Kommentar av 
Sebastian H. Mernild

Århundrets viktigste klimarapport minner oss om at vi ikke bare skal flytte stein, men bygge katedraler

Vurderingene i IPCCs nylig publiserte synteserapport er så viktige at de vil forme rammene for menneskelige forhold i fremtiden. Derfor må innholdet i rapporten bli allment kjent. Først da kan vi akselerere den nødvendige klimaomstillingen globalt, skriver Sebastian Mernild.

Slik så det ut i nord i Italia på 17. mai. Da hadde regionen opplevd en lang tørkeperiode, og fikk så massive regnskyll som førte til at elvene gikk utover sine bredder. Tusenvis måtte evakuere. Myndighetene koblet flommen til klimaendringer.<br>
Slik så det ut i nord i Italia på 17. mai. Da hadde regionen opplevd en lang tørkeperiode, og fikk så massive regnskyll som førte til at elvene gikk utover sine bredder. Tusenvis måtte evakuere. Myndighetene koblet flommen til klimaendringer.
Foto: Luca Bruno/AP Photo/NTB
Sebastian H. Mernild
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Kort sagt: Vi skal ikke bare flytte steiner – vi skal bygge katedraler. Eller for å si det på en annen måte: Vi skal ikke bare oppnå netto null, vi må gå utover netto null.

Budskapet i den siste IPCC-rapporten, synteserapporten, er klart tale og ikke til å ta feil av: IPCC-rapporten beskriver hvilke forhold vi må tilpasse oss for, og hva vi trenger fremover for å navigere.

Vi vet altså hva vi skal. Det er ikke data vi mangler.

Eller for å si det på en annen måte: Det er ikke «steiner» vi mangler – vi har steinene vi trenger!

I mars i år kom FNs klimapanel (IPCC) med sine siste klimavurderinger. De la frem vitenskapelige vurderinger fra synteserapporten og en «Summary For Policymakers» (SPM).

Må prege politikken – men ser ut til å være glemt 

Oppsummeringen viser beslutningstakere hvilke faglige vurderinger om klimaendringer, risikovurderinger og tilpasninger som er nødvendige for å unngå en verden som i gjennomsnitt er 3,2 grader varmere (siden 1850) – og unngå en temperaturøkning på 1,5 grader innen 10–12 år, det vil si tidlig på 2030-tallet. 

Nå, mer enn en måned etter lansering, virker vurderingene nesten allerede glemt av mange. Dette til tross for at de vitenskapelige budskapene indikerer at alle deler av samfunnet må gjennomgå en grundig omstilling.

Sebastian Mernild
Klimaforsker

Dette er for eksempel hva IPCC nylig har vurdert dersom det politiske ambisjonsnivået ikke heves (og barrierer fjernes).

I dagene etter lanseringen ble vurderingene fra synteserapporten og fra SPM mye omtalt og sitert i utenlandske og nasjonale medier.

Nå, mer enn en måned etter lansering, virker vurderingene nesten allerede glemt av mange. Dette til tross for at de vitenskapelige budskapene indikerer at alle deler av samfunnet må gjennomgå en grundig omstilling – fra nå av – for å møte klimautfordringene i det kommende ti- og hundreåret – globalt, så vel som nasjonalt.

Århundrets viktigste klimarapport

Vi skal tilpasse oss nye klima- og levekår, men også bruke klimautfordringen til å utvikle et bærekraftig, klimavennlig og robust fremtidssamfunn.

Synteserapporten er en overbevisende og veldokumentert beskrivelse av de fysiske forholdene og endringene som har påvirket klimaet vårt de siste tiårene, samt forholdene som vil forme vårt klima og våre liv i det 21. århundre.

Synteserapporten er dermed århundrets viktigste klimarapport, og dens vurderinger vil være med på å forme rammene for menneskers vilkår i fremtiden.

De politiske føringene, fondsmessige potensiale og den industrielle implementeringen og oppskaleringen frem mot 2030, er av viktig betydning for og om i hvilken grad vi som verdenssamfunn lykkes med å begrense globale utslipp og dermed konsekvensene av pågående klimaendringene.

En klimarapport som er så viktig som denne må derfor nå bredt ut. Innholdet bør være allment kjent.

Innholdet må synliggjøres og kommuniseres på en slik måte at folk forstår konsekvensene, motiveres og inspireres til endring og presser på for endring – teknologisk, økonomisk og politisk – samt forstår behovet for tilpasning til de uunngåelige endringene vi vil se.

Vi vet fra vurderingene i synteserapporten (her bare noen av vurderingene) at:

  • Tap, skade og risiko øker for hver desimal kloden varmes opp.
  • Større og mer komplekse konsekvenser vil finne sted i en varmere verden.
  • Klimatilpasning blir mindre effektiv jo mer kloden varmes opp. Over 1,5 °C blir noen endringer vanskelige eller umulige å tilpasse seg.
  • Irreversible endringer er allerede sett: over 1,5 °C utløser selvforsterkende mekanismer som gjør det vanskeligere å senke temperaturen igjen. Irreversible endringer oppstår, som blir mer omfattende med ytterligere oppvarming.
  • Dype, raske og vedvarende reduksjoner i klimagassutslipp vil føre til en merkbar reduksjon i globale klimaendringer innen få tiår og vil også føre til en merkbar reduksjon i atmosfærisk reduksjon av klimagasser innen få år.

Politiske og økonomiske barrierer

Budskapene fra FNs klimapanel er ikke til å ta feil av – og vi kjenner risikoen. Vi kan som sagt ikke bare flytte steiner. Men hvilke muligheter og barrierer er det for at katedralene kan planlegges og bygges? For at vi skal få fart på klimaomstillingen globalt? 

Synteserapporten er dermed århundrets viktigste klimarapport, og dens vurderinger vil være med på å forme rammene for menneskers vilkår i fremtiden.

Sebastian Mernild
Klimaforsker

Vi er der i dag at vi forsinker og utsetter det grønne skiftet på grunn av tekniske, økonomiske og politiske barrierer. Vi bruker fortsatt – på globalt nivå – teknologier og bygger til og med nye gass- og kullkraftverk – infrastruktur som bidrar til økte utslipp og økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren.

På det tekniske området er for eksempel mangel på energisikkerhet en ikke ubetydelig utfordring. Den tidsvariable produksjonen fra fornybar energi gir ikke forutsigbarhet og robusthet i energiforsyningen. Det er en 24/7-utfordring.

I tillegg er det for lite nettkapasitet (infrastrukturkapasitet), noe som hindrer og minimerer eksport av elektrisitet fra områder med gode sol- og vindressurser.

På finansområdet ser man for eksempel at en oppfatning blant investorer er at fornybar energi fortsatt er dyrere enn fossil energi. Dette til tross for klare vurderinger fra IPCC som viser det motsatte. Vi ser også at investorer gjerne foretrekker kjente teknologiløsninger fremfor mer risikable løsninger.

På det politiske og administrative området ser man for eksempel mangelfulle og trege systemer som er forankret i en nullfeil-kultur. Men også sterk politisk lobbyvirksomhet fra store internasjonale selskaper og selskaper fra land med interesser i fossil energi.

Dette er bare et utvalg av forskjellige barrierer – en liste som er uuttømmelig.

Dette bør gjøres

For å bevege seg raskt forbi netto null, bør følgende gjøres (her nevnt i korte trekk):

Utvide og utvikle nye enkle energisystemer som kan erstatte fossilbaserte energisystemer til en overkommelig pris, og demonstrere at de nye energisystemene kan gi robust energisikkerhet (24/7) og levere energi i former som ikke krever ny nettkapasitet. Og samtidig gi økonomisk konkurransedyktige løsninger.

Når det gjelder administrative systemer, bør beste praksis implementeres – det vil styrke beslutningsprosesser og effektivitet.

Katedralene skal vi få bygget! De må ha en størrelse og omfang som gjør at vi raskt kommer under netto null.

Dette vil kreve ikke bare en grundig revisjon av de tekniske, økonomiske og politiske barrierene vi ser, men også en vilje til å optimalisere systemer for dype, raske og vedvarende reduksjoner i klimagassutslipp.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00