Sjokkforslag til EU-sjef: Største investeringsplan på 50 år for å redde EU fra kinesisk og amerikansk konkurranse
Det er nå eller aldri at regjeringsledere må åpne EU-pengesekken hvis Europa skal stå opp mot amerikansk og kinesisk konkurranse. Dette viser en ny rapport om Europas konkurranseevne, som kommisjonspresident Ursula von der Leyen fikk overlevert mandag.
Kirstine Erika Crenzien
EU-reporter, Altinget BrusselBRUSSEL: Hvis Europa skal unngå å sakke akterut i forhold til Kina og USA, må vi tenke og gjøre ting radikalt annerledes – og langt mer felles enn i dag. Det er også behov for å investere mye mer penger.
Dette er hovedkonklusjonen i en etterlengtet og ambisiøs ny ekspertrapport som EU-kommisjonens president mottok mandag fra den italienske statsmannen og toppøkonomen Mario Draghi.
I rapporten gir Draghi sin diagnose på hvorfor den europeiske økonomien er skrantende sammenlignet med den amerikanske og kinesiske – og hans syn på hvordan EU kan gjøre noe med dette.
Siden juni har rapporten blitt utsatt flere ganger, men mandag kunne den tidligere sjefen for Den europeiske sentralbanken og statsministeren i Italia møte pressen i Brussel med sin analyse.
Investeringene som amerikanerne gjorde gjennom Marshall-planen etter andre verdenskrig utgjorde bare 1–2 prosent av BNP.
Mario Draghi
Italiensk statsmann og tidligere sentralbanksjef i EU
Han etterlyser både reformer og storskalainvesteringer: Medlemslandenes vetorett må begrenses slik at EU kan ta beslutninger mer effektivt – og så må det gjøres store investeringer i for eksempel digital og grønn omstilling.
Han mener Europa vil måtte investere fem prosent av unionens totale BNP årlig for å komme ajour. Dette er investeringer av en størrelsesorden som Europa ikke har sett siden 1960- og 1970-tallet, sier Mario Draghi.
Draghi brukte også et enda eldre eksempel for å illustrere det enorme omfanget av investeringer han nå etterlyser:
– Jeg liker å gjøre denne sammenligningen: Investeringene som amerikanerne gjorde gjennom Marshall-planen etter andre verdenskrig utgjorde bare 1–2 prosent av BNP, sa han.
Mario Draghis plan for å styrke EUs konkurranseevne beskriver ti nøkkelsektorer som trenger oppmerksomhet for å sikre at Europa forblir økonomisk sterkt og innovativt:
- Energi – Håndtere høye energipriser og fremme innsats for avkarbonisering.
- Kunstig intelligens (AI) – Fremme teknologiske fremskritt og innovasjon.
- Farmasøytisk industri – Styrke legemiddelindustrien for global konkurransekraft.
- Romfart – Utvide investeringer og kapasitet innen romteknologi.
- Forsvar – Øke samarbeid om forsvarsprosjekter og redusere sårbarheter/avhengigheter.
- Digitalisering – Akselerere digital infrastruktur og digital overgang på tvers av industrier.
- Halvledere – Forbedre EUs kapasitet til å produsere og designe mikrochips.
- Rene teknologier – Støtte grønne industrier for å lede globalt innen bærekraft.
- Telekommunikasjon – Oppmuntre til fusjoner og investeringer for å konkurrere på global skala.
- Kapitalmarkeder – Fullføre kapitalmarkedsunionen for å lette investeringsflyter og styrke økonomisk vekst.
Noe å tenke på
Det er ikke så overraskende at Mario Draghi foreslår en så ambisiøs plan, ifølge Rasmus Egmont Foss, analytiker ved Tenketanken Europa. Allerede i vår begynte Draghi å lufte sine tanker om «radikale endringer i Europa» i en rekke taler som Foss har gjennomgått i forkant av publiseringen av rapporten.
Men det er et hardtslående budskap italieneren kommer med:
– Dette er noen vanskelige spørsmål som gir rom for ettertanke – spesielt blant europeiske politikere, sier Rasmus Egmont Foss.
Ifølge Draghi er EU altfor fragmentert. Nasjonale interesser spiller for stor rolle når det gjelder å bruke penger, og EUs initiativer er ufokuserte og dårlig koordinert.
Det gjelder for eksempel EUs budsjettprogrammer, men det europeiske kapitalmarkedet er også sterkt splittet, mener han.
– Hans analyse er at vi egentlig bare kan bli med i den internasjonale kampen og styrke vår konkurransekraft ved å lage en virkelig europeisk strategi – rett og slett gjøre ting sammen, utdyper Rasmus Egmont Foss.
Felles gjeld er et middel – ikke et mål
Rapporten etterlater imidlertid to store, åpne spørsmål:
Hvordan skal styrken til Europas konkurranseevne finansieres? Og hvordan kan koordineringen mellom medlemslandene forbedres?
Med disse spørsmålene berører Mario Draghi de grunnleggende premissene for europeisk samarbeid i dag: Hvor mye makt EU skal ha til å bestemme over medlemslandene, og hva Kommisjonen skal kunne ta beslutninger om.
Men også hvordan EU skaffer sine midler – gjennom medlemslandenes nasjonale budsjetter eller ved å kunne kreve inn EU-skatter eller ta opp felleslån.
Det vil skape enorme politiske kamper hvis du går inn og berører politikken som Draghi kritiserer for å være ufokusert og nasjonalt orientert.
Rasmus Egmont Foss
Analytiker, Tenketanken Europa
– Det vil skape enorme politiske kamper hvis du går inn og berører politikken som Draghi kritiserer for å være ufokusert og nasjonalt orientert. Det kan for eksempel være landbrukspolitikken, fordi den også er en del av selve løftet som ble gitt til nye medlemsland, sier Rasmus Egmont Foss.
Derfor mener han at Mario Draghi har vært klok når han ikke har insistert på at han har alle svarene. Spesielt når det gjelder å finansiere Europas økonomiske utvikling.
– På pressekonferansen presenterte Draghi sin analyse av hva som trengs av investeringer for å løse problemet. Men han gjorde det også klart at selv om han selv mener at EU bør ta opp flere felleslån, er det ikke målet i seg selv, men bare et middel. Hvis europeiske politikere kan finne en annen vei, så kan de også, fortsetter Egmont Foss.
Ti viktige sektorer
Blant danske bedrifter og bransjeorganisasjoner har de gledet seg veldig til Mario Draghis rapport. Nå starter arbeidet med å lese rapporten og lære mer om de mange sektorspesifikke forslagene.
«Rapporten inneholder mange gode forslag som vi støtter fullt ut – for eksempel må elektrifiseringen av Europa turbolades», skriver direktøren for det danske handelskammeret, Brian Mikkelsen, i en kommentar.
Også i finanssektoren hører du mange gode toner:
– Det er et godt grunnlag for diskusjonene vi må ha om hvordan vi kan forbedre Europas konkurranseevne, sier Sinne Backs Conan, Europapolitisk direktør i Finans Danmark.
– Draghi gjennomgår 10 spesifikke sektorer som er viktige for Europa. Så ser han også på de underliggende betingelsene for sektorene, og det er her finansverdenen hører hjemme, fordi den er viktig for alle bransjer, sier hun. Det har lenge vært snakk om å forbedre kapitalmarkedet i Europa slik at finansieringen lettere kan flyte til gründere og bedrifter. Men dette er ennå ikke oppnådd.