Mener energiministeren at det vil være mulig for Norge å oppfylle den norske klimaloven om Sokkeldirektoratet analyser stemmer?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvor store utslipp av klimagasser vil det være fra norsk petroleumsproduksjon i 2050 dersom Sokkeldirketoratets hhv. tre scenarier slår til, og mener energiministeren at det vil være mulig for Norge å oppfylle den norske klimaloven om Sokkeldirektoratet analyser stemmer (Ber om tabell og dokumentasjon)?
En stor andel av utslipp fra produksjon av olje og gass kommer fra gassturbiner på plattformene, og kan reduseres med kjent teknologi. Samtidig er det noen utslipp fra produksjon av olje og gass vi per i dag ikke har kjente metoder for å redusere. For eksempel gjelder dette utslipp fra lekkasjer og utslipp ved lasting og lossing av petroleum og prosessanlegg. Det er også vanskelig å se for seg at det ikke skal foregå fakling av sikkerhetsmessige begrunnelser på plattformene. Det vil også være utslipp fra nedstenging av felt. Ingen av disse utslippene kan reduseres ved hjelp av elektrifisering eller karbonfangst og -lagring. Utslippsnivået i 2050 er derfor nært knyttet til aktivitetsnivået i 2050.
Sokkeldirektoratet redegjør ikke for hvilket utslippsnivå som vil følge av sine tre mulighetsbilder for produksjonsutviklingen for total produksjon på norsk sokkel 2025–2050. Dette er problematisk ettersom det vil ha mye å si for hvor store utslippsreduksjoner som eventuelt må gjennomføres i andre sektorer dersom Norge skal klare å oppfylle klimalovens målsetning om 95-95 % reduksjon innen 2050.
Sokkeldirektoratet har tidligere anslått at dersom utviklingen følger fagetatens basisscenario vil en kunne ha et utslippsnivå fra aktiviteten på norsk sokkel i 2050 på under 1 million tonn CO₂-ekvivalenter, dersom all kjent teknologi tas i bruk. Den norske klimaloven sier at Norge skal redusere utslipp av klimagasser med 90–95 prosent sammenlignet med 1990. Regjeringens klimautvalg pekte på at det gjenværende utslippsbudsjettet i 2050 ville være på mellom 2,5-5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, og at petroleumsproduksjon på norsk sokkel ville utgjøre 20–40 prosent av Norges gjenværende utslipp i 2050 dersom klimamålene nås. Dersom Sokkeldirektoratets mulighetsbilde med høy produksjon slår til, vil denne andelen være vesentlig høyere og gjøre det svært krevende å holde utslippene innenfor et svært begrenset utslippsbudsjett i 2050.
I Sokkeldirektoratets ressursrapport presenteres det tre mulighetsbilder for produksjon frem mot 2050. Det vil være mer enn ett utslippsnivå i 2050 som er forenelig med de ulike mulighetsbildene. Dette illustreres av at utslippene fra petroleumsvirksomheten er redusert med om lag 24 prosent siden 2015, samtidig som produksjonen har vært på et høyt og stabilt nivå. I et 2050-perspektiv er det betydelig usikkerhet knyttet til hvor mange innretninger som er i drift (kilder til utslipp) og implementering av ulike utslippsreduserende tiltak på disse. Mange av de felt og innretninger som er forventet å være i drift i lang tid før alle lønnsomme ressurser er hentet opp, har lave utslipp eller arbeider med planer for betydelige utslippskutt gjennom omlegging til kraft fra land.
Petroleumsselskapene på norsk kontinentalsokkel står overfor en høy pris på sine CO2-utslipp. Dette gir selskapene insentiver til å redusere sine utslipp over tid. Det er stor usikkerhet knyttet til utslippsutviklingen i et 2050-perspektiv, men utslippene fra virksomheten forventes å være vesentlig lavere enn i dag. I sin høringsuttalelse til Klimautvalget 2050 skriver eksempelvis Sokkeldirektoratet at «Med gitte forutsetninger kan utslippene bli mindre enn 1 million tonn, men trolig ikke null.».
I henhold til Klimaloven skal «klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 90 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter.» En 90-95 prosent reduksjon av utslippene sammenlignet med 1990 tilsvarer utslipp i 2050 på 2,55 til 5,1 millioner tonn CO2-ekvivaltenter. Det europeiske kvotesystemet (ETS) skal også framover bidra til at EU når sine til enhver tid gjeldende mål om nettoreduksjon av klimagassutslipp, men hvilken fleksibilitet og avgrensninger som vil ligge innenfor ETS på lengre sikt er for tidlig å si noe om.