Regjeringen vil gi politiet lov til å finne personer bak anonyme kontoer

– Når politiet kan overvåke deg fordi de mistenker at du kanskje kan komme til å gjøre noe galt, da blir det farlig.

Gerald Kador Folkvord er politisk rådgiver i Amnesty International Norge. Han er svært bekymret for et nytt forslag fra regjeringen.

Det går ut på å gi politiet lov til å overvåke deg hvis de tror at du kan komme til å gjøre noe kriminelt.

Forslaget har høringsfrist 6. oktober.

Vil gi politiet tilgang på IP-data

– Dette er en forlengelse av det som har skjedd over flere år der politiet har fått mer mulighet til å få tilgang til innbyggernes elektroniske informasjon.

– Nå er dette et forslag om at det skal gjelde uten at det har skjedd noe straffbart. Det er alltid ekstra problematisk.

I høringsnotatet foreslår Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) at politiet og PST skal få muligheten til å hente ut IP-data om en person dersom de er bekymret for at den kommer til å begå et alvorlig lovbrudd. Dette kan for eksempel være nødvendig for å finne ut hvem som står bak anonyme brukere.

For PST skal utvidelsen gjelde for å kunne forhindre terror og angrep mot myndighetspersoner eller samfunnsinstitusjonene.

For politiet gjelder det lovbrudd med en strafferamme på seks år og over.

I høringsnotatet peker departementet på at de trenger tilgang til denne informasjonen for å enda bedre kunne oppdage radikalisering og stoppe overgrep mot barn på nettet.

I dag kan politi og PST hente ut denne dataen dersom det er i forbindelse med etterforskning.

Vil begrense ytringsfriheten 

Folkvord i Amnesty er enig i at det er hederlige hensikter med forslaget og peker på at politiet har en plikt til å beskytte oss fra kriminalitet. Han er likevel redd for at lovendringen skal gå for langt.

– Det vil aldri være mulig å forhindre all kriminalitet, selv ikke i en totalitær politistat, sier han. 

Folkvord mener lovendringen vil få en nedkjølende effekt på ytringsklimaet.

– Mange vil bli mer forsiktig når de vet at det de gjør kan spores tilbake. Ikke bare kriminelle, men også varslere, de som snakker med pressen eller medlemmer av sårbare grupper.

Ønsker debatt om forslaget

I høringsnotatet erkjenner departementet risikoen for nedkjøling av ytringsklimaet og frykt for å bli avslørt som en av pressens kilder.

«Dette gjelder særlig i digitale fora hvor brukere forventer en viss grad av anonymitet, som for eksempel i diskusjoner om kontroversielle eller politisk sensitive tema», skriver de og fortsetter:

«For enkelte kan en hjemmel for myndighetene til å koble nettaktivitet til identitet, selv der det ikke er mistanke om straffbare handlinger, føre til at personen avstår fra å ytre seg.»

DFD mener derfor en utvidelse av loven må utredes grundig.

Til nå er det kommet inn kun 10 høringssvar. Ingen av disse er blitt gjort offentlig tilgjengelig ennå. 

Finnes ingen sikkerhetsmekanisme

Mest problematisk mener Folkvord det er at politiet ikke trenger å få godkjenning fra en uavhengig domstol for å få lov til å hente ut IP-data.

– Det at politiet bare kan bestemme selv, det er svært problematisk. Her griper man inn i grunnleggende rettigheter. Da må man ha tungtveiende grunner.

For annen type overvåkning, må politiet i dag gå til en uavhengig domstol for å få tillatelse. I dette forslaget er det ikke en slik skranke på plass.

– Her beveger politiet seg i en gråsone, der de må vurdere om det er riktig å overvåke noen. Men hvis de skal gjøre det, så må det være først etter at de har bedt en domstol om lov, sier Folkvord.

Hvis ikke det finnes en slik sikkerhetsventil, er Folkvord redd for at politiet vil kunne bli utsatt for press fra politikere og offentligheten om hvilken typer aktiviteter de skal overvåke.

– Det er klart at politiets prioriteringer blir påvirket av debatten. Hvis offentligheten har et fokus på gjengkriminalitet, må politiet finne gjengkriminielle. Når fokuset er på terrorisme, må du fokusere på å finne terrorister, sier han.

Uklart hva «forebyggende arbeid» betyr

Også Petr Vasilev, forbundssekretær i El og IT Forbundet, er kritisk til forslaget. I sitt høringssvar peker han på at ordet «forebygging» er diffust definert, og kan åpne for større fullmakter enn det som var hensikten.

«Dette skaper usikkerhet om hvilke kriterier som faktisk må være oppfylt for at IP-data skal kunne utleveres», skriver Vasilev.

Han mener en slik usikkerhet åpner for at loven blir mer inngripende enn nødvendig og at det er en reell fare for at tiltaket kan gi nedkjølende effekt på ytringsfriheten.

Vasilev trekker også frem problemet med at det ikke finnes sikkerhetsmekanismer. For eksempel er det ikke mulig for den som blir overvåket å klage, fordi den ikke vil få vite at det skjer.