Spaltist:  
Maria Moræus Hanssen

Vi løser neppe kraftkrisen med kraftnasjonalisme

Strømmarkedet er kompliserte problemstillinger som engasjerer mange og hvor forslag til løsninger varierer mye. Her skal det tas viktige politiske beslutninger fremover. Hvorfor velger da ikke regjeringen å bruke tid på å forklare oss hvordan strømmarkedet faktisk virker? 

Vi fortjener å bli forklart hvordan det norske strømmarkedet virker, og hva det er som er begrensningene i det kraftsystemet vi har. Kraftsystemet og strømmarkedet er komplisert, skriver Maria Moræus Hanssen som er spaltist for Altinget Klima og Energi. 
Vi fortjener å bli forklart hvordan det norske strømmarkedet virker, og hva det er som er begrensningene i det kraftsystemet vi har. Kraftsystemet og strømmarkedet er komplisert, skriver Maria Moræus Hanssen som er spaltist for Altinget Klima og Energi. Foto: Vidar Ruud / NTB
Maria Moræus Hanssen

Prisen på strøm, kraftoverskudd eller -underskudd og kraftutveksling til Europa er temaet alle i Norge har ment noe om det siste året. Jeg kan ikke huske når jeg sist var i et middagsselskap hvor ikke dette kom opp som diskusjonstema i løpet av kvelden.

Det er mange som opplever det som om vi står i en kraftkrise – her i Norge. Men samtidig kåres Norge ute i Europa til vinner i det som globalt omtales som «Den europeiske kraftkrisen».

Det er først og fremst Norges rolle som olje- og gassnasjon, og nå Europas største leverandør av naturgass, som gjør at vi har tjent gode penger på kraftkrisen. Eksporten av norsk naturgass endte ifølge SSB på 1.357 milliarder kroner i 2022, noe som var nær en tredobling fra 2021. Et beløp som tilsvarer cirka 10 prosent av verdien av Oljefondet, som i dag er verdsatt til noe over 13.000 milliarder kroner. Og dette kun i løpet av ett år.

Les også

Vi har tjent penger på eksport før også

Men Norge som nasjon tjente også penger på eksport av kraft til utlandet selv om vi da snakker om betydelige lavere verdier.

I oppsummeringen av kraftåret 2022 kan man lese at strøm for 45 milliarder kroner ble sendt ut av landet, godt over dobbelt så mye som året før. 

Selv om det er eksport av naturgass som virkelig gjør Norge til vinneren av energikrisen i Europa, er norsk kraft også en betydelig eksportvare som bidrar til handelsoverskuddet.

Maria Moræus Hanssen
Spaltist

  • Det ble eksportert 26 TWh med strøm, cirka 18 prosent av Norges samlede produksjon. Målt i TWh var eksporten i 2022 nesten den samme som i 2021, men prisoppgangen på strøm resulterte i den kraftige økningen i eksportverdien. 
  • Utvekslingskablene ble også benyttet til import, og Norge importerte strøm for mer enn 22 milliarder kroner i 2022, over fire ganger så mye som i 2021. Importert volum var på 13 TWh.
  • Resultatet av Norges kraftutveksling med Europa i 2022 var en nettoeksport på 13 TWh. Verdien av dette var 23 milliarder kroner. For å sette det i perspektiv, var verdien av for eksempel norske aluminiumeksport 59 milliarder kroner i fjor.

Så selv om det er eksport av naturgass som virkelig gjør Norge til vinneren av energikrisen i Europa, er norsk kraft også en betydelig eksportvare som bidrar til handelsoverskuddet. Norge er i normalår nettoeksportør av kraft og i fjor tjente vi spesielt gode penger på eksporten – fordi europeiske kraftpriser er direkte koblet til den selvsamme prisen på naturgass.

Handelsoverskudd godt nytt?

Vanligvis vil et handelsoverskudd være gode nyheter. Men det er de samme høye europeiske strømprisene som nå møter norske forbrukere. Private husholdninger slet med høye og uforutsigbare priser, men norske myndigheter fikk raskt på plass en av Europas mest generøse strømstøtteordninger som dempet de verste effektene. Nå er det norske bedrifter som sliter mest – og klager mest. De sliter fortsatt med høye og uforutsigbare prisene og de sliter med å omstille seg til en ny hverdag der fastpriskontrakter og strømeffektivisering blir viktige elementer. 

Men norske «kraftbyråkrater» og norske politikere sliter også, og her kommer jeg til selve budskapet i min artikkel: 

Norske «kraftbyråkrater» (og her inkluderer jeg for enkelthets skyld ledere og fagfolk i 100 prosent statseide selskap som Statkraft og Statnett) og politikere jobber helst sikkert med å finne de gode løsningene for hvordan vi skal løse kraftkrisen. Men samtidig sliter de med å forklare oss, velgerne, hvordan kraftsystemet og strømmarkedet virker.

Dette er Altinget Klima og Energis spaltister:

Altinget Klima og Energi har seks faste spaltister. De skriver innlegg om akutelle politiske saker på rundgang hver uke. Dette er spaltistene:

  • Andreas Christiansen Halse, fagsjef for blant annet klima, energi og næringspolitikk i Tankesmien Agenda. Agenda driver samfunnsanalyse og politikkutvikling for sentrum-venstre.
  • Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU. Han forsker på miljø- og energiøkonomi, og leder det regjeringsutnevnte Teknisk beregningsutvalg for klima.
  • Maria Moræus Hanssen, næringslivsleder med lang internasjonal erfaring fra olje- og energiselskaper. Hun er i dag selvstendig investor og styreleder/ styremedlem både innen kultur, startup-virksomheter og i internasjonale selskap.
  • Ane Breivik, leder for Unge Venstre.
  • Marianne Sivertsen Næss, leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Valgt inn for Arbeiderpartiet i Finnmark.
  • Maja Kristine Jåma, sametingsråd for Norgga Sámiid Riikkasearvi/Norske Samers Riksforbund med ansvar for areal, klima og natur.

Forlokkende ideer

En forlokkende ide som ofte nevnes er å skalere ned på kraftutvekslingen mot Europa. Men mange, med meg, mener det kan få store negative konsekvenser for Norge, både for omdømmet, men også fordi den norske kraftproduksjonen er veldig væravhengighet. 

Det meldes stadig om nye behov for fornybar kraft. Som en del av det grønne skifte skal gammel industri elektrifiseres og det presenteres planer for ny industri slik som storskala batteriproduksjon. En stor utfordring er den norske olje- og gassektoren som må elektrifiseres dersom Norge skal greie å levere på sine klimamål.

Så nå spør den norske befolkning seg om hvordan dette skal kunne skje. Ikke bare oppfatter de fleste i Norge det som om vi står midt oppe i en kraftkrise i dag, men i tillegg kreves det mye mer fornybar kraft – helst i går!

Koronakrisen ga oss synlige fagfolk med innsikt

Forrige gang det var krisestemning i Norge var det korona som var utfordringen.

Mange opplevde at korona-krisen ble lette å akseptere da regjeringen og helsebyråkratene begynte med sine jevnlige pressekonferanser. Fagfolk og eksperter sto frem og forklarte oss hva som skjedde, hva som kunne gå galt og hvorfor de tok de valgene de gjorde. Ikke alle var enige, men opplevelsen var at kritikken roet seg. Nordmenn fikk «folkekjære» favoritter blant helsebyråkratene og Erna Solberg ble «landsmoder».

Nå mener jeg det er på tide å kreve at regjeringen og fagfolk og eksperter på strømmarkedet på samme måte står frem og forklare oss hva som skjer. 

Nå mener jeg det er på tide å kreve at regjeringen og fagfolk og eksperter på strømmarkedet på samme måte står frem og forklare oss hva som skjer.

Maria Moræus Hanssen

Vi fortjener å bli forklart hvordan det norske strømmarkedet virker, og hva det er som er begrensningene i det kraftsystemet vi har. Kraftsystemet og strømmarkedet er komplisert. Vi kan regne oss til kraftoverskudd og -forbruk på årlig basis slik som jeg gjorde i innledningen til denne artikkelen, men de fleste av oss vet nå at det handler like mye om hvordan vi regulerer og balanserer systemet gjennom dagen, hele året, uavhengig av hvor mye det regner og hvordan været skifter.

Vi løser neppe kraftkrisen med kraftnasjonalisme

Vi kan alle mene noe om hva vi synes er en fornuftig strømpris og tenke at myndighetene burde ordne opp for oss og vi kan drømme om norsk kraftoverskudd og -nasjonalisme, men vi, «vanlige folk», løser neppe kraftkrisen på denne måten. Nå må det være lov å forlange at fagekspertisen forklarer oss alle hva som er vanskelig og hvordan ting henger sammen.

Vi mener for mye og forstår for lite. Vi er ikke dumme. Vi kan lære. Men noen må forstå at jobben deres er å forklare oss, velgerene, hva som skjer – og hvorfor. 

Behov for god gammeldags folkeopplysning

Kjære kraftbyråkrater og politikere med olje- og energiministeren i spissen; Vi trenger felles forklaringsmodeller som vi kan samle oss om og diskutere.

Dette vil kunne legge grunnlaget for bred oppslutning om de store politiske grepene som må tas fremover, være seg om det er store investeringer i kraftnettet som må finansieres over statsbudsjettet, eller vindkraftparker som vi må tillate bygget ut i norsk natur, eller norsk sokkel som skal elektrifiseres via kraft fra land. God gammeldags folkeopplysning som kan legge grunnlag for vanskelige, men viktige beslutninger.

Og mens vi venter på at politikere og byråkrater forstår at vi trenger felles kunnskap og gode forklaringer – la oss komme i gang med det som de fleste er enige om; nemlig energieffektivisering, styrking av kraftnettet samt ny fornybar kraftproduksjon. Det trengs nok dessverre uansett!  


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00