Stat & Styring
Joel Ystebø svarer 
Kari Nessa NordtunHvordan vil regjeringen sikre at lærere trygt kan delta i offentlig debatt uten frykt for sanksjoner?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan vurderer statsråden situasjonen for læreres ytringsfrihet i lys av disse funnene, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen iverksette for å sikre at lærere trygt kan delta i offentlig debatt, både om egen arbeidshverdag og om politikk og samfunn, uten frykt for sanksjoner eller andre negative konsekvenser?
En fersk undersøkelse omtalt i Utdanningsnytt, gjennomført i samarbeid med Utdanningsforbundet, tegner et alvorlig bilde av læreres ytringsfrihet i Norge. Undersøkelsen viser blant annet at 8 av 10 lærere ikke opplever seg frie til å uttale seg om forhold på egen arbeidsplass, halvparten oppgir at de heller ikke føler seg frie til å delta i debatt om politikk og samfunnsspørsmål, og 6 av 10 frykter negative reaksjoner dersom de ytrer seg offentlig .
Dette tyder på en utbredt fryktkultur som kan svekke både den offentlige samtalen og kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling i skolen. Lærere besitter unik erfaring fra arbeid med barn og unge, og det er et demokratisk problem dersom deres stemmer ikke kommer frem – ikke bare om egen arbeidssituasjon, men også i bredere samfunnsdebatter.
Lærere skal ha den samme ytringsfriheten og muligheten til å ta opp kritiske forhold, både internt og eksternt, og til å engasjere seg i politikk og samfunnsspørsmål – som alle andre yrkesgrupper. Derfor må undersøkelser, slik som denne fra bladet Utdanning, tas på alvor.
Ingen ansatte skal oppleve større begrensninger på ytringsfriheten enn det som er nødvendig. Et eksempel på en nødvendig begrensning er omtale av taushetsbelagte opplysninger.
Det er et arbeidsgiveransvar å sørge for at ansatte opplever ytringsfrihet på arbeidsplassen, og at eventuelle retningslinjer ikke unødig begrenser ytringsfriheten til lærerne. Regjeringen har tatt grep for å støtte arbeidstakere og arbeidsgivere på dette området. Regjeringen lanserte i fjor en nasjonal strategi for et åpent og opplyst offentlig ordskifte. Organisasjonene i arbeidslivet også har egne initiativer for å støtte sine medlemmer i arbeidet, gjennom blant annet en egen veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet (utgitt i februar 2026 av LO og NHO i samarbeid med Norges institusjon for menneskerettigheter). Dette mener jeg er viktige grep som kan bidra til en bedre forståelse av rammene for ansattes ytringsfrihet og bidra til en bedre ytringskultur.
Som kunnskapsminister er jeg opptatt av å legge til rette for et godt ytringsklima for lærere på skolen. I den nye opplæringsloven har vi tydeliggjort at kritiske ytringer, kontroversielle standpunkt, uenigheter og konflikter ikke nødvendigvis er en krenkelse i undervisningen. Skolen har et ansvar for å lære elever å tenke kritisk, akseptere og respektere andres meninger og overbevisninger. Vi har også gjort det tydelig at en lærer alltid skal ha rett til å uttale seg og gi sin versjon når de blir beskyldt for å krenke en elev.
Jeg er også opptatt av at lærere bidrar i den offentlige debatten om skolen. Vi må ha takhøyde i norsk skole for få til nødvendige endringer. Jeg opplever heldigvis at veldig mange lærere engasjerer seg i debatten om norsk skole, både i sosiale medier og gjennom tradisjonelle medier. Det er helt avgjørende for god utvikling av norsk skole at lærere deltar aktivt i den offentlige debatten. Jeg har også vært opptatt av å skape økt debatt om skolen før endelige beslutninger fattes, noe som blant annet har kommet tydelig til uttrykk i forbindelse med arbeidet med endringer i ansattes adgang til å gripe inn fysisk mot elever, endringer i struktur og innhold i skolehverdagen på de første skoletrinnene og veiledende innholdslister til fag i grunnskolen.
For øvrig viser jeg til at stortingsrepresentant Sunniva Holmås Eidsvoll har stilt tilsvarende spørsmål om samme tema, se svar 4. mai på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2544 (2025-2026).
