Stat & Styring
Marius Arion Nilsen svarer 
Marianne Sivertsen NæssHvilket løp har regjeringen kjørt mot ESA i arbeidet endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden avklare hvilket løp regjeringen har kjørt mot ESA i arbeidet endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, hvilken møter og dialog det har vært - gjerne med tidfesting , og hva ESAs respons har vært på regjeringens initiativer og innspill underveis?
Flere aktører som har gitt høringsinnspill, både skriftlig og muntlig til Prop. 84 L (2025-2026)
Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, viser til at det fremstår som om regjeringen i liten grad har ivaretatt prinsippene om at norsk maritim næring skal være internasjonalt konkurransedyktig, at norsk maritim næring i det minste ikke skal komme dårligere ut enn andre flagg, samt at regjeringen virker å i liten grad ha utfordret handlingsrommet mot ESA. Ifølge høringsinnspill, fremstår det som om regjeringen i liten eller ingen grad har konferert med ESA og utforsket handlingsrommet. Det er interessant å høre hva regjeringen rent faktisk har gjort her.
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er det viktigste politiske virkemiddelet vi har for å bevare norsk maritim kompetanse. Norsk maritim næring er betydelig i internasjonal sammenheng, og sjøfolkenes kompetanse er en hjørnestein i næringen. Det er i 2026 bevilget i underkant av 2,5 mrd. kroner til tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.
Regjeringen har foreslått endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs. Endringene foreslås i forbindelse med notifiseringen av ordningen til Eftas Overvåkingsorgan (ESA). I Prop. 84 L foreslår regjeringen nødvendige endringer for å bringe ordningen i samsvar med EU-kommisjonens praksis for godkjenning av støtte til sysselsetting av sjøfolk i EU/EØS. EU-kommisjonens vedtakspraksis vektlegger at støtteordningene må være tilgjengelig for alle skip innenfor EU/EØS-området. I regjeringens lovproposisjon foreslås det derfor å gjøre lovens virkeområde registernøytralt. Hvilke registre som omfattes, fastsettes videre i forskrift. Jeg vil understreke at regjeringens hovedanliggende i saken er å videreføre tilskuddsordningen for en ny periode. Uten disse endringene, risikerer vi å stå uten en ordning. En ordning som ikke er godkjent av ESA, vil regnes som ulovlig statsstøtte.
Gjennom hele prosessen har departementet hatt løpende dialog med ESA. Denne dialogen er ikke avsluttet. Det aktive arbeidet pågår fortsatt. Regjeringen er opptatt av at ordningen skal ivareta vesentlig norsk tilknytning innenfor EØS-avtalens handlingsrom. Partene i næringen ble informert om endringene 27. november 2025. I den videre dialogen med ESA ble det godkjent en ettårig forlengelse av dagens ordning med varighet til 1. mars 2027. Forlengelsen ble gitt under forutsetning om at ordningen gjøres tilgjengelig for EU/EØS-registre innen godkjenningens utløp.
Departementet fastholdt i utgangspunktet et tydelig ønske om å beholde ordningen «slik den er», det vil si med krav om norske skipsregistre. I dialogen med ESA ble det likevel klargjort for departementet at EUs praksis begrenser muligheten for å beholde en ordning forbeholdt NOR og NIS. Om Norge fikk beholde dagens ordning med nasjonale flaggkrav, ville det innebære en særbehandling av Norge sammenlignet med EU/EØS-land underlagt Kommisjonens krav om registernøytralitet. Lovforslaget fremmes derfor nå, slik at tilskuddsordningen – vårt viktigste politiske virkemiddel for å beholde maritim kompetanse – kan videreføres.
Flere av høringsinnspillene i høringsrunden uttrykker bekymring for at endringene vil gi konsekvenser for norske sjøfolk og skip under norsk flagg. Regjeringen har derfor blant annet nedsatt en arbeidsgruppe som skal jobbe med den nærmere utformingen av forskriften til ordningen. Dialogen med ESA og arbeidet med ordningen er ikke avsluttet. Departementet vil arbeide videre med utformingen av ordningen innenfor EØS-avtalens rammer, og det skal fortsatt kreves vesentlig norsk tilknytning.
