Kommentar av 
Johannes Bergh
Vinjar Christoffer Hambro

Bergh og Hambro: Nordmenn er ikke klimafornektere

Er Norge et land av klimafornektere? Norge står ovenfor mange utfordringer i møtet med klimaendringene. Utbredt klimafornektelse er ikke en slik utfordring, skriver Johannes Bergh og Vinjar Christoffer Hambro. 

Johannes Bergh og Vinjar Christoffer Hambro fra Institutt for samfunnsforskning skriver at utbredt klimafornektelser ikke er et problem i Norge.
Johannes Bergh og Vinjar Christoffer Hambro fra Institutt for samfunnsforskning skriver at utbredt klimafornektelser ikke er et problem i Norge.Foto: Emilie Holtet/NTB / Institutt for samfunnsforskning
Johannes Bergh
Vinjar Christoffer Hambro
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

I noen internasjonale spørreundersøkelser kommer Norge ut som det landet med flest klimafornektere. Disse funnene har blitt hyppig sitert i norske og internasjonale medier, og fremstilles gjerne som et grunnleggende problem, ikke bare for Norges omdømme, men også for muligheten til å føre en god klimapolitikk. Tolkningen av disse undersøkelsene er imidlertid misvisende.

I realiteten er kun en liten minoritet av den norske befolkningen det man med rimelighet kan kalle klimafornektere. Slik er det også i de fleste andre land vi kan sammenlikne oss med. Det store flertallet anerkjenner at menneskelig aktivitet bidrar til å forårsake klimaendringene, selv om noen mener at naturlige prosesser også påvirker klimaet. Norge står ovenfor mange utfordringer i møtet med klimaendringene. Utbredt klimafornektelse er ikke en slik utfordring.

Skapte overskrifter

En undersøkelse fra Yougov i 2019 skapte overskrifter fordi kun 35 prosent av de norske respondentene svarte at menneskelig aktivitet er hovedårsaken til klimaendringene. Dette var den laveste andelen av noe land. I motsatt ende av skalaene finner vi India hvor 71 prosent sier det samme. 

Det store flertallet anerkjenner at menneskelig aktivitet bidrar til å forårsake klimaendringene, selv om noen mener at naturlige prosesser også påvirker klimaet. 

Johannes Bergh og Vinjar Christoffer Hambro
Fagsjef og stipendiat, ISF

Resultatene er sitert i en rekke medier rundt om i verden, ikke minst i India. Samtidig viser undersøkelsen at 48 prosent av nordmennene mener at menneskelig aktivitet er delvis ansvarlig for klimaendringene, sammen med andre faktorer.

Det er ikke rimelig å kalle et slikt syn for «klimafornekting» – noe vi forstår som et standpunkt om at klimaet ikke endres eller at menneskelig aktivitet ikke er ansvarlig. I Yougovs undersøkelse mener kun 10 prosent av den norske befolkningen dette.

Skapte overskrifter, men stemmer det?

I en annen undersøkelse fra det EU-finansierte forskningsprosjektet Public Trust in Expertise in the Context of Climate Change and COVID-19 (PERITIA), blir nordmenn bedt om å vurdere om følgende uttalelse er «sann» eller «usann»: «Klimaendringer skyldes hovedsakelig menneskelige aktiviteter». Det var flere i Norge enn i de seks andre landene i undersøkelsen som svarte «usann»: 24 prosent.

Dette har skapt overskrifter om at over en million nordmenn er klimafornektere eller -skeptikere.[1]

Det høres unektelig dramatisk ut at hver fjerde nordmann er klimafornekter, men stemmer det? Dersom man ser nærmere på spørsmålstillingen, gir den ikke rom for tolkningen vi har blitt presentert for i media. Hva legger egentlig deltakerne i undersøkelsen i «hovedsakelig menneskelige aktiviteter»?

Kombinasjon

At klimendringene er over 80 prosent menneskeskapt? Over 50 prosent? Dette vet vi ikke. Dessuten viser andre undersøkelser at en betydelig andel nordmenn mener at klimaendringene skyldes en kombinasjon av menneskelig aktivitet og naturlige prosesser. I undersøkelsen fra PERITIA er det uklart hva man skal svare om man mener dette. Sannsynligvis har mange av disse svart «usant» på påstanden over. 

Det store flertallet anerkjenner at menneskelig aktivitet bidrar til å forårsake klimaendringene, selv om noen mener at naturlige prosesser også påvirker klimaet. 

Johannes Bergh og Vinjar Christoffer Hambro
Fagsjef og stipendiat, ISF

En av de beste internasjonale spørreundersøkelsene, hvor det legges store ressurser i å samle representative utvalg og å stille gode spørsmål som kan sammenliknes på tvers av land, er European Social Survey (ESS).

I runde 10 av undersøkelsen, som ble gjennomført mellom 2020 og 2022, er det en rekke spørsmål om klima. Et av dem er dette: «Tror du at klimaendringene skyldes naturlige prosesser, menneskelig aktivitet, eller begge deler?».

Svarene fra alle land i undersøkelsen er i figuren under. Igjen er det rundt 10 prosent i Norge som kan defineres som klimafornektere. Det er færre enn i Israel og Nord-Makedonia, og flere enn i Frankrike og Slovenia. I Norge svarer 44 prosent av respondentene «like mye begge deler». Det er et standpunkt som kan diskuteres, men det er en anerkjennelse av at klimaendringene i betydelig grad er menneskeskapte. De resterende respondentene i Norge svarer at klimaendringene i hovedsakelig eller i sin helhet er menneskeskapt.  

Personlig ansvar

I tolkningene av undersøkelsene fra Perita og Yougov blir en del av de som mener klimaendringene skyldes en kombinasjon av menneskelig og naturlig aktivitet tillagt å være klimafornektere eller klimaskeptikere. Bakgrunnstall fra ESS viser at det neppe er grunnlag for denne tolkningen.

I den samme undersøkelsen blir respondentene spurt: «I hvilken grad føler du et personlig ansvar for å prøve å redusere klimaendringene?» 

Ideen om at klimafornektelse er utbredt i Norge bør forkastes. 

Johannes Bergh og Vinjar Christoffer Hambro
Fagsjef og stipendiat, ISF

Svarene angis på en skala fra 0 til 10, og figuren viser gjennomsnittsscore per land. Norge er blant de landene hvor befolkningen i størst grad føler et slikt personlig ansvar. Dersom vi kun ser på den gruppen som har svart «like mye begge deler» på spørsmålet om klimaendringene er naturlige eller menneskeskapt, får de en score på 6,5. Dette ville plassert dem omtrent i midten på figuren under, på nivå med Sverige. Denne gruppen, selv om de ikke har svart at klimaendringene i sin helhet eller i hovedsak er menneskeskapt, føler altså i betydelig grad på et personlig ansvar for å prøve å redusere klimaendringene. 

Ideen bør forkastes

Ideen om at klimafornektelse er utbredt i Norge bør forkastes. En slik misoppfattelse kan stå i veien for politiske partiers vilje til å ta initiativ. Klimafornektelse eksisterer, men er ikke spesielt utbredt, noe også Ciceros årlige undersøkelse om nordmenns holdninger til klimaendringer viser. Klimapolitikk er et vanskelig politisk felt hvor det kan være sterke uenigheter om hvilke tiltak som er riktige og nødvendige. Det er her debattene og uenighetene i klimapolitikken ligger. En oppsummering av forskning på dette feltet viser det samme: de fleste anerkjenner at klimaendringen er reelle og i betydelig grad menneskeskapte; uenighetene oppstår i spørsmålet om hva vi skal gjøre med dette. Problemene er mange, men utbredt klimafornektelse er ikke et spesielt stort problem i Norge.

---

[1] https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/mange-nordmenn-er-klimafornektere-derfor-kan-hans-bli-en-oyeapner/15954319/

https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2022/07/25/en-million-klimafornektere/

https://www.forskning.no/klima-ntb/eu-studie-en-av-fire-nordmenn-tror-ikke-klimaendringene-er-menneskeskapt/2047611 

Omtalte personer

Johannes Bergh

Forskningsleder, Politikk, demokrati, sivilsamfunn, Institutt for samfunnsforskning
Ph.D. Samfunnsvitenskap (Universitetet i Oslo, 2008)

Vinjar Christoffer Hambro

Vitenskapelig assistent, Institutt for samfunnsforskning
Master i statsvitenskap (UiO, 2024)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00