HR Norge: Politisk feighet hindrer lavere sykefravær
Alle pilene peker i feil retning når det gjelder sykefraværet, men politisk feighet gjør at vi ikke får snudd den negative utviklingen, skriver Even Bolstad, daglig leder i HR Norge.
Even Bolstad
Daglig leder i HR Norge, styremedlem i Verdensorganisasjonen for HR (WFPMA)Norge har en av verdens beste sykelønnsordninger, men er den også noe av grunnen til at sykefraværet fortsetter å øke her i landet? Nye tall fra NAV forrige uke viser at det legemeldte sykefraværet økte fra 4,8 prosent i 2019 til 5,6 prosent i 2023. Det er en prosentvis vekst på 17 prosent. Hele 22 prosent av det offentlige forbruket i Norge går til sykelønn og uføretrygd.
I forrige uke la også OECD frem en rapport hvor de sier at sykefraværet ikke skyldes at nordmenn er sykere enn i andre land, men handler mer om politikk og innretning av ordningene. OECD kaller sykelønnsordningen vår for «svært sjenerøs». Til tross for ganske klar tale fra OECD og tallrike andre eksperter, er altså finansministerens svar at vi ikke skal gjøre noe med trygdeordningene, men heller prøve mer av det som i liten grad har virket frem til nå.
Politisk berøringsangst
HR Norge mener den politiske berøringsangsten for å gjøre noe med sykelønnsordningen er en hemsko for å få ned sykefraværet. Allerede i 2000 foreslo et utvalg ledet av tidligere AP-statsråd Matz Sandman ulike tiltak som kunne få ned sykefraværet, deriblant en liten egenandel ved sykefravær både for arbeidsgivere og arbeidstakere.
Partene klarte å parkere forslagene gjennom å inngå «Avtale om et Inkluderende Arbeidsliv». Men IA og arbeidslivet har aldri vært i nærheten av å levere på «avtalen». IA har feilet, og det i snart 25 år. Likevel har ingen av de politiske koalisjonene, som har styrt siden da, turt å bruke de verktøyene som ligger i verktøykassen, og som alle andre land bruker.
- Varig lønnstilskudd bør brukes, for å stimulere virksomhetene til å gi jobb til de som ikke klarer å forsvare lønnen med den produktiviteten de tilfører
- En liten egenandel ved sykefravær, i tråd med hva Sandman-utvalget og mange eksperter, inkludert OECD, anbefaler
- At legenes/helsepersonells portvokterfunksjon evalueres.
- Sikre ressurser og prioritering av oppfølgingsdialog mellom lege, NAV, arbeidsplass og den som er syk
Den politiske berøringsangsten for å gjøre noe med sykelønnsordningen er en hemsko for å få ned sykefraværet
Even Bolstad
Daglig leder i HR Norge
Positivt med bevegelse i Høyre
OECD stiller også spørsmål ved at én lege vurderer uføretrygd ettersom det ofte er en vurdering som foretas av den det angår sin egen lege, og for mange blir tatt opp i ordningen.
Kanskje begynner vi nå å se en politisk bevegelse for å gjøre noen grep med sykelønnsordningen. Arbeidsministeren har blitt tydeligere på at alle som kan jobbe, må jobbe, og det blir spennende å se hva som kommer i den utsatte arbeidsmarkedsmeldingen til høsten. Venstre har allerede tatt til orde for å innføre en liten egenandel i sykelønna, og i forrige uke ble det kjent at Høyre har, inn til programkomiteen, foreslått at syke skal vurderes av to leger.
Med slike grep setter man også søkelyset på sykemelder sin portvokterfunksjon, som også nokså åpenbart er en del av problemstillingen.
Det er partene som har hovedansvaret for at vi fikk IA uten også å ta resten av verktøykassen i bruk. Derfor er det positivt at LO og NHO nå virker å erkjenne tidligere feil og i hvert fall ser på tiltakene på nytt.
Fortsatt lov å være syk
Det er selvfølgelig sånn at vi fortsatt både blir syke – og at det er lov til å bli syk – her i landet, men det som er et paradoks er at vi har et av verdens beste arbeidsliv, og på tross av dette er sykefraværstallene langt høyere her i landet enn i land vi ellers sammenligner oss med. Selv de som kommer hit fra andre land for å jobbe blir oftere syke, etter en stund, når de etter hvert blir fortrolige med de norske ordningene. Det henger på mange måter ikke på greip.
Vi må tørre å stille de vanskelige spørsmålene. De kjipe spørsmålene, ja til og med de litt vonde spørsmålene. Er ordningene for «sjenerøse», slik OECD sier? Er det for lett å få sykemelding? Har vi en annen arbeidsmoral enn arbeidstakere i land rundt oss? Tåler vi rett og slett mindre? Har vi en kultur som tilsier at det okay å sykemelde seg om man trenger en pause? Er legene for slepphendte med å skrive ut sykemeldinger? Er det for enkelt å bli sykmeldt når de samme pengene kommer inn på konto enten du jobber eller ikke?
Har vi en kultur som tilsier at det okay å sykemelde seg om man trenger en pause? Er legene for slepphendte med å skrive ut sykemeldinger?
Even Bolstad
Daglig leder i HR Norge
Psykiske lidelser øker – jobben blir psykt viktig
Den aller største driveren til det høye sykefraværet i dag er psykiske lidelser, og økningen har vært spesielt sterk de siste to årene – og for personer under 40 år.
For mange av de som faller utenfor arbeidslivet på grunn av lettere psykisk uhelse, ville det trolig vært bedre å ha en jobb og gå til enn å bli sykmeldt. Derfor er det så viktig at vi tar tak i dette. Ofte krever det kun noen få justeringer med tilrettelegging på arbeidsplassen, og en visshet om at du blir møtt på en god måte når du forteller om psykiske plager. En arbeidsplass med sosiale bånd, hvor man møter forventinger og opplever mestring, er et av de beste frisktiltakene vi har.
Krav er en nødvendig forutsetning for at vi som samfunn skal kunne være rause med omsorg, for dem som virkelig trenger det. Jeg vet ikke om politisk berøringsangst er lettere uhelse, for den har vært standhaftig over flere år, men nå må politikerne få behandling for den, for AS Norge trenger alle mann (og kvinner) i arbeid. Og for de aller fleste av oss er det faktisk best å ha en jobb og gå til.