Stat & Styring
Sunniva Holmås Eidsvoll svarer 
Kari Nessa NordtunHvordan vil kunnskapsministeren sikre at kommuner og fylkeskommuner ikke begrenser ansatte i skolen sin ytringsfrihet?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva vil Kunnskapsministeren gjøre for å sørge for at kommuner og fylkeskommuner ikke har regler, retningslinjer eller andre anbefalinger som begrenser ansatte i skolen sin ytringsfrihet?
Bladet Utdanning har i samarbeid med Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse om ytringsfrihet blant lærere i skoler og barnehager.
Den viser at:
8 av 10 lærere føler seg ikke fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass.
5 av 10 føler seg ikke fri til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål.
6 av 10 mener de ikke kan uttale seg offentlig uten å risikere negative reaksjoner.
Helt konkret viser resultatene blant annet dette: På spørsmålet “Kjenner du til om det er retningslinjer på din arbeidsplass for hvem som har lov til å uttale seg offentlig om barnehagen/skolen?” Svarer 42,6% “Ja” og på spørsmålet “Opplever du at din arbeidsgiver støtter at ansatte deltar i offentlig debatt?” svarer bare 16,1% “Ja” mens så mye som 42,1% svarer “Nei”.
Dette er alvorlige tall for demokratiet og ytringsfriheten. Vi trenger lærere som engasjerer seg for å få en opplyst debatt om skolepolitikk, og det er dypt problematisk dersom kommuner og fylkeskommuner har regler eller retningslinjer som begrenser lærere eller andre ansatte i skolens ytringsfrihet.
Lærere skal ha den samme ytringsfriheten og muligheten til å ta opp kritiske forhold, både internt og eksternt, og til å engasjere seg i politikk og samfunnsspørsmål – som alle andre yrkesgrupper. Derfor må undersøkelser, slik som denne fra bladet Utdanning, tas på alvor.
Ingen ansatte skal oppleve større begrensninger på ytringsfriheten enn det som er nødvendig. Et eksempel på en nødvendig begrensning er omtale av taushetsbelagte opplysninger.
Det er et arbeidsgiveransvar å sørge for at ansatte opplever ytringsfrihet på arbeidsplassen og at eventuelle retningslinjer ikke unødig begrenser ytringsfriheten til lærerne. Regjeringen har tatt grep for å støtte arbeidstakere og arbeidsgivere på dette området. Regjeringen lanserte i fjor en nasjonal strategi for et åpent og opplyst offentlig ordskifte. Organisasjonene i arbeidslivet har også egne initiativer for å støtte sine medlemmer i arbeidet, gjennom blant annet en egen veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet (utgitt i februar 2026 av LO og NHO i samarbeid med Norges institusjon for menneskerettigheter). Dette mener jeg er viktige grep som kan bidra til en bedre forståelse av rammene for ansattes ytringsfrihet og bidra til en bedre ytringskultur.
Som kunnskapsminister er jeg opptatt av å legge til rette for et godt ytringsklima for lærere på skolen. I den nye opplæringsloven har vi tydeliggjort at kritiske ytringer, kontroversielle standpunkt, uenigheter og konflikter ikke nødvendigvis er en krenkelse i undervisningen. Skolen har et ansvar for å lære elever å tenke kritisk, akseptere og respektere andres meninger og overbevisninger. Vi har også gjort det tydelig at lærere alltid skal ha rett til å uttale seg og gi sin versjon når de blir beskyldt for å ha krenket en elev.
Jeg er også opptatt av at lærere bidrar i den offentlige debatten om skolen. Vi må ha takhøyde i norsk skole for å få til nødvendige endringer. Jeg opplever heldigvis at veldig mange lærere engasjerer seg i debatten om norsk skole, både i sosiale medier og gjennom tradisjonelle medier. Det er helt avgjørende for god utvikling av norsk skole at lærere deltar aktivt i den offentlige debatten. Jeg har også vært opptatt av å skape økt debatt om skolen før endelige beslutninger fattes, noe som blant annet har kommet tydelig til uttrykk i forbindelse med arbeidet med endringer i ansattes adgang til å gripe inn fysisk mot elever, endringer i struktur og innhold i skolehverdagen på de første skoletrinnene og veiledende innholdslister til fag i grunnskolen.
