Vil statsråden ta noe initiativ overfor strømselskapene, for å sikre at lokale solkraftprodusenter som bygger ut miljøvennlig, ikke skal få dårligere strømavtaler over natten?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden ta noe initiativ overfor strømselskapene, for å sikre at lokale solkraftprodusenter som bygger ut miljøvennlig, ikke skal få dårligere strømavtaler over natten?
På oppdrag fra Stortinget har regjeringen fått i oppgave å lage en handlingsplan for å nå målet om 8 nye terrawattimer solkraft innen 2030. Rødt støtter et slikt mål, forutsatt at det knytter seg til eksisterende infrastruktur.
Derfor blir vi bekymret når vi kan lese at folk som bidrar til å øke kraftproduksjonen på en miljøvennlig måte, føler seg lurte. I Haugesunds Avis (18.8.2024) kan vi lese om bonden Odd Roger Holgersen som føler seg snytt: Skybatteriavtalen, som skulle gi insentiver til å investere i solkraft endres, slik at det blir langt mindre lønnsomt for bonden.
I NRK Ytring kan vi lese om den samme problemstillingen: Rune Kippersund forteller om hvordan selskap etter selskap har gått bort fra slike avtaler. Kippersund endte i likhet opp med samme selskap som Holgersen, Haugaland kraft, som nå altså også endrer vilkårene for avtalen.
Det er problematisk at små, lokale solkraftprodusenter føler seg lurt på denne måten, når vi samtidig skal nå målene om å produsere mer solkraft.
Regjeringen har over lengre tid arbeidet for å rydde opp i strømmarkedet, og har tatt mange grep for å gjøre det enklere for forbrukerne å inngå gode strømavtaler. Det ble før sommeren vedtatt flere lov- og forskriftsendringer, som gjelder fra 1. juli 2024. Endringene skal gjøre det enklere for forbrukere å orientere seg i strømmarkedet, finne gode avtaler og komme seg ut av mindre gode avtaler. Blant annet ble det innført strengere krav til varsling ved endring av strømavtaler. En endring til ugunst for forbrukeren kan tidligst være gjeldende 30 dager etter at forbrukeren har mottatt skriftlig varsel om endringen. Forbrukeren kan da velge å si opp avtalen kostnadsfritt før endringen blir gjeldende.
Det er flere rettslige avgrensninger for kraftleverandørenes mulighet til å gjøre endringer i inngåtte strømavtaler, både i energiregelverket og regelverket om forbrukervern. Dersom en kraftleverandør skal kunne gjøre endringer i strømavtalen må det være avtalt en endringsadgang i strømavtalen, og selv da vil forbrukermyndighetene kunne slå ned på vesentlige endringer, som kan være ulovlig etter avtaleretten og markedsføringsloven.
Vi kan ikke lovregulere alle detaljer på alle områder, herunder spesifikke avtalevilkår. Strømbransjen har selv et ansvar for å rydde opp i strømmarkedet og her mener jeg at bransjen har mer å gå på. Jeg forventer at de opptrer ryddig i møte med forbrukerne. Hverken kraftleverandørene eller kundene er tjent med avtaler hvor kunden føler seg lurt.