Hull i vårt viktigste distriktspolitiske virkemiddel

Administrative problemer

Det sentrale poenget knytter seg til støtteordningens virkning: Regionale driftsstøtteordninger kompenserer generelt for permanente og/eller vesentlige regionale ulemper. Begrunnelsen for støtte bortfaller ikke som følge av at en støttemottaker er i økonomiske vanskeligheter. Dersom selve støtteordningen faller vekk som følge av at et foretak er i økonomisk knipe, kan dette i seg selv både forverre vanskelighetene og være det som fører til en konkurs, avvikling eller annen nedskalering av virksomheten.

Skal ordningen virke effektivt, bør vanlige markedsmekanismer avgjøre om foretak i støtteområdet klarer å overvinne vanskelighetene eller ikke. En eventuell avvikling bør ikke fremskyndes av at en støtteordning begrunnet i permanente regionale ulemper faller bort. I så fall vil reglene i seg selv gjøre foretak i slike regioner svært sårbare i tilfeller hvor deres sektor rammes av eksempelvis overkapasitet eller andre utfordringer, sammenlignet med deres konkurrenter. 

Tar man i bruk handlingsrommet, blir den differensierte arbeidsgiveravgiften en enklere og mer effektiv støtteordning.

Stig Eidissen
Førsteamanuensis II, UiT Norges arktiske universitet

Rent administrativt er det også et vanskelig avgrensningsspørsmål å definere hvilke foretak som er i økonomiske vanskeligheter, og akkurat når disse vanskelighetene anses å inntreffe. Norge har de senere år hatt en dialog med ESA, som har ført til en noe mer fleksibel definisjon som skal være lettere å praktisere. Dette løser vel likevel langt fra alle administrative problemer med ordningen.

Handlingsrommet må brukes

Det mest interessante er at statsstøtteregelverket faktisk tillater regional driftsstøtte til foretak i økonomiske vanskeligheter. Den såkalte gruppeunntaksforordningen åpner uttrykkelig for dette i artikkel 1 nr. 4 bokstav c. Det kan imidlertid fremstå som om hjemmelen ikke er tilstrekkelig vurdert av ESA og Norge i sin dialog om problemstillingen. Det er i hvert fall vanskelig å se hvorfor ikke hjemmelen skal kunne anvendes direkte av Norge. I 2018 gjorde Norge et lignende grep ved å gjeninnføre sektorene energi og transport i ordningen ved bruk av gruppeunntaksforordningen. En annen mulighet hadde vært at ESA kan bygge et revidert godkjenningsvedtak på en henvisning til denne.

Dersom foretak i økonomiske vanskeligheter fullt ut inkluderes i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, vil det både styrke virkningen av ordningen og gjøre den enklere å praktisere.

Gruppeunntaksforordningen skal nå revideres for neste periode for 2027 og fremover. Det er da viktig at Norge får videreført adgangen til regional driftsstøtte til foretak i økonomiske vanskeligheter. Tar man i bruk handlingsrommet, blir den differensierte arbeidsgiveravgiften en enklere og mer effektiv støtteordning. 

Stig Eidissen er Førsteamanuensis II ved UiT Norges arktiske universitet. Han deltok i utvalget oppnevnt av Utenriksdepartementet som evaluerte Norges erfaringer med EØS-avtalen i perioden 2012 – 2024. Han arbeider i det daglige som advokat i KS Kommunesektorens organisasjon. Han uttaler seg her ikke på vegne av KS.