Stat & Styring
Tage Pettersen svarer 
Kjersti StensengHar departementet utredet økonomiske konsekvenser for kommunene av endret tilskudd ved bosetting av personer med funksjonsnedsettelser?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva er begrunnelsen for den omfattende regelendring regjeringen har gjort for tilskudd for bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker og har departementet utredet hvordan dette slår ut økonomisk for kommuner og fylkeskommuner?
Støre-regjeringen har gjennom IMDi foretatt en omfattende regelendring for ekstratilskudd til sårbare flyktninger (funksjonsnedsatte/atferdsvansker). Endringen ble først kommunisert i mars, men har tilbakevirkende kraft fra 1. januar i år.
Trondheim kommune alene rapporterer om en uforutsett merkostnad på 17,5 millioner kroner i 2026. Fordi regjeringen kutter støtten til norskopplæring og tolk for denne gruppen uten å kompensere kommunene, varsler Trondheim nå at dette kan kreve nedbemanning.
De mest sårbare flyktningene mister tilrettelagte tilbud, og kommunenes vilje til å bosette denne gruppen undergraves totalt.
Dette er nok et eksempel på hvordan Støre-regjeringen skyver regningen over på lokalpolitikerne. Informasjonen kom midt i løpende tilskuddsperioder, uten overgangsordninger. Det er et brudd på prinsippet om at staten skal fullfinansiere oppgaver de pålegger kommunene.
Regjeringen varslet omlegging av tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker i statsbudsjettet for 2026. Tilskuddet er rettet mot kommuner som bosetter flyktninger med betydelige hjelpebehov og forvaltes av IMDi. Formålet med omleggingen er å gjøre ordningen mer forutsigbar for kommunene, redusere saksbehandlingstid og sikre likebehandling. Endringsforslagene ble forelagt KS for innspill sommeren 2025.
KS og flere kommuner har over tid meldt at tilskuddsordningen ble opplevd som lite forutsigbar, og at det var krevende å innhente nødvendig informasjon. For å adressere disse utfordringene, ble krav om helsefaglig dokumentasjon erstattet med enkeltvedtak for kommunale tiltak og tjenester. Endringen i dokumentasjonskrav gir økt forutsigbarhet for kommunene gjennom at de er kjent med hvem som er i målgruppen for tilskudd, og forenkler også søknadsprosessen. Omleggingen innebærer også at kommunene ikke må innhente særskilt dokumentasjon, noe som reduserer belastningen på helsevesenet i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.
Kommunale tiltak og tjenester som krever enkeltvedtak, representerer i stor grad ekstrautgiftene kommunene har ved bosetting av flyktninger med betydelige hjelpebehov. Enkelte tiltak som tidligere ble finansiert over ordningen, vil likevel falle utenfor etter omleggingen. Disse tiltakene utgjør, relativt sett, mindre beløp og skal dekkes av integreringstilskuddet.
Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker, utbetales basert på dokumenterte behov og består av to deler, tilskudd I og tilskudd II. Tilskudd I er et engangstilskudd, mens tilskudd II kan utbetales i inntil fem år. Flyktninger bosatt fra UDIs særskilte botilbud, kan utløse tilskudd II i inntil ti år. Før omleggingen mottok kommunene hele tilskuddssatsen for tilskudd I, selv om de dokumenterte kostnadene var lavere. Etter omleggingen får kommunene kun tilskudd for de faktiske kostnadene, opp til satsen for tilskudd I.
Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker, har verken tidligere eller nå omfattet utgifter til opplæring i norsk. Kommunene mottar egne tilskudd til dette formålet.
Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til raskere bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker, og tilskuddet dekker de ekstraordinære kommunale utgifter som følger av bosetting av flyktninger med betydelige hjelpebehov.
