Hege Uglebakken: Ikke glem fysisk aktivitet i arbeidet for bedre folkehelse

Det holder ikke å bekymre seg

Å få flere i fysisk aktivitet er en grunnleggende del av folkehelsearbeidet. Kan det være at det er så grunnleggende – og kanskje også så vanskelig – at man heller velger å diskutere tobakk, alkohol og energidrikk? Det mener vi i så fall er en tabbe.

Å få flere i fysisk aktivitet er en grunnleggende del av folkehelsearbeidet.

Hege Uglebakken
Samfunnskontakt i Tverga

Fysisk aktivitet og trening fremmer god helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av flere diagnoser og tilstander, også mentale. Mangel på fysisk aktivitet, som er bildet i dag, gir motsatt effekt – og store konsekvenser for samfunnet og for enkeltmenneskene det gjelder.

Nye tall fra Folkehelseinstituttet og Norges idrettshøgskole viser at 80 prosent av voksne sitter så mye i hverdagen at de bør kompensere med minst 40 minutters aktivitet med moderat intensitet – hver dag. Bare tre av ti klarer det. Dette er en utvikling som bekymrer alle partiene, ifølge innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen. Men det holder dessverre ikke å bekymre seg.

Etterlyser nasjonalt skolegårdsløft

Regjeringen lener seg i stor grad på Handlingsplanen for fysisk aktivitet 2020–2029. Men når vi omtrent en tredel ut i løypa ikke engang nærmer oss målet om at en større del av befolkningen oppfyller de helsemessige anbefalingene, mener vi det er avgjørende å utvikle nye virkemidler og tiltak. Det er urealistisk å forvente at utviklingen snur uten mer aktive grep.

Det er urealistisk å forvente at utviklingen snur uten mer aktive grep.

Hege Uglebakken
Samfunnskontakt i Tverga

Tverga er nasjonalt ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. Vi har samlet en rekke tips til hvordan man kan skape mer aktive og inkluderende lokalsamfunn.

Vi har også etterlyst et nasjonalt skolegårdsløft. Uteområdene til skoler og barnehager er viktige sosiale møteplasser i nærmiljøet og har et stort potensial for å få barn og unge mer aktive – både i skoletiden og på fritiden. De kan også være med på å utjevne sosiale forskjeller, som er hovedmålsettingen for folkehelsemeldingen. Uteområdene har fått god omtale i meldingen, men det mangler tiltak.

SV og Rødt foreslår satsing på uteareal

SV og Rødt har foreslått en programsatsing for opprusting av utearealene ved skoler og barnehager med tanke på å inspirere til mer variert fysisk aktivitet for barn og unge. Vi synes det er pussig at flere ikke støtter forslaget.

Vi synes det er pussig at flere ikke støtter forslaget.

Hege Uglebakken
Samfunnskontakt i Tverga

Vi håper debatten i Stortinget 2. juni vil klargjøre hvordan partiene tenker å skape aktivitetsvennlige nærmiljøer, uten å ta grep om skolegårdene.

Hvis virkemidler skal settes inn der de har størst effekt for de som trenger det mest, men samtidig være bra for oss alle, må det nødvendigvis bety at man framover prioriterer flere åpne og tilgjengelige anlegg – som for eksempel skolegårder.