Slik vil Tonje Brenna endre arbeidsmarkedspolitikken
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) la fredag frem arbeidsmarkedsmeldingen som hun mener skal få 150 000 flere i jobb. – Byråkratisk ordsalat, svarer Høyre.
Eira Lie Jor
NyhetsredaktørHans Andreas Starheim
Nisjeredaktør ArbeidslivStortingsmeldingen skulle opprinnelig ha blitt lagt frem før sommeren, men ble utsatt som følge av streiken i staten.
Regjeringen har som mål at 150 000 flere skal være i jobb innen 2030. Arbeidsmarkedsmeldingen presenterer nye grep for hvordan dette skal nås.
– Tiden for et taktskifte i arbeidsmarkedspolitikken er nå. Over 600 000 står i dag utenfor jobb og utdanning. Mange av dem vil jobbe og vi må gi dem muligheten. Folk trenger å bruke evnene og kreftene sine i fellesskap med andre. Og fellesskapet trenger dem, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i en pressemelding.
Meldingen har fått navnet «En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd». Brenna er tydelig på at det norske samfunnet har mye å vinne på å tenke nytt om arbeidsmarkedet og sørge for at flere nordmenn kommer i jobb.
– Vi har alt å vinne på å få folk som står utenfor inn i jobb. Det er bra for den enkelte, og det er nødvendig for samfunnet. Arbeid gir en inntekt å leve av. Arbeid gir tilhørighet. Arbeid fremmer likestilling, integrering, reduserer ulikhet og motvirker fattigdom. Arbeid finansierer vår felles velferd, sier Brenna.
De ti viktigste tiltakene, i følge regjeringens egen oppsummering, kan du lese om i faktaboksen nederst i saken.
Høyre: Dette er byråkratisk ordsalat
– Jeg er glad for at regjeringen omsider, etter tre år, adresserer det problemet vi har med så mye ungt utenforskap og 700 000 nordmenn som står utenfor. Så regjeringen skal absolutt ha skryt for å legge frem noe, sier medlem i arbeids- og sosial komiteen Anna Molberg fra Høyre.
– Men mitt første inntrykk av å bla gjennom meldingen, er at den er veldig uklar. Det er veldig mye ord, det er veldig byråkratisk og det er litt lite innhold.
– Hvilke tiltak er det du mener mangler her?
– Høyre har jo lenge etterlyst en helhetlig arbeidsreform av NAV som skal gjøre NAV mer arbeidsrettet. Og vi har foreslått at som en hovedregel så skal ikke unge under 30 år uføretrygdes på livstid. Vi vil heller ha en ytelse som sikrer deg inntekt, men som samtidig får deg inn i jobb. Så vi ønsker jo en helhetlig omlegging, fra det helsemessige over til det arbeidsrettede.
Det er veldig mye ord, det er veldig byråkratisk og det er litt lite innhold
Anna Molberg
Medle i arbeids- og sosialkomiteen for Høyre
– Men en ytelse som sikrer inntekt, er det ikke det regjeringen faktisk foreslår?
– Det gjenstår å se hva regjeringen gjør i praksis, men det er litt unødvendig å introdusere helt nye programmer. Vi har allerede i dag ytelser som er arbeidsrettede i NAV, men som ikke brukes. Kvalifiseringsprogrammet er et eksempel på en sånn type ytelse, hvor det stilles krav til antall timer du skal jobbe. Det er ikke sikkert at vi skal starte nye byråkratiske prosesser med å lage både ungdomsgaranti og ungdomsprogram, sier Molberg
– Dette er litt sånn byråkratisk ordsalat. Og så savner jeg mer konkret innhold, og kanskje også et ambisjonsnivå rundt hva slags investeringer som skal gjøres. Hvor mye skal de bruke på lønnsstøtte, for eksempel.
LO: Vi er godt fornøyd
LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier seg fornøyd med det regjeringen har levert i meldingen.
– Kanskje noe av det viktigste for oss, og som vi har påpekt i lang tid, er forslaget om ikke å slappe av på arbeidsmarkedstiltaket når det er gode tider. Tvert imot er det da du må bruke anledningen til å få flere inn i arbeidslivet, når vi har kapasitet til å ta inn flere, sier hun til Altinget.
– LO har vært skeptisk til noen modeller for lønnstilskudd, men støtter den nye modellen for ungdom som ligger i denne meldingen. Hvorfor?
– Jeg tror det er viktig at det er langsiktighet i det, og ikke bare korte lønnstilskudd. Det er løp som gjør at du kommer inn og så opplever du kanskje etter tre eller fire måneder at du står utenfor igjen. At det blir lengre løp der du også legger inn utdanning og kompetanseheving som del av løpet – det tror jeg er veldig, veldig bra.
Her er private mye, mye bedre enn det offentlige sektor har vært
Peggy Hessen Følsvik
Leder i LO
– Det er mye som skal utredes eller prøves ut eller vurderes i denne meldingen. Er det nok konkrete tiltak i denne meldingen til at det kan gi utslag på sykefraværstallene?
– Sånn er jo gjerne med denne typen meldinger. De gir en retning. Og så må det jo fylles med innhold. Og vi er også tydelige på det kommer til å koste ressurser. Og det kommer til å koste prioriteringer på statsbudsjettet.
Hun roser privat sektor for å være flinkere enn det offentlig til å ta i bruk tiltak.
– Jeg er også veldig glad for at Tonje så tydelig adresserte offentlig sektor, som ikke har vært spesielt flinke til å bruke tilskuddsordninger. Her er private mye, mye bedre enn det offentlige sektor har vært. Arbeidsgiverne skriker jo etter arbeidskraft, enten det er i privat eller offentlig sektor. Så det tror jeg er en virkelig gylden mulighet vi har til å få gjort noe med dette nå.
NHO: Viktig melding
– Dette er en kjempeviktig melding, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom.
– Det å ha virkemidler som kan få de 685 000 som står utenfor jobb inn i arbeidslivet, det er sentralt.
– Hvor mye dialog har dere hatt med departementet underveis når de har laget denne meldingen?
– Vi har selvfølgelig hatt dialog, men vi har ikke sittet ved bordet. Derfor ser vi også frem til å lese den og sette oss mer inn i de tiltakene som arbeidsministeren nevnte her i dag. Det vi ønsker å se nærmere på, er om det er gitt tilstrekkelig støtte og hjelp til bedriftene, slik at også de får den oppmerksomheten de trenger for å være med på denne viktige jobben.
Det vi ønsker å se nærmere på, er om det er gitt tilstrekkelig støtte og hjelp til bedriftene
Nina Melsom
Direktør for område arbeidsliv i NHO
De nyeste tallene fra NAV viser en økning i antall tapte dagsverk som følge av legemeldt sykemelding har steget dramatisk de siste årene. Fra 2. kvartal i 2019 til samme kvartal i år, har det gått fra 6 til 8,1 millioner tapte årsverk.
– Det er mange årsaker til det, og det er også grunnen til at vi ønsker å gå inn i denne IA-avtaleforhandlingen med et helt åpent blikk, og kunne diskutere alle elementene. For vi er nødt til å finne en vei hvor vi snur trenden.
SV: Regjeringen må være lydhør
Regjeringens faste budsjettpartner, SV, er også positive til innholdet i arbeidsmarkedsmeldingen.
– I dag varsla regjeringa økt innsatts for å få flere unge i jobb. Det er viktig og bra! Jeg håper regjeringa blir med på å gjøre det lønnsomt også for unge folk med dårlig helse å jobbe. Uføre som kan jobbe mer bør få muligheten til det uten å miste trygd, skrev partileder Kirsti Bergstø på Facebook fredag.
Sånt ligner mer på sosial dumping i offentlig regi enn på å få folk i jobb
Kirsti Bergstø
Leder i SV
Hun er kritiske til flere deler av dagens arbeidsmarkedspolitikk, og peker blant annet på den hun mener er stor grad av kommersialisering av tiltakstilbud, og på at mange unge har opplevd å jobbe for lav ytelse og gjort sitt beste, men uten at det har ledet til jobb når tiltaksperioden er over.
– Sånt ligner mer på sosial dumping i offentlig regi enn på å få folk i jobb, skriver Bergstø.
– Det er bra at regjeringa varsler nye veier til arbeid, fagbrev og opplæring. SV har lenge tatt til orde for at uføre bør få oppfølging og prøve seg i jobb, særlig unge. Jeg håper regjeringa også er lydhøre for det som mangler.
- Trappe opp og forbedre bruken av arbeidsmarkedstiltak. Det betyr at flere som står utenfor jobb skal få tilrettelagt tilbud og hjelp til å komme i jobb.
- Etablere et forsøk med nytt, arbeidsrettet ungdomsprogram, der unge får inntektssikring og der nedsatt helsetilstand ikke er et inngangsvilkår. Ungdomsprogrammet skal inneholde arbeidsrettede aktiviteter og tett oppfølging, og ytelsen forutsetter at disse aktivitetene gjennomføres.
- Etablere et forsøk med fireårig lønnstilskudd for utsatte unge. Det vil bidra til økt forutsigbarhet for arbeidsgiver og arbeidstaker.
- Offentlig sektor må bli bedre til å inkludere og bedre på å bruke arbeidsmarkedstiltak. Regjeringen tar blant annet sikte på å gjennomføre et forsøk i utvalgte kommuner for å prøve ut hvordan kommunene kan bruke lønnstilskudd, både midlertidig og varig, i større grad.
- Vurdere om unge uføre som ønsker å prøve seg i arbeid etter at det har gått noe tid, bør få målrettet informasjon om arbeidsrettet oppfølging fra NAV-kontoret.
- Bidra til at tjenestene fra arbeidsmarkeds-, utdannings- og helsesektoren blir mer koordinerte. Det er særlig viktig for unge med sammensatte bistandsbehov.
- Flere må få opplæring som kvalifiserer dem for arbeidslivet. Regjeringen vil lage et lavterskeltilbud for å gi unge kvalifisering og opplæring på arbeidsplassen, tilpasset dem som ikke klarer å gjennomføre skolen på vanlig måte.
- Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av opplæringstiltak som gir formell kompetanse og en mer stabil tilknytting til arbeidslivet.
- Regjeringen vil bruke mer varig lønnstilskudd som alternativ til uføretrygd.
- Regjeringen vil bygge ut tilbudet om individuell jobbstøtte (IPS) der helsetjenesten og NAV samarbeider om å følge opp personer med psykiske lidelser. IPS har hjulpet mange som sto på utsida av arbeidslivet inn i jobb. Vi vil også prøve ut nye modeller for samarbeid mellom de ulike sektorene.