Forskningstopper: Vi er sterkt bekymret for den manglende forskningssatsingen i Norge

Guro Elisabeth Lind
Forhandlingsleder i Unio Stat, leder av Forskerforbundet
Anne Strømmen Lycke
Administrerende direktør i NORSAR, styreleder i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA), styremedlem i Hav Energy og Ren Røros
Feroz Mehmood Shah
Førstelektor i filosofi, UiO, Leder, Akademiet for yngre forskere (AYF)
Sunniva Whittaker
Rektor, Universitetet i Agder, styreleder, Universitets- og høgskolerådet
Norge står foran en krevende omstilling, til en økonomi med nye næringer og et samfunn med lavere utslipp og sterkere beredskap. Alle er enige om at forskning har en nøkkelrolle i dette skiftet. Likevel vinner ikke forskningen kampen om statsbudsjettet. Snarere tvert imot.
For mens landene rundt oss øker forskningstakten, sakker Norge akterut.
Resultatet av denne samlede politikken vil bli en svekkelse av den forskningen og teknologiutviklingen som Norge er så avhengig av.
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024, har Forskningsrådets post til Langsiktig grunnleggende forskning en realnedgang på 3,6 prosent. Bevilgningene til universiteter og høyskoler, som finansierer store deler av norsk forskning, har en realnedgang på 1,4 prosent. Denne nedgangen skyldes i stor grad et direkte kutt i universiteters og høyskolers grunnbevilgninger på 440 millioner, et kutt som er større enn ABE-kuttene regjeringen lovet å avskaffe.
Forskningsinvesteringer må brukes systematisk for å nå avgjørende samfunnsmål. Like kritisk er derfor Norges lave investering i utfordringsdrevet forskning som skal bidra til næringslivets omstilling og til å møte klima-, natur- og energikrise samt velferdsutfordringer. Dette er forskningsmidler som lyses ut i åpen konkurranse og som bygger samarbeid mellom brukere av forskning og forskningsmiljøene, typisk forskningsinstitutter.
Vi er sterkt bekymret
Tidligere i år ble Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning vedtatt uten noen form for økonomisk forpliktelse. Nye satsinger ble ikke fulgt av friske midler. Det betyr i realiteten at de nye satsingene regjeringen har lagt inn i planen – bærekraftig fôr, grønn omstilling og inkludering av barn og unge ikke er finansiert i budsjettet.
Resultatet av denne samlede politikken vil bli en svekkelse av den forskningen og teknologiutviklingen som Norge er så avhengig av.
Resultatet av denne samlede politikken vil bli en svekkelse av den forskningen og teknologiutviklingen som Norge er så avhengig av.
Vi har de siste årene sett kraftfulle forskningssatsinger både i USA, i EU og i våre naboland. Norge vil med dette statsbudsjettet fortsatt være det landet i Norden som investerer minst i forskning, både målt som andel av BNP og per innbygger. Det kan bli kritisk for vår konkurransekraft og vår evne til å møte de store samfunnsutfordringene.
Vi er sterkt bekymret for den manglende forskningssatsingen, og oppfordrer Stortinget til å styrke forskningsbudsjettet når Statsbudsjettet for 2024 nå skal behandles.
Artikkelen er skrevet av

Guro Elisabeth Lind
Forhandlingsleder i Unio Stat, leder av Forskerforbundet

Anne Strømmen Lycke
Administrerende direktør i NORSAR, styreleder i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA), styremedlem i Hav Energy og Ren Røros

Feroz Mehmood Shah
Førstelektor i filosofi, UiO, Leder, Akademiet for yngre forskere (AYF)
Sunniva Whittaker
Rektor, Universitetet i Agder, styreleder, Universitets- og høgskolerådet
Innsikt

Bjørnar Laabak spør Kjersti StensengHvordan har bevilgning og avslag i ordningen for aktivitetshjelpemidler utviklet seg de siste fire årene og så langt i 2026?Besvart
Mímir Kristjánsson spør Kjersti StensengHvilke utredninger fulgte av «Eksport av velferdsytelser», og hva anbefalte arbeidsgruppen om innstramminger i dagpengeregelverket?Besvart
Siren Julianne Jensen spør Terje AaslandHvordan vil statsråden sikre at Nord-Norge ikke taper nye arbeidsplasser som følge av manglende nettilgang?Besvart
















