Arbeidsliv
Stat & Styring
En ny global rapport viser at offentlig sektor står ved et veiskille: Bruken av teknologi må følges opp med et like tydelig fokus på styring, etikk og ansvar.
Norge i front – men med nye utfordringer
Norge og øvrige nordiske land har høy tillit til offentlige institusjoner og digitale tjenester. Samtidig peker flere analyser på at styring og kontroll av kunstig intelligens ikke utvikler seg i takt med bruken.
Norske myndigheter har de siste årene løftet frem ansvarlig bruk av kunstig intelligens som et prioritert område, blant annet gjennom nasjonale strategier og veiledning fra Digitaliseringsdirektoratet. Likevel er det fortsatt et gap mellom ambisjon og praksis i mange virksomheter.
I offentlig sektor handler dette ikke bare om effektivisering, men også om rettssikkerhet, likebehandling og tillit til forvaltningen.
Høy tillit, lav modenhet
KI brukes allerede bredt i offentlig sektor, blant annet til saksbehandling, svindelbekjempelse og behovsanalyser. Generativ KI har på kort tid også blitt en sentral del av både offentlig sektor og den politiske debatten.
Likevel vokser tilliten raskere enn evnen til å bruke teknologien på en strukturert og ansvarlig måte.
Ifølge IDC Data & AI Impact Report: The Trust Imperative, utarbeidet av IDC på vegne av SAS Institute, oppgir 33 prosent av nordiske organisasjoner at de har høy tillit til KI – uten å ha de nødvendige prosessene og kontrollmekanismer på plass. Rapporten beskriver dette som en «tillitsfaresone».
Tillit til KI må fortjenes. Først når vi kan kontrollere, forstå og ta ansvar for teknologien, blir den verdifull.
Josefin Rosén.
Ekspert på etisk og pålitelig KI ved SAS Institute.
Samtidig er det generativ KI organisasjoner har størst tillit til – til tross for at dette ofte er den vanskeligste typen teknologi å forklare og etterprøve. Globalt sier 48 prosent at de har høy tillit til generativ KI, sammenlignet med bare 18 prosent for tradisjonell KI.
"Det er lett å la seg villede av hvor menneskelig og overbevisende generativ KI kan fremstå. Men det er nettopp denne typen KI som er vanskeligst å gjennomgå og forstå, noe som gjør behovet for tydelig styring og risikohåndtering enda viktigere," sier Rosén.
Bare 7,5 prosent av nordiske virksomheter har nådd et tilstrekkelig høyt modenhetsnivå til å bruke teknologien på en kontrollert og ansvarlig måte, der KI er fullt integrert og gir målbare gevinster.
"Det er et faresignal når tilliten er høy, men styringen er lav – særlig i offentlig sektor, der KI påvirker folks rettigheter og tilgang til tjenester," sier Rosén.
Fokus på offentlig sektor
Samtidig viser rapporten at ambisjonsnivået er høyt. 61,7 prosent av offentlige virksomheter i Europa planlegger å øke KI-investeringene det neste året, og over 70 prosent ser økt personlig produktivitet som den viktigste forventede fordelen.
Men tre barrierer går igjen:
55 prosent sier at deres datainfrastruktur er desentralisert eller utilstrekkelig.
52 prosent oppgir svak eller utilstrekkelig datastyring.
41 prosent peker på mangel på tilstrekkelig KI-kompetanse som en stor hindring.
I Norden oppgis også manglende lederforankring og uklare retningslinjer oftere enn globalt.
"Problemet er ikke teknologien. Utfordringen ligger i kompetanse, ledelse og evnen til å bruke KI på en ansvarlig måte. Dette er et strategisk spørsmål – ikke bare et IT-prosjekt, og må forankres på ledelsesnivå i hele organisasjonen," sier Rosén.
Styring er en forutsetning for å lykkes
Studien viser også at styring ikke bremser utvikling – den forsterker den.
Organisasjoner som investerer i styring, åpenhet og etiske rammer har 1,6 ganger større sannsynlighet for å lykkes med KI.
"Når ansvar og prosesser er tydelige, tør organisasjoner å ta større steg. Styring er ikke en brems – det er en forutsetning," sier Rosén.
Hun peker på at styring må bygges inn fra starten, blant annet gjennom dokumentasjon, risikovurdering og åpenhet, heller enn å legge det på i etterkant.
Kompetanse og ansvar må fordeles bredere
En av rapportens tydeligste konklusjoner er at KI fortsatt behandles som et rent teknisk spørsmål.
Tekniske spesialister er ikke nok. Jurister, forretningsutviklere, strateger og beslutningstakere må forstå hvordan ansvar og etikk faktisk burde praktiseres.
Josefin Rosén.
Dette krever bredere kompetanse og tettere samarbeid – både internt og mellom offentlig sektor, akademia og næringsliv.
Et veivalg for offentlig sektor
Norge har et sterkt utgangspunkt med høy digital modenhet og tillit i befolkningen. Samtidig stiller økt bruk av kunstig intelligens nye krav til styring, ansvar og åpenhet.
Uten tydelige rammer for bruk av teknologien, kan den samme utviklingen som gir effektivisering og bedre tjenester også utfordre tilliten til forvaltningen.
"Hvis vi skal lykkes med kunstig intelligens i offentlig sektor, må teknologisk innovasjon gå hånd i hånd med ansvar og åpenhet. Det begynner ikke med teknologi – det begynner med mennesker," avslutter Josefin Rosén.
Fakta: IDC Data & AI Impact Report: The Trust Imperative
48 prosent av organisasjonene globalt har stor tillit til generativ KI
33 prosent av nordiske organisasjoner befinner seg i en såkalt «tillitsfaresone» (basert på rapporten)
Bare 7,5 prosent i Norden har nådd det høyeste modenhetsnivået for KI
61,7 prosent av offentlige organisasjoner i Europa planlegger å øke sine KI-investeringer
70 prosent ser økt personlig produktivitet som den største forventede fordelen med KI
55 prosent oppgir at deres datainfrastruktur er desentralisert eller ikke optimalisert
52 prosent mangler strukturert datastyring
41 prosent oppgir mangel på KI-kompetanse
Organisasjoner med sterk KI-styring har 1,6 ganger større sannsynlighet for å oppnå høy avkastning
