Arbeidsliv
Stat & Styring
Norge regnes som et av Europas mest digitalt modne land, med høy bruk av digitale offentlige tjenester og elektronisk identifikasjon. Ifølge Digitaliseringsdirektoratet ligger Norge langt fremme på digitalisering i offentlig sektor. Men med høy grad av digitalisering følger også nye risikoer. Denne utviklingen gjør offentlige systemer til mer attraktive mål for avansert svindel.
En ny undersøkelse fra SAS Institute viser at mange offentlige aktører fortsatt mangler styring, systemer og tekniske ferdigheter som trengs for å møte økende trygdesvindel og organisert økonomisk kriminalitet. 71 prosent av respondentene i undersøkelsen mener KI-drevet svindel har økt de siste fem årene, og nesten halvparten peker på manglende ressurser for å håndtere problemet.
"Dette er en bekymringsfull utvikling. Truslene vokser raskt, men evnen til å forebygge og handle henger ikke med. Mange myndigheter jobber fortsatt reaktivt og oppdager problemene først etter at pengene er borte", sier Therese Dahlstrøm von Scholten, direktør for offentlige kunder i SAS Institute.
Samtidig peker flere norske analyser på strukturelle utfordringer i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Blant annet trekkes manglende informasjonsdeling og samarbeid mellom offentlige og private aktører frem som en sentral barriere for effektiv svindelbekjempelse. Dette understøttes også av initiativer fra myndighetene, som nylig samlet sentrale aktører fra både offentlig og privat sektor – inkludert finansnæringen, telekomaktører og departementer – for å styrke samarbeidet mot digital svindel.
Fra etterkontroll til forebygging
For å motvirke svindel er det nødvendig å endre tilnærming, og gå fra å oppdage problemer i etterkant, til å jobbe mer kontinuerlig og proaktivt. Målet er ikke bare å oppdage svindel, men å forutsi den før den skjer.
"Med KI kan vi overvåke transaksjoner i sanntid, fange opp duplikater, uvanlige beløp eller mistenkelig leverandøratferd før betalinger går gjennom. På denne måten kan vi stoppe svindelen før den får konsekvenser", sier von Scholten.
Samtidig er bruken av kunstig intelligens i arbeidet mot svindel i rask vekst. Ifølge SAS-undersøkelsen bruker allerede mange offentlige virksomheter KI eller prediktive modeller, og 97 prosent forventer å ta slike verktøy i bruk i løpet av de neste årene.
Blant teknologiene som vokser raskest er digitale tvillinger og naturlig språkbehandling, som gjør det mulig å analysere store datamengder og avdekke avvik i sanntid.
"KI må støttes av riktig arkitektur, tilgang til relevante data, åpenhet i beslutningsmodeller og et mandat til å handle. Når alt dette er på plass, ser vi klare resultater. Færre falske alarmer, raskere responstid og mer effektiv utnyttelse av ressurser", sier von Scholten.
Samarbeid og datadeling er avgjørende
Teknologi alene er ikke nok. Effektiv svindelbekjempelse forutsetter samarbeid på tvers av sektorer og bedre utnyttelse av data. Norske myndigheter og næringsliv har selv pekt på behovet for økt informasjonsdeling og tydeligere juridiske rammer for å kunne dele data på en trygg måte, men tempoet i utviklingen og implementeringen må økes, mener von Scholten.
Tilliten står på spill
Ifølge SAS-studien mener 96 prosent av myndighetene at svindel skader tilliten i befolkningen.
De vanligste svindeltypene er betalingssvindel, identitetssvindel og trygdesvindel. Identitets- og betalingssvindel forventes å øke mest de neste fem årene.
"Det er et klart gap mellom problemets omfang og organisasjonenes beredskap til å håndtere det. Svindel er ikke et isolert problem. Det er en strukturell og strategisk risiko som må tas på alvor", sier von Scholten.
59 prosent anser "å sikre offentlig tillit" som den viktigste grunnen til å bekjempe svindel – et tydelig tegn på at temaet anses som en demokratisk utfordring, og ikke bare et økonomisk problem.
"Teknologien for å håndtere disse truslene finnes allerede. Nå handler det om å bruke den riktig – med ansvarlighet, åpenhet, godt samarbeid og handlingsvilje", avslutter von Scholten.
