulighet til å stille krav om solceller på alle nybygg fra 1. juni 2023.
  • Stortinget ber regjeringen øke grensen for delingsanlegg for solceller til 4000 m², eller 1000 kWp.
  • Stortinget ber regjeringen legge til rette for Enovastøtte til solceller i sameier og borettslag.
  • Stortinget ber regjeringen legge til rette for Enovastøtte til batterier.
  • Stortinget ber regjeringen fjerne kravet om nettinnmelding på anlegg under 7KWp.
  • Stortinget ber regjeringen utrede om boliger med solcelleanlegg bør få månedlig nettoavregning for konsumert og produsert strøm.

MDG: 12 av MDGs 22 strømforslag handler om solkraft

  • Stortinget ber regjeringen gå i dialog med relevante bransjer for å identifisere tiltak som kan fjerne barrierer og flaskehalser som i dag bremser investeringer i solenergi og energisparing i norske bygg.
  • Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommunene om en midlertidig ordning der søknad om byggesak for energioppgradering gjøres gebyrfri.
  • Stortinget ber regjeringen sørge for at Enovas støtteordninger for solenergi også er tilgjengelige for borettslag og sameier.
  • Stortinget ber regjeringen legger fram en plan som sikrer at solenergipotensialet på alle næringsbygg blir optimalt utnyttet.
  • Stortinget ber regjeringen umiddelbart sørge for at alle nye statlige bygg skal utnytte solenergipotensialet maksimalt.
  • Stortinget ber regjeringen legge fram en plan som sikrer at solenergipotensialet på alle eksisterende statlig eide bygg, blir optimalt utnyttet innen 2025.
  • Stortinget ber regjeringen legge fram en plan som sikrer at solenergipotensialet på alle kommunalt og fylkeskommunalt eide bygg, for eksempel skoler, sykehjem og administrasjonsbygg, blir optimalt utnyttet innen 2030.
  • Stortinget ber regjeringen snarest etablere en permanent tilskuddsordning for installasjon av solcelleanlegg på næringsbygg gjennom Enova.
  • Stortinget ber regjeringen etablere en søknadsbasert ordning for investeringer i solenergi og energieffektivisering i offentlige bygg.
  • Stortinget ber regjeringen om å raskest mulig effektuere vedtak 548, samt forslag 748 til og med 752 fra behandlingen av Energimeldingen (Innst. 446 S (2021–2022) jf. Meld. St. 36 (2020-2021). Det er fem forslag om solenergi som ble enstemmig vedtatt i Stortinget i juni.
  • Stortinget ber regjeringen etablere en søknadsbasert ordning for investeringer i solenergi og energieffektivisering i offentlige bygg. 
  • Stortinget ber regjeringen pålegge alle offentlige bygg å etablere solenergiproduksjon eller grønne tak. 

Alle ønsker bedre støtteordning

Felles for SV, Rødt, KrF, Høyre, Venstre og MDG er at samtlige ønsker en bedre og utvidet støtteordning for bygging av solkraft, men de ønsker ulike innretninger. 

KrF ønsker en ordning der alle bedrifter kan søke støtte til solcelleanlegg. Rødt ønsker en tilleggsavtale med Enova, som blant annet skal gi økt støtte til bygging av solceller hos private husholdninger.

Venstre og MDG vil ha en egen støtteordning gjennom Enova for borettslag og sameier. Venstre vil også ha støtte til batterier som kan lagre solenergi gjennom Enova. Det samme vil Høyre, «der det er relevant».

Høyre vil videre ha en egen støtteordning for etablering av solenergianlegg på næringsbygg gjennom Enova. Det vil også MDG og SV. Men SV vil i tillegg ha en egen støtteordning for solcelleanlegg på takareal i landbruket.

MDG vil også utarbeide en søknadsordning for investeringer i solcelleanlegg for offentlige bygg.

Olje- og energiminister Terje Aasland har uttalt seg kritisk til å utvide støtteordninger for solenergi til Altinget tidligere, fordi han frykter det vil presse prisene på solcelleanlegg opp.

Per i dag gir Enova støtte til bygging av solcelleanlegg på eneboliger og fritidsboliger. De støtter installasjon av anlegg med 7.500 kroner. Resten av støtten avhenger av hvor stor kapasitet anlegget har. Du får 2.000 kroner per kWp installert effekt (full tilgjengelig kraft i kilowattimer), opptil 20 kilowatt (kW). Det betyr at du kan få inntil 47.500 kroner totalt.

Mange eneboliger har ikke nok takareal til å installere en effekt på 20 kW.

Les også

Vil fastsette mål

Høyre ønsker å sette et mål for installert solenergi på kort og mellomlang sikt, og en handlingsplan med konkrete tiltak som skal gjøre det mulig å nå målene.

Venstre vil at målet skal være minst 8 terrawattimer (TWh) produksjon av solenergi i året innen 2030, opp fra 0,2 TWh i dag. Til sammenligning produserer vindkraft rundt 15 TWh i året, og vannkraft 138 TWh i året per 2021.

Regjeringen har varslet at de vil fastsette et mål for solkraftproduksjon etter at Energikommisjonen legger fram sin rapport i desember.

Venstre-representant Ola Elvestuen vil få regjeringen og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) med på en storsatsing på solkraft.
Venstre-representant Ola Elvestuen vil få regjeringen og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) med på en storsatsing på solkraft. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Ønsker krav til solceller på bygg

Både MDG, Høyre og Venstre vil at regjeringen skal bygge ut mer solkraft på offentlig eide bygg. 

Høyre vil at regjeringen skal gjennomføre en kartlegging, og deretter så raskt som mulig etablerer solenergiproduksjon på alle statlige arealer som er egnet for det.

MDG ber om at alle nye statlige bygg utnytter potensialet for sol, og vil i tillegg ha en plan som sikrer at potensialet for solenergi på alle eksisterende statlige bygg blir optimalt utnyttet innen 2025. Deretter vil de at alle kommunalt og fylkeskommunalt eide bygg blir optimalt utnyttet innen 2030.

Venstre har latt seg inspirere av EUs nye energiomstillingsplan, RepowerEU, i sine forslag.

De vil som hovedregel innføre krav om solceller på alle nye offentlige og næringsbygg med gulvareal større enn 250 kvadratmeter innen 2026 (i tråd med EUs ambisjon).

De vil som hovedregel innføre krav om solceller på alle eksisterende offentlige og kommersielle bygninger med nyttig gulvareal større enn 250 kvadratmeter innen 2027 (i tråd med EUs ambisjon).

De vil som hovedregel innføre krav om solceller på alle nye boligbygg innen 2029 (i tråd med EUs ambisjon).


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00