Statsbygg vil spare milliarder på mindre lokaler: – 18 kvadratmeter er romslig 

Statsbygg ser for seg at det kan spares milliardbeløp på å stille strengere krav om arealutnyttelse etter hvert som statens leieavtaler skal fornyes. I dag har statlig ansatte i snitt 27,8 kvadratmeter til disposisjon. Det er riktignok ned fra 30 kvadratmeter per ansatt i 2019, men likevel langt unna den statlige arealnormen, som er 23 kvadratmeter.  

På leiemarkedet mener vi at har du 18 kvadratmeter, så har du det romslig

Jomar Talsnes Heggdal
Seniorrådgiver i Statsbygg

Selv jobber Statsbygg ut fra en målestokk som er enda strammere enn som så. 

– På leiemarkedet mener vi at har du 18 kvadratmeter, så har du det romslig, sa seniorrådgiver i Statsbygg Jomar Talsnes Heggdal da han presenterte de ferske tallene. 

Han presenterte et snitt på 18 kvadratmeter som et mål for statlige virksomheter – et mål som man med dagens takt vil nå først i 2050. 

– Det holder ikke å gjøre det vi gjør i dag, vi må gjøre mer. Alle må gjøre mer, sa Heggdal. 

Mener mindre areal gir bedre arbeidsplasser 

– Man snakker jo mye om hvor mye man kan spare, men fra et arbeidslivsperspektiv så tenker man jo at dette handler om åpne kontorlandskap, mer free seating og clean desk policy. Er det alltid like rosenrødt fra arbeidstakernes side? 

– Hvis man gjør dette riktig, involverer de ansatte og bruker tid på å finne ut av hva som er behovene, så kan det være det, sier Harald Nikolaisen til Altinget, og utdyper: 

– Det finnes helt sikkert eksempler på flytteprosesser som ikke har vært veldig bra. Men grunnen til at man kan spare både arealer og penger, er jo ikke at de ansatte får dårligere lokaler. Det er veldig mange i dag som sitter i lokaler som er for store, som ikke er hensiktsmessig i forhold til hvordan virksomheten i realiteten jobber, eller ønsker å jobbe. Det at vi effektiviserer bruken av arealet, bør bety bedre arbeidsplasser hvis man gjør det riktig. 

Det er ikke å sitte alene på cellekontor som er mest attraktivt i forhold til å sitte alene hjemme

Harald Nikolaisen
Administrerende direktør i Statsbygg

– Hvor mye betyr det at vi har en pandemi bak oss, og at vi da lærte oss å jobbe hjemmefra? 

– Det betyr mye, både fordi folk fikk øynene opp for potensialet, og så har det også betydd noe for bevisstheten om at det faktisk er viktig å få folk til å komme på jobb. Og da må lokalene være attraktive. 

Nikolaisen mener at det faktisk legger et press på arbeidsgiverne for å gjøre det sånn at de ansatte føler at de får noe mer igjen for å komme på jobb, enn de får ved å jobbe hjemmefra, eller jobbe andre steder. 

– Det er ikke det å sitte alene på et cellekontor i et for stort lokale som er det mest attraktive i forhold til det å sitte alene hjemme. Så du må ha andre typer lokaler, mer sosiale soner, mindre plass, mindre tomrom. Så jeg tror at det virker i begge retninger. 

23 kvadratmeter i regjeringskvartalet ikke lenger ambisiøst 

Samtidig som Statsbygg vil ha flest mulig statlige virksomheter ned til 18 kvadratmeter per ansatt, så bygger de selv store prosjekter, som det mye omtalte nye regjeringskvartalet, etter den etablerte standarden på 23 kvadratmeter.  

– Om målet er 18 kvadratmeter, så har Statsbygg selv en del svin på skogen? 

– Det er klart det her har skjedd en utvikling som går ganske fort. For noen av disse prosjektene er det ganske lang ledetid fra premiss og beslutning, og til det står ferdig. Så jeg tror mange opplever at de har flyttet inn i lokaler som de var redde for skulle bli for små, og så viser det seg at her har vi mye bedre plass enn vi hadde trodd, sier Nikolaisen. 

– Så 23 kvadratmeter hørtes trangere ut når man begynte på regjeringskvartalet enn det gjør nå? 

–  Den gangen var det nok det jeg oppfatter som litt ambisiøst og en ny måte å tenke på når man satte det som mål. Og det er klart at det er litt annerledes behov i et departement og regjeringsfellesskap enn det er i vanlige kommersielle kontorlokaler, understreker han. 

– Men snittet vårt på statlige arbeidsplasser ute i det kommersielle leiemarkedet er 18 kvadratmeter. Så i det perspektivet er jo ikke 23 i dag så ambisiøst. 

–  Hvor realistisk er målet om 18 kvadratmeter? En del av de største virksomhetene i areal er for eksempel politi, kriminalomsorg, universitetene, og andre som kanskje har spesielle behov ut over vanlige kontorplasser? 

Overalt er det muligheter for å både bruke arealene vi har bedre

Harald Nikolaisen
Administrerende direktør i Statsbygg

– Det er veldig viktig at dette ikke blir en sånn demagogisk debatt. Hovedpoenget må være at det skal være gode arbeidsplasser for den tjenesten som man skal produsere. Det er klart det er for eksempel noe helt annet å se på arealene i universitets- og høyskolesektoren som er studenter, forskning, akademikere, enn det er å diskutere kommersielle kontorarbeidsplasser. Men overalt er det muligheter for å både bruke arealene vi har bedre. 

– Er det noen sektorer som du opplever kanskje er litt mer konservative enn andre? 

– Ja, det er det. Den store forskjellen går, tror jeg, på hvor nært du er på en vanlig kontorarbeidsplass. Kompetansevirksomhet med høyt utdannede ansatte, som sitter i lokaler som ligner på det vanlige kommersielle markedet, de tilpasser seg den type lokaler. Mens de som har mer sånn særegne, historiske lokaler som de er vant til å jobbe med, og som ikke har noe sammenligningsgrunnlag, de blir veldig historie bundne.