Kunnskap er ikke rasistisk

Forklarer ikke overrepresentasjonen

Antirasistisk Senter (ARS) påstår at faktorer som levekårsutfordringer, strukturell diskriminering og andre sosioøkonomiske forhold ikke kommer tydelig frem i SSB-tallene. Men uavhengig av disse forholdene, gir de ingen tilforlatelig forklaring på overrepresentasjonen av kriminalitet blant enkelte innvandrergrupper. Faktisk har nyere forskning avdekket at fattigdom verken er roten til kriminalitet eller integreringssvikt. 

At objektive fakta viser en realitet man ikke liker, er ikke et argument for å skjule eller fordekke kunnskapen.

Erlend Wiborg og Helge André Njåstad
Stortingsrepresentanter (Frp)

Norge er blant verdens minst rasistiske samfunn. Vi strekker oss langt hver dag for å fjerne alt av hindringer for innvandrere, tilrettelegge og være imøtekommende. At eksempelvis somalisk ungdom blir behandlet så dårlig i Norge at en ekstrem overrepresentasjon i kriminalitet er en naturlig konsekvens, er selvsagt svada. Der ARS peker på trangboddhet og utenforskap som årsaker, mener vi det handler om ukultur, regressive tradisjoner og en generell motvilje til å bli integrert i vårt felles samfunn.

Fornuft – ikke rasisme

ARS klamrer seg til halmstrå når de antyder at FrP har benyttet tallene feil. De skriver at SSB selv har påpekt at noen gjerningspersoner kan ha utført mange kriminelle handlinger. De understreker at det var 271 personer fra Somalia som sto for kriminaliteten i denne gruppen og at mesteparten av kriminaliteten er begått av øvrig befolkning. Ja selvsagt, noe annet ville da også vært helt utrolig! Dersom innvandrerbefolkningen, som utgjør snaut 17 prosent av befolkningen, i rene tall hadde begått mer enn de resterende 83 av befolkningen, så hadde jo ikke samfunnet hengt sammen.

At SSB og ARS føler behov for å påpeke at innvandrerbefolkningen ikke begår mer kriminalitet enn majoritetsbefolkningen i rene tall, virker som et forsøk på å pynte på tallene for å unngå stigmatisering. Det er naturligvis viktig å være bevisst på hvordan vi omtaler forskjellige grupper, men det er langt verre å skjule sannheten enn at noen kanskje føler på et stigma. Å ignorere eller bagatellisere overrepresentasjonen hindrer oss i å takle de underliggende årsakene til problemene, og det tjener i alle fall ikke majoriteten av innvandrerbefolkningen som står på og bidrar til fellesskapet.

At objektive fakta viser en realitet man ikke liker, er ikke et argument for å skjule eller fordekke kunnskapen. Tvert om må vi bruke all tilgjengelig relevant informasjon når vi skal utforme politikk og løse problemer.

Det er ikke rasisme, det er sunn fornuft.