Listhaug med «null hull»-strategi i Oslo – og krasse angrep i retning Raymond Johansen

En boligpolitikk uten «sovjetisk planøkonomi», bedre veistandard med «null hull», lavere kommunale avgifter, trygge byer som tar tøffere grep om gjengkriminalitet, og en eldreomsorg der det skal stilles språkkrav til de ansatte. 

Det er Listhaug og Frps fem viktigste valgkampbudskap til fylkesledere som nå for alvor starter kampen om velgerne lokalt. 

«Lov meg å redusere og fjerne eiendomsskatten i deres kommuner – lov meg det!», formante hun forsamlingen og fikk god applaus fra den mannsdominerte gjengen. 

Frp starter valgkampen med stabile og enkelte oppløftende meningsmålinger nasjonalt, mens det går seigere lokalt. Det siste halve året har partiets oppslutning i gjennomsnitt gått fra 12 til litt over 10 prosent når folk svarer på sine preferanser i lokalvalg, ifølge Pollofpolls.no. Partiet har enkeltområder med stor oppslutning, særlig på nordvestlandet, mens de i mange deler av landet sliter med å igjen bli en maktfaktor. 

En deleksamen for partilederen

Det står mye på spill ved dette valget, åpnet Listhaug med. Og det gjelder kanskje særlig for partilederen selv – dette valget blir en slags deleksamen:

Virker hennes strategi om å bygge et «nytt» Frp, der innvandringsmotstand ikke lenger er en like viktig driver i jakten på velgere (men der det fortsatt er lov å snakke om gjengkriminalitet og «svenske tilstander»)? 

Det står mye på spill ved dette valget, åpnet Listhaug med. Og det gjelder kanskje særlig for partilederen selv – dette valget blir en slags deleksamen

Veslemøy Østrem
Sjefredaktør, Altinget

Klarer hun å forene budskapene til den delen av partiet som vil ha et mer næringslivsorientert parti, med den delen som er mest opptatt av innvandrings- og sosialpolitikk – og de mer «folkelige» Frp-sakene?

Og klarer hun ikke minst å finne ut av det i Oslo? Det er lenge siden Frp satt med hånda på rattet i hovedstaden. Nå ligger det an til et labert resultat for Frp i Oslo, men som likevel kan vippe flertallet i borgerlig retning. Så målet er i det minste å få hånda på blinklys-spaken for å få svingt hovedstaden mot høyre. 

Favoritt-huggestabben sitter på byrådskontoret i Oslo

Listhaug sparker litt i alle retninger. Hun advarte sine partifeller fra det ganske land om en ting: Ikke bli for ivrige i jakten på ordførerkjeder «slik Høyre er blitt». Det er viktigere for Frp å få gjennomslag for egen politikk enn å selge seg for knapper og glansbilder, formante hun. 

Listhaug har en favoritt-huggestabbe: Raymond Johansen. Ap-byrådslederen nevnes flere ganger i løpet av Listhaugs valgkampåpningstale. Ifølge henne har han ødelagt boligmarkedet, han driver med symbolsk, rådyr klimapolitikk, han samarbeider med sosialister (i Listhaugs vokabular er det å betrakte som et skjellsord), og han har ikke kontroll på gjenger som gjør gatene utrygge. 

Men Oslo Frp har lenge vært en krevende historie, med stadig nye vanskelige kapitler. På topp på deres valgliste i hovedstaden står som kjent en mann som er sparket ut av partiet, men for sent til å kunne slippe å stå på listen. Høyst sannsynlig vil eks-fylkesleder Lars Petter Solås bli valgt inn – som uavhengig kandidat. At mange nok skal huske stryke ham fra listene, er smått urealistisk. Den nye fylkeslederen Magnus Birkelund får gode skussmål i partiet og kan på sikt skape ny dynamikk i Oslo-laget. Men han har ikke mange ukene på seg til å gjøre seg kjent hos velgerne. 

Det er lett å forstå Listhaugs ønske om å ta tilbake makta i Oslo. Et folkeparti må være synlig i hovedstaden. Det var dessuten her hun startet sin Frp-karriere, og her har hun testet ut flere av ideene innen eldreomsorgen som partiet fortsatt forfekter. Forslaget om at flere kommuner bør innføre språkkrav til ansatte i kommunal helse og omsorg, var det Frp som innførte i Oslo den gangen hun var helsebyråd. Der er ordningen fortsatt gjeldende. 

Språkkrav – hvor stort er behovet?

Frp-lederen peker på at det er språkkrav hvis du skal jobbe med barn, men ikke hvis du skal jobbe med de aller eldste. Her har Frp gode poenger. De har blant annet Sykepleierforbundet med seg, mens Fagforbundet, som organiserer omsorgs- og helsefagarbeidere, sier nei til dette kravet. Frp har fremmet forslag om dette i Stortinget tidligere, uten å få gjennomslag for det. Nå er språkkravet er ett av flere verktøy Frp-lederen serverer til lokallagslederne. Den enkelte kommune står fritt til å velge om det passer hos dem. 

Frp er verken det første eller det siste partiet som børster støv av gamle forslag når det er valgkamp, og som ikke tar med alle nyansene.

Spørsmålet er om Frp her slår inn åpne dører. For helsepersonell med autorisasjon (leger og sykepleiere) er det allerede et språkkrav. Det kan også hende behovet for en slik kommunal regel ikke vil oppleves som så relevant mange steder i landet. Og dilemmaet der det kanskje er relevant, er at mangelen på helsepersonell er så prekær at man heller satser på språkopplæring på arbeidsplassen, heller enn å stille for strenge formelle krav.

Frp er verken det første eller det siste partiet som børster støv av gamle forslag når det er valgkamp, og som ikke tar med alle nyansene. Men i en valgkampfortelling for partiet som alltid frir til «de som har bygget landet», passer dette uansett godt inn. Mellom linjene peker dessuten Listhaug på integreringsutfordringer, og viser at de fortsatt vil stille krav på dette området. Slik klarer Listhaug å formidle noe gjenkjennbart også til velgere som nå syns det kan bli for mye snakk om lakseskatt, Sveits, økonomi og næringsliv.