Richard Storevik: NHO maler fanden på veggen

Dette er i bestefall bare svada. Forsvinner jobbene? Er det ikke et behov for disse ansatte lenger? Eller er det slik at de nye reglene krever at de ansatte blir behandlet med verdighet og får seg en fast ansettelse hos hovedleverandør eller innleieselskap? Det er jo selvfølgelig det siste. Selv kommer jeg fra en industribedrift og har forhandlet om innleie mange ganger. Det kan la seg gjøre, og de nye innstrammingene er en konsekvens deler av bransjen kan takke seg selv for.

Jobbene er der, folkene er der, men de skal nå bli behandlet skikkelig. Hvordan kan en egentlig være negativ til dette? Til og med i industrien er det rom for flere faste ansettelser.

Frykten mange har mot forbudet, er en frykt uten mye mening. Det er kun forbud mot innleie for bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Dette forbudet står vi sammen om med kamerater som har krevd dette i en årrekke. Tallene er tydelige, og det er på overtid at man gjør noe med problemet i bygg og anlegg. Det kommer innstramminger i det som kalles fiktiv entreprise, som kanskje er mer interessant, men helt nødvendig fordi vi vet det er mange som synder på dette området.

Jobbene er der, folkene er der, men de skal nå bli behandlet skikkelig. Hvordan kan en egentlig være negativ til dette? 

Richard Storevik
Leder Fellesforbundets avdeling 5

Industrien er ikke noe perfekt sted hvor alt er uproblematisk. Jeg vet om en del som ønsker samme forbud, da spørsmålet er blitt så stort og betent at partene ikke kommer noen vei. Derfor er meldingen klar: Om ikke bedriftene i industrien evner å gjøre dette på en skikkelig måte, vil de tillitsvalgte her også en dag havne på den linjen.

I dag kan litt innleie være fornuftig, da konjekturene i industrien er utrolig vanskelig å håndtere med en jevn høy, fast bemanning. Men toppene en tradisjonelt har snakket om å leie inn på, har blitt gedigne fjell som noen steder har forringet faste ansettelser. Da er vi på feil vei, hovedregelen har alltid vært, og skal alltid være, faste ansettelser. Vi tåler ikke flere eksempler som vi så våren 22 på Vard som fikk overskriften «Bygget luksusskip for luselønn» i NRK.

I altfor lang tid har bemanningsbransjen fått lov å operere uhindret som en slags mellominstans mellom behovet for arbeidskraft og arbeidskraften. Bedrifter som ikke ønsker alt «styret» med mange faste ansettelser, velger og ha høye andeler av innleie. De innstrammingene som kommer er sårt trengt, og en kan ikke annet enn å gi honnør til regjeringen som leverer for de som trenger det mest. En kan jo stille seg spørsmålet om hvorfor de som blir arbeidsledige skal være nødt til å registrere seg i et bemanningsforetak, eller at det skal være inngangen til arbeid.

Hovedregelen har alltid vært, og skal alltid være, faste ansettelser

Richard Storevik
Leder Fellesforbundets avdeling 5

Det finnes også gode eksempler, bedrifter som gjør det de kan for å sysselsette folk i fast arbeid. Men snittet er langt dårligere, og da går det dessverre utover de gode eksemplene. Det hele blir litt søkt når frykten er at en nå må en ansette fast, eller at arbeidstakere får et bedre vern. Det sier litt om de enorme forskjellene på arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er helt klart en av de sidene som har mer makt enn den andre.

Jobbene forsvinner ikke, vi skal fortsatt bygge skoler, sykehus eller andre offentlige bygg. Folkene er der i dag, kanskje en del ikke ønsker fast arbeid eller å flytte til Norge for å jobbe. Men jeg tipper flertallet ønsker en fast, trygg og forutsigbar jobb med en lønn en kan leve av. Det vil vi ha større sjanse til å oppnå nå når vi endelig har en regjering som tar grep.