Etikkens fyrtårn er slukket

Gro Nystuen
Etikkrådets første leder (2004–2010)
Stortingsflertallet vedtok 4. november at etikkrådet ikke lenger skal foreslå utelukkelse eller observasjon av selskaper som bidrar til for eksempel moderne slaveri, menneskerettsbrudd, grov korrupsjon eller alvorlig miljøødeleggelse. Det er forbløffende.
Forklaringen om risiko for fondets inntjening fordi etikkrådet har sett på tek-selskaper virker lite plausibel. Etikkrådet har sett på tek-selskaper i 20 år, men det er en høy terskel for utelukkelse. Det er ikke kommet nye retningslinjer som tilsier at rådets nåværende praksis vil bli endret.
Regjeringen forsikrer om at Norge ikke skal bidra til folkerettsbrudd gjennom investeringer. Det er et lett løfte å holde. Før etikkrådet ble opprettet hadde fondet et folkerettsråd. Men det skal mye til å bryte folkeretten gjennom investeringer. I 2003 startet derfor prosessen med å utarbeide retningslinjer for fondet basert på etiske, ikke bare folkerettslige, vurderinger. Etikkrådets tilrådning om utelukkelse av selskap på grunn av f.eks. barnearbeid i bomullsfrø-industrien kom ikke fordi denne investeringen brøt Norges folkerettslige forpliktelser, men fordi det var uetisk å tjene på barnearbeid.
Dårlig beslutning
Gjennom ca. 200 saker i løpet av 20 år har etikkrådet bidratt til å sette en internasjonal gullstandard for hvordan store fond kan balansere hensynet til inntjening med etiske vurderinger, og ha som «ris bak speilet» å kunne utelukke de aller verste selskapene.
Forskjellen på den norske etikkforvaltningen og de aller fleste andre fonds etikkarbeid, er at etikkrådets arbeid, gjennom grundige tilrådninger, er offentlig tilgjengelig. Det norske folk skulle få vite hvilke etiske vurderinger som lå til grunn for utelukkelse eller observasjon av selskaper i fondet.
Hvorfor skulle etikkrådet plutselig legge radikalt om sin praksis nå, når det har tålt dette presset i over 20 år?
Gro Nystuen
Tidl. leder av etikkrådet (2004–2010)
Mye av den internasjonale berømmelsen ligger nettopp i dette – fondet er et eksempel for andre fond og investorer i hele verden. Nå forsvinner det som blir igjen av etikkrådets virksomhet inn bak lukkede dører i Norges Bank. Offentligheten får ikke vite hvilke selskaper man ser på, hvorfor, eller hvorvidt de faktisk blir gjenstand for eierskapsutøvelse, som forutsatt i de endrede retningslinjene. Utelukkelse som mekanisme er tett knyttet til de offentlige begrunnelsene og vil neppe skje, og uansett får ikke offentligheten vite om det.
I begrunnelsen for endringen vises det til lister over mange store selskaper i tilknytning til situasjonen i Gaza. Det er velkjent at mange i sivilsamfunnet ønsker at terskelen for utelukkelse av selskaper burde være mye lavere. Etikkrådet har levd med press om utelukkelser siden opprettelsen av rådet i 2004. Når det blir vist til disse listene som begrunnelse for å terminere etikkrådets virksomhet, lyder det hult. Hvorfor skulle etikkrådet plutselig legge radikalt om sin praksis nå, når det har tålt dette presset i over 20 år?
Verden er i endring. Det er fornuftig å revidere de etiske retningslinjene. Men det er en dårlig beslutning å droppe utelukkelse og observasjon på alle områder mens dette arbeidet foregår.
Omtalte personer
Emner i denne artikkelen
Innsikt
Kjell Ingolf Ropstad41 årI dag
Tidl. stortingsrepresentant (KrF)
Jo Bjørn Skatval59 årI dag
Nestleder i Norsk Flygerforbund, Leder bærekraftsarbeid europeiske piloter
Siv Jensen57 årI dag
Politisk rådgiver i Flyte, selvstendig næringsdrivende rådgiver og konsulent, seniorrådgiver i Jordanes Investments, styreleder i MeyerHaugen, Huseierne og Vergence AS, styremedlem i Kreftforeningen, Pharma Nordic, Public Property Invest, Toluma

Alf Erik Bergstøl Andersen spør Kjersti StensengVil statsråden ta initiativ til å vurdere om de som har VTA-plass kan levere sykemelding digitalt fremfor i papir format?Besvart
Bjørnar Laabak spør Kjersti StensengRegnes en familie med to voksne og fem barn, med netto utbetaling inkludert bostøtte på 796 920 kroner i året, som vedvarende lavinntektsfamilie?Besvart
Julia Brännström Nordtug spør Kjersti StensengHvor mange nye saksbehandlere innen sykemeldinger forventes å bli ansatt Nav, og hva er saksbehandlingstiden i øvrige ytelser?Besvart
- LO bøyde av. Det ble like avtaler for alle i staten, men ikke den avtalen LO ville ha
- Det er nødvendig å ta oppgjør med retrettstillinger – og kulturen bak
- Økt barnetrygd har doblet statens utgifter. Syv av ni partier vil fortsette opptrappingen
- Arbeidsliv i uke 23: Heftig uke på Stortinget, og LO får nytt forbund
- SV argumenterte mot, men stemte for å kutte i støtte til enslige foreldre. – De mister troverdighet, sier KrF













